Esekiel 3:2
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den bokrullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han ga meg denne rullen å ete.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Jeg åpnet munnen, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen og han ga meg bokrullen å spise.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg spise denne rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han lot meg spise den rullen.
Så åpnet jeg munnen, og han ga meg denne bokrullen å spise.
So I opened my mouth, and he gave me the scroll to eat.
Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.
Og jeg oplod min Mund, og han lod mig æde denne Rolle.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise den rullen.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that scroll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise bokrullen.
Og jeg åpnet munnen, og Han lot meg spise denne bokrullen.
Så åpnet jeg munnen, og han fikk meg til å spise rullen.
Og da jeg åpnet munnen min, fikk han meg til å ta bokrullen som mat.
So I opened my mouth, and he gaue me the boke for to eate,
So I opened my mouth, and he gaue mee this roule to eate.
So I opened my mouth, and he fed me with this roule.
So I opened my mouth, and he caused me to eat that roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
And I open my mouth, and He causeth me to eat this roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the roll.
And, on my opening my mouth, he made me take the roll as food.
So I opened my mouth, and he caused me to eat the scroll.
So I opened my mouth and he fed me the scroll.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: Menneskesønn, fyll magen din og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg. Så spiste jeg, og den var i min munn søt som honning.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
1Han sa til meg: Menneskesønn, spis det du finner! Spis denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke trassig som dette trassige huset. Lukk opp munnen og spis det jeg gir deg.
9Jeg så, og se: En hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.
10Han bredte den ut foran meg; den var skrevet både på forsiden og baksiden. På den var det skrevet klagesanger, sukk og verop.
8Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»
9Da gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.»
10Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den. I munnen var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter.
11Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og om mange konger.»
1Igjen løftet jeg blikket og så, og se: en bokrull som fløy.
2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en bokrull som flyr; den er tjue alen lang og ti alen bred.
1Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp på føttene, så skal jeg tale til deg.
2Da kom Ånden inn i meg mens han talte til meg, og den reiste meg opp på føttene, og jeg hørte ham som talte til meg.
12En byggkake skal du spise; den skal du bake over menneskeskitt, for øynene på dem.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise brødet sitt urent blant folkene som jeg driver dem bort til.
14Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren. Av det som har dødd av seg selv eller er revet i hjel, har jeg ikke spist fra min ungdom av og til nå; urent kjøtt har aldri kommet i min munn.
15Han sa til meg: Se, jeg lar deg få kumøkk i stedet for menneskeskitt; over den skal du lage brødet ditt.
16Han sa til meg: Menneske, se, jeg bryter brødets stav i Jerusalem. De skal spise brød etter vekt og i bekymring, og vann etter mål og i forferdelse skal de drikke,
22Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: «Stå opp, gå ut i dalen, der vil jeg tale med deg.»
23Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen. Og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.
24Ånden kom i meg og reiste meg opp på føttene. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i huset ditt.»
3Herrens ord kom til meg for annen gang:
19Min mat som jeg hadde gitt deg – fint mel, olje og honning som jeg lot deg spise – ga du dem til en velbehagelig duft; slik ble det, sier Herren Gud.
22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
23Og Herrens ord kom til meg:
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene som jeg taler til deg, inn i hjertet ditt, og hør med ørene dine.
11Gå, kom til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: «Så sier Herren Gud», enten de vil høre eller la det være.
16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.
2Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre.
9Da rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn, og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.
43Han tok det og spiste mens de så på.
16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til fryd og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, Allhærs Gud.
9Ta deg hvete og bygg, bønner og linser, hirse og spelt. Legg det i ett kar og lag deg brød av det. I det antall dager du ligger på siden, tre hundre og nitti dager, skal du spise det.
10Maten du spiser, skal veies opp: tjue sekel for dagen; fra tid til annen skal du spise det.
22Dere skal gjøre slik jeg gjorde: Dere skal ikke dekke til skjegget, og dere skal ikke spise sørgebrød fra folk.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: «Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, la det være», for de er et trassig folk.
1Og Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
17Herrens ord kom til meg:
1Herrens ord kom til meg:
2Se, nå har jeg åpnet min munn; tungen min taler i min munn.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
14Ånden løftet meg og tok meg med seg. Jeg gikk bitter og vred i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
8Herrens ord kom til meg:
16Se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Jeg åpnet munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet ble jeg grepet av smerte, og jeg har ikke lenger styrke.
2Da kom Herrens ord til meg:
10Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe en fremmed gud.