Esekiel 18:3
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke mer bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger ha grunn til å bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke bruke dette ordtaket i Israel mer.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Sannelig, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger få anledning til å bruke dette ordspråket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As I live, declares the Sovereign Lord, you will no longer use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere aldri mer bruke dette ordtaket i Israel.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, det skal ikke skee iblandt eder ydermere, at dette Ordsprog skal bruges i Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
As I live, says the Lord GOD, you shall no longer have occasion to use this proverb in Israel.
As I live, saith the Lord GOD, ye shall not have occasion any more to use this proverb in Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke ha anledning til å bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
As truly as I lyue, saieth ye LORDE God, ye shal vse this byworde nomore in Israel.
As I liue, sayth the Lord God, ye shall vse this prouerbe no more in Israel.
As truely as I liue saith the Lorde God, ye shall vse this byworde no more in Israel.
[As] I live, saith the Lord GOD, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Ye have no more the use of this simile in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have `occasion' any more to use this proverb in Israel.
As I live, saith the Lord Jehovah, ye shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
By my life, says the Lord, you will no longer have this saying in Israel.
As I live, says the Lord Yahweh, you shall not have [occasion] any more to use this proverb in Israel.
“As surely as I live, declares the Sovereign LORD, you will not quote this proverb in Israel anymore!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Hva er det med dere at dere bruker dette ordtaket i Israels land: «Fedrene spiser sure druer, og tennene til barna blir dårlige»?
21Herrens ord kom til meg:
22Menneskesønn, hva er dette ordtaket dere har i Israels land: «Dagene drar ut, og alle syner blir til intet»?
23Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på dette ordtaket; de skal ikke lenger bruke det i Israel. Men tal til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.
24For det skal ikke lenger finnes falske syner eller smigrende spådom i Israels hus.
25For jeg, Herren, taler. Det ord jeg taler, det blir gjort; det blir ikke lenger utsatt. Ja, i deres dager, du trassige hus, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Gud.
14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.
29I de dagene skal de ikke lenger si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blir sette på kant.
30Nei, hver skal dø for sin egen synd. Hver som eter sure druer, hans tenner blir sette på kant.
4Se, alle mennesker er mine, både far og sønn, de er mine. Den som synder, skal dø.
12Jeg vil la mennesker gå over dere, mitt folk Israel; de skal ta dere i eie. Du skal være til arv for dem, og du skal ikke mer gjøre dem barnløse.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om deg: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker og ikke mer gjøre ditt folk barnløst, sier Herren Gud.
15Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
19Men dere sier: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» – Sønnen har jo gjort rett og rettferd, han har holdt alle mine forskrifter og gjort etter dem; han skal sannelig leve.
20Den som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferd skal være over ham, og den urettferdiges ondskap skal være over ham.
30Derfor vil jeg dømme hver og en etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så skyld ikke blir dere til snublestein.
31Kast fra dere alle overtredelsene deres som dere har brutt med, og gjør dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32For jeg har ikke behag i at noen dør, sier Herren Gud. Vend om og lev!
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?
31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
28«Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN: Slik dere har sagt i min hørsel, slik vil jeg gjøre med dere.»
23Derfor skal dere ikke lenger se falske syner og ikke mer drive spådom. Jeg vil berge mitt folk ut av deres hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
28Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.
16Det skal ikke lenger være for Israels hus en tillit som minner om skyld når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
10Og du, menneskesønn, si til Israels hus: Slik har dere sagt: «Våre lovbrudd og våre synder er over oss, og på grunn av dem tæres vi bort. Hvordan kan vi da leve?»
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke behag i den urettferdiges død, men i at den urettferdige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
36Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
19Derfor, så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, min ed som han foraktet, og min pakt som han brøt, vil jeg la komme over hans hode.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Da kom Herrens ord til meg:
23Skulle jeg ha lyst til den urettferdiges død? sier Herren Gud. Er det ikke heller at han vender om fra sine veier og får leve?
48Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sodom, din søster, hun og hennes døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.
19Dere vanhelliger meg hos mitt folk for håndfuller bygg og for biter av brød, når dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved deres løgner til mitt folk, som lytter til løgn.
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg og lev!
11Herrens ord kom til meg:
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, med sterk hånd og utstrakt arm og med utøst vrede vil jeg være konge over dere.
14Dette ble åpenbart i mine ører fra Herren, Allhærs Gud: Sannelig, denne skylden skal ikke bli sonet for dere før dere dør, sier Herren, Allhærs Gud.
16Fedre skal ikke dømmes til døden for sine sønner, og sønner skal ikke dømmes til døden for sine fedre. Hver skal dø for sin egen synd.
17han holder sin hånd tilbake fra den fattige, tar ikke rente og åger, gjør etter mine lover og følger mine forskrifter. Han skal ikke dø for sin fars misgjerning; han skal sannelig leve.
5Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve.
16Og nå, hør Herrens ord: Du sier: 'Du skal ikke profetere mot Israel, og du skal ikke tale mot Isaks hus.'