1 Mosebok 43:31

Norsk lingvistic Aug 2025

Så vasket han ansiktet og kom ut. Han behersket seg og sa: Sett fram maten!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 45:1 : 1 Da klarte ikke Josef å holde seg lenger for alle som sto hos ham. Han ropte: «Få alle ut herfra!» Så var det ingen til stede hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.
  • Jes 42:14 : 14 Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
  • Jer 31:16 : 16 Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
  • 1 Pet 3:10 : 10 For den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det onde og leppene fra å tale svik,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    32De satte fram for ham for seg og for dem hver for seg, og for egypterne som spiste sammen med ham, for seg; for egypterne kan ikke spise sammen med hebreerne – det er en styggedom for egypterne.

    33De ble satt foran ham, den eldste etter sin fødselsrett og den yngste etter sin alder; og mennene så på hverandre i undring.

  • 30Josef skyndte seg ut, for han ble overveldet av medfølelse for sin bror, og han ville gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.

  • 76%

    24Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann, og de fikk vaske føttene sine. Og han ga fôr til eslene deres.

    25De gjorde gaven i stand til Josef kom ved middagstid, for de hadde hørt at de skulle spise der.

  • 75%

    1Da klarte ikke Josef å holde seg lenger for alle som sto hos ham. Han ropte: «Få alle ut herfra!» Så var det ingen til stede hos ham da Josef ga seg til kjenne for brødrene sine.

    2Han brast i gråt, så egypterne hørte det, og det ble også hørt i Faraos hus.

  • 74%

    1Hungersnøden var hard i landet.

    2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.

    4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.

  • 6Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og han brydde seg ikke om noe som helst hos ham, annet enn maten han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.

  • 12Og Josef forsørget faren sin og brødrene sine og hele sin fars hus med brød, etter hvor mange barn de hadde.

  • 73%

    15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.

    16Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til husforvalteren: Før mennene inn i huset, slakt et dyr og gjør i stand, for mennene skal spise sammen med meg ved middagstid.

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

  • 55Da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef og gjør det han sier dere.»

  • 73%

    6Josef var herskeren over landet; han var den som solgte korn til hele folket i landet. Josefs brødre kom og bøyde seg for ham med ansiktet mot jorden.

    7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

  • 33De satte fram mat for ham, men han sa: «Jeg spiser ikke før jeg har sagt mitt ærend.» Han sa: «Tal!»

  • 15Han kysset alle brødrene sine og gråt ved dem. Etter dette snakket brødrene med ham.

  • 71%

    24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så vendte han tilbake til dem og talte til dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham for øynene deres.

    25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.

  • 71%

    1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.

    2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.

  • 23Men han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Da trengte tjenerne hans og også kvinnen seg inn på ham, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.

  • 25Deretter satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane av ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar kvae, balsam og myrra, og de var på vei for å føre det ned til Egypt.

  • 14Da sendte farao bud og kalte på Josef. De skyndte seg å føre ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til farao.

  • 17Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Slik skal dere gjøre: Last dyrene deres og dra av sted, reis til landet Kanaan.

  • 4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»

  • 31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.

  • 16Han kalte hungersnød over landet, han brøt hver brødstav.

  • 23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.

  • 25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

  • 33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.

  • 8Han tok rømme og melk og kalven som han hadde tilberedt, satte det fram for dem, og han stod hos dem under treet mens de spiste.

  • 30Så stelte han i stand et gjestebud for dem; de spiste og drakk.