Esekiel 37:3
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knoklene få liv? Jeg svarte: Å, Herren Gud, du vet det.
Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, du vet det.
Så sa han til meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende igjen?' Jeg svarte: 'Herre Gud, det vet bare du selv.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse knokler bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og Han sa til meg, Menneskesønn, kan disse knoklene leve? Og jeg svarte, Å Herre Gud, du vet det.
Han spurte meg: 'Menneskesønn, kan disse beina bli levende?' Jeg svarte: 'Herre, Herre, du vet det.'
Og Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beinene bli levende? Og jeg svarte: Herre Gud, Du vet det.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, kan disse beina få liv?» Og jeg svarte: «Herre Gud, du vet det.»
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: O Herre Gud, du vet det.
Han sa til meg: "Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen?" Jeg svarte: "Herre Gud, du vet det."
He said to me, 'Son of man, can these bones live?' I answered, 'Sovereign Lord, You alone know.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Å, suverene Herre, du vet det.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! mon disse Been kunne blive levende? og jeg sagde: Herre Herre! du veed det.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Og jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
And he said to me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, you know.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Herre Gud, du vet.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, kan disse benene bli levende?' Jeg svarte: 'Å, Herre Gud, du vet det.'
Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse beina bli levende? Jeg svarte: Å, Herre Gud, du vet det.
Og han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Herre Gud, det er du som vet det.
Then sayde he vnto me: Thou sonne of man: thinkest thou these bones maye lyue agayne? I answered: O LORDE God, thou knowest.
And he sayde vnto me, Sonne of man, can these bones liue? And I answered, O Lorde God, thou knowest.
Then saide he vnto me: Thou sonne of man, thinkest thou these bones may liue againe? I aunswered, O Lorde God, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord GOD, thou knowest.
He said to me, Son of man, can these bones live? I answered, Lord Yahweh, you know.
And He saith unto me, `Son of man, do these bones live?' And I say, `O Lord Jehovah, Thou -- Thou hast known.'
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said unto me, Son of man, can these bones live? And I answered, O Lord Jehovah, thou knowest.
And he said to me, Son of man, is it possible for these bones to come to life? And I made answer, and said, It is for you to say, O Lord.
He said to me, Son of man, can these bones live? I answered, Lord Yahweh, you know.
He said to me,“Son of man, can these bones live?” I said to him,“Sovereign LORD, you know.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve.
6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere ånd, og dere skal leve. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
7Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, lød det en lyd, og se, det ble en rasling. Knoklene kom nærmere hverandre, knokkel til knokkel.
8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, kjøtt vokste, og hud la seg over dem. Men det var ikke ånd i dem.
9Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de får liv!
10Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og reiste seg og stilte seg opp på føttene, en svært stor hær.
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
12Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. Jeg fører dere til Israels land.
13Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene.
14Jeg gir min ånd i dere, og dere skal leve. Jeg lar dere få bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre.
1Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.
4Derfor, profeter mot dem; profeter, menneskesønn!
5Herrens ånd kom over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus, og det som stiger opp fra deres ånd, det kjenner jeg.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
2Da kom Herrens ord til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg:
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
1Og Herrens ord kom til meg:
23Og Herrens ord kom til meg:
6Han sa til meg: Har du sett, menneske? Så førte han meg og brakte meg tilbake til elvebredden.
14Da kom Herrens ord til meg og sa:
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
11Herrens ord kom til meg:
21Herrens ord kom til meg:
4Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus.
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg:
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Og du, menneskesønn, tal profetisk mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
1Og Herrens ord kom til meg:
13Han sa til meg: Forstår du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
26Herrens ord kom til meg:
8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.
1Herrens ord kom til meg:
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: Forstår du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.