Esekiel 37:2

Norsk lingvistic Aug 2025

Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 141:7 : 7 Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.
  • Esek 37:11 : 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
  • 5 Mos 11:30 : 30 Er de ikke på den andre siden av Jordan, langs veien der solen går ned, i kanaanittenes land i Arabadalen, rett imot Gilgal, ved terebintene ved More?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

  • 82%

    3Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det.

    4Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord!

    5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve.

    6Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere ånd, og dere skal leve. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

    7Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, lød det en lyd, og se, det ble en rasling. Knoklene kom nærmere hverandre, knokkel til knokkel.

    8Jeg så, og se: Det kom sener på dem, kjøtt vokste, og hud la seg over dem. Men det var ikke ånd i dem.

    9Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de får liv!

    10Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og reiste seg og stilte seg opp på føttene, en svært stor hær.

    11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.

    12Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. Jeg fører dere til Israels land.

  • 76%

    6Han sa til meg: Har du sett, menneske? Så førte han meg og brakte meg tilbake til elvebredden.

    7Da jeg kom tilbake, så jeg at det sto svært mange trær langs elvebredden, på begge sider.

  • 74%

    1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

    2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.

    3Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten.

    4Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus.

  • 74%

    14Jeg gir min ånd i dere, og dere skal leve. Jeg lar dere få bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.

    15Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: «Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.»

  • 73%

    1Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.

    2Da kom Ånden inn i meg mens han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.

  • 15Når noen som ferdes gjennom landet, ser et menneskebein, skal han sette opp et merke ved det, til graverne har begravd det i Hamon-Gog-dalen.

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 34Den ødelagte jorden skal bli dyrket i stedet for å ligge øde, for øynene på alle som går forbi.

  • 9Jeg så, og se: En hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

  • 4derfor, fjell i Israel, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene, til de øde ødemarkene og de forlatte byene, som ble til rov og hån for resten av folkene rundt omkring:

  • 71%

    1Og Herrens ord kom til meg:

    2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, tal mot sør og profeter mot skogen i Negev.

  • 16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:

  • 4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.

  • 2Da kom Herrens ord til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 71%

    1Herrens ord kom til meg, og det lød:

    2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.

  • 16Han sa: «Så sier Herren: Grav grøfter i denne dalen, grøft ved grøft.

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 21Herrens ord kom til meg:

  • 14Da kom Herrens ord til meg og sa:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 17Herrens ord kom til meg, og det lød:

  • 9Han sa: Gå inn og se de onde avskyelighetene som de gjør her.

  • 17Herrens ord kom til meg:

  • 7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.

  • 70%

    11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.

    12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"

  • 1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:

  • 1Herrens ord kom til meg:

  • 4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.

  • 1Herrens ord kom til meg: