Esekiel 20:36

Norsk lingvistic Aug 2025

Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i Egypts ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 11:1-9 : 1 Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg. 3 Stedet fikk navnet Tabera, fordi en ild fra Herren hadde brent blant dem. 4 Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? 5 Vi minnes fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene, melonene, purren, løken og hvitløken. 6 Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna. 7 Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium. 8 Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake. 9 Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den. 10 Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne. 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre? 13 Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise! 14 Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg. 15 Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød. 16 Da sa Herren til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn. Før dem til telthelligdommen, og de skal stille seg der sammen med deg. 17 Så vil jeg stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke skal bære den alene. 18 Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise. 19 Ikke bare én dag skal dere spise, og ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager og ikke tjue dager, 20 men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt? 21 Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned! 22 Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem? 23 Da sa Herren til Moses: Er Herrens hånd for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke. 24 Så gikk Moses ut og sa til folket Herrens ord. Han samlet sytti menn av folkets eldste og stilte dem rundt teltet. 25 Herren steg ned i skyen og talte til ham. Han tok av Ånden som var over ham, og la den på de sytti eldste. Da Ånden kom over dem, profeterte de; siden gjorde de det ikke mer. 26 Men to menn ble igjen i leiren; den ene het Eldad og den andre Medad. Ånden kom over dem. De hørte med blant de oppskrevne, men de hadde ikke gått ut til teltet; de profeterte i leiren. 27 En ung mann løp av sted og fortalte det til Moses: Eldad og Medad profeterer i leiren! 28 Da tok Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom, til orde og sa: Min herre Moses, forby dem! 29 Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid hele Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem! 30 Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste. 31 Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken. 32 Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren. 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag. 34 Stedet fikk navnet Kibrot-Hattaava, for der begravde de folket som hadde gitt etter for begjæret. 35 Fra Kibrot-Hattaava brøt folket opp til Haserot, og de ble i Haserot.
  • 1 Kor 10:5-9 : 5 Likevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; de ble slått ned i ørkenen. 6 Dette hendte som forbilder for oss, for at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde; og på én dag falt tjuetre tusen. 9 La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger. 10 Murr heller ikke, slik også noen av dem gjorde, og de ble ødelagt av ødeleggeren.
  • Esek 20:13 : 13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
  • Esek 20:21 : 21 Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.
  • 2 Mos 32:7-9 : 7 Da sa Herren til Moses: «Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.» 8 De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!» 9 Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.» 10 Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.» 11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?» 12 Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare. 13 Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.» 14 Da angret Herren det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot sitt folk. 15 Så snudde Moses og gikk ned fra fjellet med de to tavlene med vitnesbyrdet i hendene. Tavlene var skrevet på begge sider; både på den ene og på den andre siden var de skrevet. 16 Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene. 17 Da Josva hørte larmen fra folket som ropte, sa han til Moses: «Det er krigslyd i leiren.» 18 Men han sa: «Det er ikke lyden av dem som roper seier, og ikke lyden av dem som roper nederlag; lyden av sang er det jeg hører.» 19 Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 20 Han tok kalven som de hadde laget, brente den opp i ilden, malte den til det var fint støv, strødde det på vannet og tvang israelittene til å drikke det. 21 Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?» 22 Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.» 23 De sa til meg: «Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.» 24 Da sa jeg til dem: «Hvem har gull?» De tok det av seg og ga det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut. 25 Da Moses så at folket var blitt ustyrlig – for Aron hadde latt dem bli ustyrlige, til spott for sine motstandere – 26 stilte Moses seg i porten til leiren og sa: «Hvem er for Herren? Kom til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg om ham. 27 Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Hver mann spenne sverdet ved hoften! Gå fram og tilbake fra port til port i leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nærmeste.» 28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt. Den dagen falt det av folket omkring tre tusen mann. 29 Da sa Moses: «I dag har dere viet dere til Herren, hver mot sin sønn og sin bror, for at han i dag skal gi dere velsignelse.» 30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.» 31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd. De har laget seg en gud av gull.» 32 Men nå: Vil du tilgi deres synd? Hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.» 33 Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.» 34 Og nå: Gå og før folket dit jeg har sagt deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men når jeg gjør opp, vil jeg straffe dem for deres synd.» 35 Så slo Herren folket med en plage fordi de hadde laget kalven, den som Aron hadde laget.
