Sakarja 5:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Igjen løftet jeg blikket og så, og se: en bokrull som fløy.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 8:1 : 1 Herren sa til meg: Ta deg en stor tavle og skriv på den med tydelig skrift: «Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»
  • Jer 36:1-6 : 1 I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren: 2 Ta deg en bokrull og skriv på den alle ordene jeg har talt til deg om Israel og Juda og om alle folkene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, fra Josjias dager og til denne dag. 3 Kanskje Judas hus vil høre om all den ulykken jeg tenker å gjøre mot dem, så hver og en vender om fra sin onde vei. Da vil jeg tilgi deres skyld og deres synd. 4 Da kalte Jeremia Baruk, sønn av Nerja, til seg. Baruk skrev, etter det Jeremia dikterte, alle Herrens ord som han hadde talt til ham, på en bokrull. 5 Jeremia bød Baruk: Jeg er hindret og kan ikke gå inn i Herrens hus. 6 Gå du dit og les fra rullen det du skrev etter min munn, Herrens ord, for folket i Herrens hus på fastedagen. Også for hele Juda som kommer fra byene sine, skal du lese dem høyt.
  • Jer 36:20-24 : 20 De gikk inn til kongen i borggården, men satte rullen i forvaring i skriveren Elisjamas kammer. Så fortalte de kongen alt som var blitt lest. 21 Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen. 22 Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham. 23 Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen den i stykker med skriverkniven og kastet den på ilden i fyrfatet, til hele rullen var fortært av ilden i fyrfatet. 24 Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
  • Jer 36:27-32 : 27 Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia: 28 Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto i den første rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente. 29 Og om Jojakim, Juda-kongen, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den at Babylons konge sikkert skal komme og ødelegge dette landet og gjøre det folketomt for både mennesker og dyr? 30 Derfor, så sier Herren om Jojakim, Juda-kongen: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone. Hans lik skal være kastet ut og ligge i heten om dagen og i kulden om natten. 31 Jeg skal straffe ham og hans etterkommere og hans tjenere for deres skyld. Jeg lar komme over dem, over Jerusalems innbyggere og over Judas folk alt det onde jeg har talt mot dem, fordi de ikke ville høre. 32 Så tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Baruk skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i boken som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent i ilden; og det ble lagt til mange lignende ord.
  • Esek 2:9-9 : 9 Jeg så, og se: En hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. 10 Han bredte den ut foran meg; den var skrevet både på forsiden og baksiden. På den var det skrevet klagesanger, sukk og verop.
  • Sak 5:2 : 2 Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en bokrull som flyr; den er tjue alen lang og ti alen bred.
  • Åp 5:1-9 : 1 Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl. 2 Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den? 3 Men ingen, verken i himmelen eller på jorden eller under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den. 4 Jeg gråt sårt fordi ingen var verdig til å åpne bokrullen og lese den, heller ikke til å se i den. 5 Da sa en av de eldste til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte dens sju segl. 6 Og jeg så – midt foran tronen og mellom de fire skapningene, og midt blant de eldste – et lam som sto der, liksom slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden. 7 Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen. 8 Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner. 9 Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag. 10 Du gjorde oss til konger og prester for vår Gud, og vi skal herske på jorden. 11 Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener. 12 De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning. 13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt som er i dem, hørte jeg si: Han som sitter på tronen, og Lammet, tilhører lovprisningen og æren og herligheten og makten i all evighet. 14 De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.
  • Åp 10:2 : 2 I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
  • Åp 10:8-9 : 8 Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.» 9 Da gikk jeg bort til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille bokrullen.» Han sier til meg: «Ta den og spis den! Den vil gjøre magen din bitter, men i munnen din skal den være søt som honning.» 10 Jeg tok den lille bokrullen fra engelens hånd og spiste den. I munnen var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble magen min bitter. 11 Og han sier til meg: «Du må igjen profetere om folk og nasjoner og tungemål og om mange konger.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sak 5:2-3
    2 vers
    92%

    2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en bokrull som flyr; den er tjue alen lang og ti alen bred.

    3Han sa til meg: Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver den som stjeler, skal ryddes bort her, slik det står på den ene siden; og hver den som sverger falskt, skal ryddes bort der, slik det står på den andre.

  • 80%

    9Jeg så, og se: En hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

    10Han bredte den ut foran meg; den var skrevet både på forsiden og baksiden. På den var det skrevet klagesanger, sukk og verop.

