1 Mosebok 24:16
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Og den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og kom opp igjen.
Kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Jomfruen var meget vakker å se på, en ung pike som ingen mann hadde kjent, og hun gikk ned til kilden, fylte sin krukke og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru; ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde hatt omgang med. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp igjen.
The young woman was very beautiful, a virgin; no man had ever slept with her. She went down to the spring, filled her jar, and came up again.
Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
Og Pigen var meget deilig af Udseende, en Jomfru, og ingen Mand havde kjendt hende; og hun gik ned til Brønden og fyldte sin Krukke, og gik op.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru, ingen mann hadde vært nær henne. Hun gikk ned til kilden og fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Now the young woman was very fair to look upon, a virgin; no man had known her. And she went down to the well, filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
Den unge kvinnen var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin, og kom opp igjen.
Den unge kvinnen var svært vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og gikk opp igjen.
Hun var en svært vakker jente, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Og hun gikk ned til kilden for å hente vann i krukken sin.
The damsell was very fayre to loke apon and yet a mayde and vnknowen of man. And she went doune to the well and fylled hyr pytcher and came vp agayne.
and she was a very fayre damsell of face, and yet a virgin, and vnknowne of eny man: She wente downe to the well, and fylled hir pitcher, and came vp agayne.
(And the maide was very faire to looke vpon, a virgine and vnknowen of man) and she went downe to the well, and filled her pitcher, and came vp.
The damsel was very fayre to looke vpon, and yet a mayde, and vnknowen of man: and she went downe to the wel, and filled her pitcher, and came vp.
And the damsel [was] very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the well, and filled her pitcher, and came up.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
and the young person `is' of very good appearance, a virgin, and a man hath not known her; and she goeth down to the fountain, and filleth her pitcher, and cometh up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her. And she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
And the damsel was very fair to look upon, a virgin, neither had any man known her: and she went down to the fountain, and filled her pitcher, and came up.
She was a very beautiful girl, a virgin, who had never been touched by a man: and she went down to the spring to get water in her vessel.
The young lady was very beautiful to look at, a virgin, neither had any man known her. She went down to the spring, filled her pitcher, and came up.
Now the young woman was very beautiful. She was a virgin; no man had ever been physically intimate with her. She went down to the spring, filled her jug, and came back up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler og drog av sted; han hadde med seg alle slags gode gaver fra sin herre. Han brøt opp og drog til Aram-Naharajim, til Nahors by.
11Der lot han kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen ved kveldstid, den tiden da kvinnene går ut for å hente vann.
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.
13Se, jeg står ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer ut for å hente vann.
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams bror. Hun bar krukken på skulderen.
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
46Hun skyndte seg, lot krukken gli ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.’ Jeg drakk, og hun vannet også kamelene.
47Jeg spurte henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte for ham.’ Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
21Mannen så undrende på henne i stillhet for å finne ut om Herren lot reisen hans lykkes eller ikke.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Han sa: «Kom inn, du som er velsignet av Herren! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset klart og plass for kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og de lastet av kamelene. Han ga halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til mennene som var med ham.
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
64Da Rebekka løftet blikket og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned av kamelen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er Rebekka, datter av Betuel, som Milka fødte for Nahor.»
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
58De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
59Så sendte de av sted Rebekka, søsteren sin, og ammen hennes, sammen med Abrahams tjener og mennene hans.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
53Tjeneren tok fram sølv- og gullgjenstander og klær og ga dem til Rebekka; også kostelige gaver ga han til broren og moren hennes.
14Da Abram kom til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk øye på en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og lot gutten drikke.
10Da Jakob fikk se Rakel, datteren til Laban, morbroren hans, og Labans småfe, gikk han bort, rullet steinen fra brønnens åpning og vannet småfeet til Laban, morbroren hans.
4Nei, du skal gå til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen. Men før folk kunne kjenne igjen hverandre, sto hun opp. Han sa: La det ikke bli kjent at kvinnen kom til treskeplassen.
27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
4Den unge kvinnen var svært vakker. Hun ble kongens pleierske og tjente ham, men kongen lå ikke med henne.
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sjur.
37Min herre lot meg sverge og sa: ‘Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne i landet hvor jeg bor.
7Da mennene på stedet spurte om hans kone, sa han: Hun er min søster. For han var redd for å si: Hun er min kone – ellers kunne mennene på stedet drepe meg for Rebekkas skyld, for hun var vakker å se på.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»