  • 4 Mos 14:1-9 : 1 Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!» 3 Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.» 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet ut landet, rev klærne sine. 7 De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.» 8 «Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.» 9 «Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!» 10 Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene. 11 HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?» 12 «Jeg vil slå dem med pest og drive dem bort; deg vil jeg gjøre til et større og sterkere folk enn dem.» 13 Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.» 14 «De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.» 15 «Dersom du dreper dette folket som én mann, vil de folkene som har hørt ryktet om deg, si: 16 ‘Fordi HERREN ikke maktet å føre dette folket inn i det landet som han med ed hadde lovet dem, drepte han dem i ørkenen.’» 17 «Men la nå min Herres kraft vise seg stor, slik du har sagt: 18 ‘HERREN er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og opprør, men den skyldige lar han ikke bli ustraffet; han lar fedrenes skyld komme over barna, både i tredje og i fjerde slektsledd.’ 19 «Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.» 20 Da sa HERREN: «Jeg tilgir som du har sagt.» 21 «Men, så sant jeg lever, skal hele jorden fylles av HERRENS herlighet, 22 for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst, 23 de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.» 24 «Men min tjener Kaleb – fordi det var en annen ånd i ham, og han helhjertet fulgte meg – ham vil jeg føre inn i landet han kom inn i, og hans etterkommere skal ta det i eie.» 25 «Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen. I morgen skal dere vende om og bryte opp mot ørkenen, veien til Sivsjøen.» 26 HERREN talte til Moses og Aron og sa: 27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.» 28 «Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN: Slik dere har sagt i min hørsel, slik vil jeg gjøre med dere.» 29 «I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.» 30 «Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.» 31 «Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.» 32 «Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.» 33 «Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.» 34 «Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.» 35 «Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.» 36 De mennene som Moses hadde sendt for å speide i landet, kom tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å spre et ondt rykte om landet. 37 Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN. 38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, ble i live av de mennene som hadde gått for å speide i landet. 39 Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært. 40 Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.» 41 Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.» 42 «Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.» 43 «For amalekittene og kanaaneerne er der foran dere, og dere vil falle for sverdet. Fordi dere har vendt dere bort fra HERREN, vil HERREN ikke være med dere.» 44 Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren. 45 Da kom amalekittene og kanaaneerne som bodde i fjellet, ned og slo dem og jaget dem helt til Horma.
  • 4 Mos 16:1-9 : 1 Kora, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, tok med seg Datan og Abiram, sønnene til Eliab, og On, sønn av Pelet, av Rubens sønner. 2 De reiste seg mot Moses sammen med 250 menn av Israels menighet, ledere i menigheten, kalt til rådsmøtet, aktede menn. 3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Nok nå! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling? 4 Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt. 5 Han sa til Kora og hele hans flokk: I morgen skal Herren gjøre kjent hvem som tilhører ham, og hvem som er den hellige; ham lar han tre fram for seg. Den han velger, lar han komme nær seg. 6 Dette skal dere gjøre: Ta dere røkelseskar, Kora og hele flokken hans. 7 Legg ild i dem og ha røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen som Herren velger, han er den hellige. Nok nå, Levis sønner! 8 Moses sa til Kora: Hør nå, Levis sønner! 9 Er det for lite for dere at Israels Gud har skilt dere ut fra Israels menighet og latt dere komme nær ham for å gjøre tjeneste ved Herrens telthelligdom og stå foran menigheten for å tjene den? 10 Han lot deg, sammen med alle dine brødre, Levis sønner, komme nær; og nå vil dere også ha prestedømmet! 11 Det er derfor du og hele din flokk har samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham? 12 Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke! 13 Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss? 14 Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke! 15 Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem. 16 Moses sa til Kora: Du og hele din flokk, still dere fram for Herren i morgen, du og de og Aron. 17 Ta hver mann sitt røkelseskar, legg røkelse på dem og bær dem fram for Herren, hver sitt røkelseskar, to hundre og femti røkelseskar; også du og Aron, hver sitt røkelseskar. 