  • Sak 5:5-7
    3 vers
    79%

    5Engelen som talte med meg, gikk ut og sa til meg: Løft nå blikket og se hva det er som går ut.

    6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Dette er eifaen som kommer til syne. Og han sa: Slik ser de ut i hele landet.

    7Og se: En rund blyskive ble løftet opp. Det var en kvinne som satt inne i eifaen.

  • Sak 2:1-2
    2 vers
    77%

    1Jeg løftet øynene og så, og se: fire horn.

    2Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er disse? Han sa til meg: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.

  • 74%

    9Da løftet jeg blikket og så, og se: To kvinner kom ut; det var vind i vingene deres. De hadde vinger som storkens vinger, og de løftet eifaen mellom jord og himmel.

    10Da sa jeg til engelen som talte med meg: Hvor fører de eifaen?

  • Åp 5:1-2
    2 vers
    73%

    1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.

    2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

  • 5Jeg løftet blikket og så: Se, en mann, kledd i lin, og om hoftene hadde han et belte av fint gull fra Ufas.

  • 5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.

  • 72%

    1Han sa til meg: Menneskesønn, spis det du finner! Spis denne bokrullen og gå av sted og tal til Israels hus.

    2Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise denne bokrullen.

  • 1Jeg så, og se: Over hvelvingen over hodet på kjerubene viste det seg noe som en safirstein, liksom skikkelsen av en trone, over dem.

  • 1Jeg fikk et rør som en målestav, og engelen sto der og sa: «Stå opp og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der.»

  • 70%

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.

    5Han sa til meg: Menneske, løft øynene dine mot nord! Jeg løftet øynene mot nord, og se: nord for alterporten, ved inngangen, stod dette bildet som vekker harme.

  • 13Herrens ord kom til meg for andre gang og sa: Hva ser du? Jeg sa: En kokende gryte; den heller fra nord.

  • 1Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."

  • 69%

    1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

    2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør.

  • 69%

    1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.

    2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.

  • 69%

    4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med ild som flammet, og en glans rundt den. Fra midten var det som synet av skinnende metall, fra midt i ilden.

    5Fra midten kom det noe som lignet fire levende skapninger. Slik så de ut: De hadde menneskeskikkelse.

  • 12Jeg snudde meg for å se etter røsten som talte med meg. Og da jeg snudde meg, så jeg sju lysestaker av gull,

  • Sak 4:1-2
    2 vers
    69%

    1Og engelen som talte med meg kom tilbake og vekket meg, som når en mann vekkes av sin søvn.

    2Han sa til meg: Hva ser du? Jeg sa: Jeg ser en lysestake, helt av gull; den har en skål øverst og sju lamper på den, og sju og sju rør til lampene som er øverst på den.

  • 15Jeg så de levende skapningene, og se: På jorden ved siden av hver av de levende skapningene var det ett hjul, ett hjul ved siden av hver av dem.

  • 1Jeg vendte meg, løftet blikket og så, og se: fire vogner kom ut mellom to fjell, og fjellene var av bronse.

  • 8Og røsten som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen med meg og sa: «Gå og ta den lille bokrullen som er åpnet, fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.»

  • 24Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.

  • 1Det skjedde i det tredevte året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant de bortførte ved elven Kebar: Himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.

  • 68%

    1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.

    2Jeg så, og se: en skikkelse som så ut som ild. Fra det som var som hoftene og nedover, ild; og fra hoftene og oppover var det som et strålende skinn, som glansen av glinsende metall.

  • 23Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen. Og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da falt jeg på mitt ansikt.

  • 12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort drønn: "Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!"

  • 25Det lød en røst fra hvelvingen over hodene deres. Når de stod stille, lot de vingene synke.

  • 1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med tordenrøst: Kom og se!

  • 10Han førte meg i Ånden opp på et stort og høyt fjell og viste meg den store byen, den hellige Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud.

  • 1Og Herrens ord kom til meg:

  • 1Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler.

  • 8Jeg, Johannes, er han som hørte og så dette. Da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.

  • 5Se, en mur gikk rundt templet på utsiden. I mannens hånd var en målestav, seks alen etter alen som var en alen og en håndbredde. Han målte murens tykkelse: én stang, og høyden: én stang.

  • 9Jeg spurte: Hva er dette, herre? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.