1 Mosebok 41:9
Da sa overmunnskjenken til farao: I dag må jeg minne om min skyld.
Da sa overmunnskjenken til farao: I dag må jeg minne om min skyld.
Da sa overmunnskjenken til Farao: Jeg minnes i dag min skyld.
Da sa overhovmesteren for drikket til farao: «I dag må jeg minne om min skyld.»
Da talte den øverste munnskjenken til Farao og sa: I dag må jeg minne om mine synder.
Da sa faraos munnskjenk til ham: 'I dag husker jeg mine misgjerninger.'
Da talte den øverste munnsjenk til farao og sa: Nå minnes jeg mine forbrytelser.
Da sa hovmesteren til Farao: Jeg husker mine feil i dag.
Da talte den øverste munnskjenk til farao og sa: Jeg minnes i dag min skyld.
Da talte munnskjenkens høvding til farao og sa: "Jeg må minnes mine feil i dag.
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Da talte sjefvinskyndlingen til Farao og sa: 'I dag husker jeg mine overtredelser.'
Da talte den øverste munkskjenk til farao og sa: Jeg minner i dag om mine feil:
Da talte øverste munnskjenk til farao og sa: «Jeg blir minnet om mine synder i dag.
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, 'Today, I remember my offenses.'
Da talte den øverste hovmester til Farao og sa: I dag må jeg minnes mine synder.
Da talede den øverste Mundskjenk til Pharao og sagde: Jeg ihukommer idag min Synd.
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte hoffmannen til farao og sa: Jeg minnes mine feil i dag:
Then the chief butler spoke to Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Da talte overmunnskjenken til Farao, og sa: "I dag blir jeg minnet om mine feil.
Da talte den øverste munnsjenken til Farao og sa: "I dag må jeg minnes min synd.
Da talte hovedskjenkeren til farao og sa: Jeg kommer i hu mine feil i dag:
Da sa hovedtjeneren til farao: Jeg minnes nå min synd:
Than spake the chefe buttelar vnto Pharao saynge. I do remembre my fawte this daye.
Then spake the chefe butlar vnto Pharao, and saide: This daye do I remembre my fawte.
Then spake the chiefe butler vnto Pharaoh, saying, I call to minde my faultes this day.
The spake the chiefe butler vnto Pharao, saying: I do remember my faultes this day:
¶ Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
And the chief of the butlers speaketh with Pharaoh, saying, `My sin I mention this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then spake the chief butler unto Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
Then the chief wine-servant said to Pharaoh, The memory of my sin comes back to me now;
Then the chief cupbearer spoke to Pharaoh, saying, "I remember my faults today.
Then the chief cupbearer said to Pharaoh,“Today I recall my failures.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Farao ble vred på tjenerne sine og satte meg i forvaring i huset til sjefen for livvakten, både meg og overbakeren.
11Der hadde vi en drøm, jeg og han, samme natt; hver av oss hadde sin drøm med sin tydning.
1En tid etter dette hendte det at Faraos munnskjenk og bakeren forsyndet seg mot sin herre, Egypts konge.
2Da ble Farao vred på to av sine hoffmenn, på sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne.
3Han satte dem i forvaring i huset til sjefen for livvaktene, i fengselet, stedet der Josef satt fengslet.
20Det skjedde den tredje dagen, Faraos fødselsdag, at han holdt gjestebud for alle sine tjenere. Han tok fram sjefen for munnskjenkene og sjefen for bakerne blant tjenerne.
21Han satte sjefen for munnskjenkene tilbake i embetet som munnskjenk, så han ga begeret i Faraos hånd.
22Men sjefen for bakerne hengte han, slik Josef hadde tydet for dem.
23Men sjefen for munnskjenkene husket ikke Josef; han glemte ham.
11Faraos beger var i min hånd. Jeg tok druene, presset dem i Faraos beger, og ga begeret i Faraos hånd.
12Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre rankene er tre dager.
13Om tre dager skal Farao løfte hodet ditt og sette deg tilbake i stillingen din. Du skal rekke Farao begeret i hans hånd som før, da du var hans munnskjenk.
14Men kom meg i hu når det går deg godt. Vis godhet mot meg og minn Farao om meg, og få meg ut av dette huset.
15For jeg ble virkelig stjålet fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som skulle til at de satte meg i dette hullet.
16Da sjefen for bakerne så at han ga en god tydning, sa han til Josef: Også jeg hadde en drøm: Se, tre kurver med hvitt brød på hodet mitt.
17I den øverste kurven var det all slags mat for Farao, bakervarer, men fuglene åt dem ut av kurven på hodet mitt.
5Begge hadde en drøm, hver sin drøm, samme natt, hver med sin tydning – munnskjenken og bakeren hos Egypts konge, som satt fengslet i fengselet.
8Om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle magikerne i Egypt og alle vismennene. Farao fortalte dem drømmen sin, men det fantes ingen som kunne tyde den for farao.
9Da fortalte sjefen for munnskjenkene drømmen sin til Josef og sa til ham: I drømmen min var det en vinstokk foran meg.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
13Og det gikk slik som han tydet for oss: Meg satte han tilbake i min stilling, og ham hengte han.
14Da sendte farao bud og kalte på Josef. De skyndte seg å føre ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.
15Farao sa til Josef: Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt si om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.
16Josef svarte farao: Det står ikke til meg; Gud skal gi farao et svar som er godt for ham.
17Da sa farao til Josef: I drømmen min sto jeg på bredden av Nilen,
7Han spurte Faraos hoffmenn som var sammen med ham i forvaringen i huset til hans herre: Hvorfor er dere så nedslått i dag?
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.
18Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
1To år senere hadde farao en drøm: Han sto ved Nilen.
4De stygge og magre kyrne åt opp de sju vakre og fete kyrne. Da våknet farao.
15Josef sa til dem: Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg sannelig spår?
17Slik skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort ondt mot deg. Og nå ber vi: Tilgi overtredelsen til din fars Guds tjenere. Josef gråt da de talte slik til ham.