18 Da tok de hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på. Så stilte de seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet, også Moses og Aron. 19 Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten. 20 Herren talte til Moses og Aron og sa: 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk. 22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten? 23 Herren talte til Moses og sa: 24 Si til menigheten: Gå bort fra boligene til Kora, Datan og Abiram! 25 Så reiste Moses seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte etter ham. 26 Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder. 27 Da trakk de seg bort fra Koras, Datans og Abirams bolig på alle kanter. Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små. 28 Moses sa: Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at jeg ikke handler av eget hode. 29 Dersom disse dør slik alle mennesker dør, og samme skjebne som alle mennesker rammer dem, da har ikke Herren sendt meg. 30 Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren. 31 Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem. 32 Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom. 33 De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen. 34 Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også! 35 Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
  • 4 Mos 25:1-9 : 1 Mens Israel oppholdt seg i Sjittim, begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 De innbød folket til offermåltidene for gudene sine. Folket spiste og bøyde seg for gudene deres. 3 Så knyttet Israel seg til Baal-Peor, og Herrens vrede flammet opp mot Israel. 4 Herren sa til Moses: Ta alle lederne for folket og heng dem opp for Herren i fullt dagslys, så skal Herrens brennende vrede vende seg bort fra Israel. 5 Da sa Moses til Israels dommere: Hver av dere skal drepe de mennene hos dere som har sluttet seg til Baal-Peor. 6 Da kom det, se, en mann av Israels barn og førte en midjanittisk kvinne fram for brødrene sine, for øynene på Moses og hele Israels menighet, mens de gråt ved inngangen til møteteltet. 7 Da Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, fikk se det, reiste han seg fra menigheten og tok et spyd i hånden. 8 Han fulgte etter den israelittiske mannen inn i kammeret og gjennomboret dem begge – den israelittiske mannen og kvinnen – gjennom hennes buk. Da stanset plagen blant israelittene. 9 De som døde i plagen, var tjuefire tusen. 10 Herren talte til Moses og sa: 11 Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, presten, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han var nidkjær med min nidkjærhet midt iblant dem, så jeg ikke gjorde ende på israelittene i min nidkjærhet. 12 Derfor skal du si: Se, jeg gir ham min fredspakt. 13 Den skal være for ham og for hans ætt etter ham en evig prestepakt, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for israelittene. 14 Navnet på den israelittiske mannen som ble drept sammen med den midjanittiske kvinnen, var Simri, sønn av Salu, høvding for en farsætt hos simeonittene. 15 Navnet på den midjanittiske kvinnen som ble drept, var Kosbi, datter av Sur; han var overhode for en klan i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Gå til angrep på midjanittene og slå dem! 18 For de har vært fiender for dere med sine knep, som de brukte mot dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datter av lederen i Midjan, deres søster, hun som ble drept den dagen plagen kom for Peors skyld.
  • Sal 106:15-48 : 15 Han ga dem det de ba om, men sendte tæring inn i dem. 16 De ble misunnelige på Moses i leiren, på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram. 18 Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige. 19 De laget en kalv ved Horeb og bøyde seg for et støpt bilde. 20 De byttet bort sin ære mot et bilde av en okse som spiser gress. 21 De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt, 22 under i landet til Ham, skremmende gjerninger ved Sivsjøen. 23 Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge. 24 De vraket det herlige landet; de trodde ikke hans ord. 25 De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst. 26 Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen, 27 å felle deres slekt blant folkene og spre dem rundt om i landene. 28 De sluttet seg til Baal-Peor og åt ofre til døde guder. 29 De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem. 30 Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset. 31 Det ble regnet ham til rettferd fra slekt til slekt, for alltid. 32 Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld, 33 for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper. 34 De utryddet ikke folkene slik Herren hadde sagt til dem. 35 De blandet seg med folkene og lærte deres gjerninger. 36 De dyrket deres gudebilder, og de ble en snare for dem. 37 De ofret sønnene og døtrene sine til demonene. 38 De utøste uskyldig blod, blodet av sønnene og døtrene sine, som de ofret til Kanaans gudebilder. Landet ble vanhelliget av blod. 39 De gjorde seg urene med sine gjerninger og drev hor med sine handlinger. 40 Da brant Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 41 Han overga dem i folkens hånd, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd. 43 Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld. 44 Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop. 45 Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn. 46 Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget. 47 Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og med lovsang berømme deg. 48 Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og hele folket skal si: Amen. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Esek 20:33-35
    3 vers
    87%

    33Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, med sterk hånd og utstrakt arm og med utøst vrede vil jeg være konge over dere.

    34Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra landene der dere er spredt, med sterk hånd og utstrakt arm og med utøst vrede.

    35Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt.

  • Esek 20:37-38
    2 vers
    78%

    37Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet.

    38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som gjør opprør mot meg. Fra landet der de bor, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

  • Jer 2:9
    76%

    9Derfor vil jeg fortsatt føre sak mot dere, sier Herren, og mot deres barns barn vil jeg føre sak.

  • Jer 11:6-7
    2 vers
    74%

    6Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem!

    7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!

  • Esek 17:20
    72%

    20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal bli grepet i min snare. Jeg vil føre ham til Babel og holde dom over ham der for den troløsheten han har vist mot meg.

  • Jer 11:4
    72%

    4Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • Jer 2:29
    72%

    29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • Esek 20:27
    72%

    27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.

  • Esek 20:3-4
    2 vers
    71%

    3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.

    4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes avskyelige gjerninger.

  • Esek 20:10
    71%

    10Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.

  • Esek 20:18-19
    2 vers
    71%

    18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

    19Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem,

  • Jer 34:13
    71%

    13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:

  • 3 Mos 26:45
    71%

    45Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • Esek 20:30-31
    2 vers
    70%

    30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?

    31Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.

  • 2 Mos 6:8
    70%

    8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.

  • Esek 20:42
    70%

    42Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg fører dere inn i Israels jord, det landet som jeg løftet hånden og svor å gi til fedrene deres.

  • Esek 20:21
    70%

    21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.

  • Esek 36:16
    70%

    16Ordet fra Herren kom til meg og lød:

  • Hos 13:5
    70%

    5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • Hos 12:9
    70%

    9Efraim sier: «Jeg er blitt rik, jeg har vunnet meg formue. I alt mitt strev skal ingen finne skyld hos meg, noe å regne som synd.»

  • Esek 20:15
    70%

    15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,

  • Esek 23:36
    69%

    36Herren sa til meg: Menneske, vil du holde dom over Oholah og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyelige gjerninger,

  • Esek 36:28
    69%

    28Dere skal bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • Mika 6:3
    69%

    3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!

  • Esek 11:9
    69%

    9Jeg vil føre dere ut av den og overgi dere i hendene på fremmede, og jeg vil holde dom over dere.

  • 4 Mos 14:28
    69%

    28«Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN: Slik dere har sagt i min hørsel, slik vil jeg gjøre med dere.»

  • Esek 24:14
    69%

    14Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg gjør det. Jeg går ikke tilbake, jeg skåner ikke og angrer ikke. Etter dine veier og dine gjerninger dømmer de deg, sier Herren Gud.

  • Jer 3:19
    69%

    19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • 5 Mos 1:34
    69%

    34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • Esek 20:6
    69%

    6Den dagen løftet jeg min hånd og svor for dem at jeg ville føre dem ut av Egypts land til det landet jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land.

  • Hebr 3:9
    69%

    9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

  • 1 Sam 12:7
    69%

    7Still dere nå opp, så vil jeg gå i rette med dere for Herrens ansikt om alle de rettferdige gjerningene Herren har gjort mot dere og fedrene deres.

  • Esek 33:20
    69%

    20Og dere sier: «Herrens vei er ikke rett.» Hver og en av dere skal jeg dømme etter hans veier, Israels hus.

  • Jer 5:20
    69%

    20Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si:

  • Esek 30:19
    69%

    19Så skal jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • Jer 42:9
    69%

    9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:

  • Hos 2:14
    69%

    14Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.

  • Jer 42:19
    69%

    19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.

  • 4 Mos 14:35
    69%

    35«Jeg, HERREN, har talt: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som er samlet mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.»

  • Esek 22:21
    68%

    21Jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes der inne.

  • Esek 20:13
    68%

    13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

  • 5 Mos 1:31
    68%

    31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.