1 Mosebok 7:22
Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
Alt som hadde livets ånde i neseborene, av alt som var på det tørre land, døde.
Alt som hadde livspust i nesen, alt som var på det tørre, døde.
Alt som hadde livets ånde i sine nesebor, alt som var på det tørre land, døde.
Alt på tørt land som hadde livets ånde, døde.
Alt som hadde livets pust i neseborene, alt som var på tørt land, døde.
Alt som hadde livets ånde, alt som var på tørr grunn, døde.
Alt det som hadde livets ånde i nesen, av alt som var på det tørre land, døde.
Alt som hadde livets ånde i neseborene på landjorden døde.
Alle som hadde livsånde i nesene, alle som var på det tørre land, døde.
Alle hvor livets ånde hadde funnet sted i neseborene, alt som var på den tørre jorden, døde.
Alle som hadde livsånde i nesene, alle som var på det tørre land, døde.
Alt som hadde livets ånde i nesen og som var på tørt land, døde.
Everything on dry land that had the breath of life in its nostrils died.
Alt som hadde livets ånde i neseborene, alt som var på det tørre land, døde.
Alt det, som havde Livs Aands Aande i sin Næse, af alt det, som var paa det Tørre, døde.
All in whose nostrils was the breath of life, of all that was in the dry land, died.
Alt som hadde livets åndedrag i nesen, alt som var på det tørre land, døde.
All in whose nostrils was the breath of life, all that was on the dry land, died.
All in whose nostrils was the breath of life, of all that was in the dry land, died.
Alt på tørr mark, i hvis nesebor livspusten bodde, døde.
Alle hvis nesebor hadde livets åndepust, av alt som var på det tørre landet, døde.
Alt som hadde livets åndedrag i neseborene, alt som var på det tørre land, døde.
Alt på tørt land, som hadde livets pust i seg, døde.
so that all that had the breth of liffe in the nostrels of it thorow out all that was on drye lond dyed.
What so euer had the breth of life vpon the drye londe, dyed.
Euery thing in whose nostrels the spirit of life did breathe, whatsoeuer they were in the drie land, they died.
So that all that had the breath of lyfe in his nostrilles throughout all that was on the drye lande, dyed.
All in whose nostrils [was] the breath of life, of all that [was] in the dry [land], died.
All in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
all in whose nostrils `is' breath of a living spirit -- of all that `is' in the dry land -- have died.
all in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
all in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
Everything on the dry land, in which was the breath of life, came to its end.
All in whose nostrils was the breath of the spirit of life, of all that was on the dry land, died.
Everything on dry land that had the breath of life in its nostrils died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De og alle ville dyr etter sine slag, alle husdyr etter sine slag, alle kryp som kryper på jorden etter sine slag og alle fugler etter sine slag, hver fugl, alt som har vinger.
15De kom til Noah og inn i arken, to og to, av alt som hadde livspust i seg.
16De som kom, kom hann og hunn av alt levende, slik Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket etter ham.
17Flommen var på jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, og den ble hevet over jorden.
18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.
19Vannet steg stadig høyere over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.
20Femten alen høyt steg vannet, og fjellene ble dekket.
21Da omkom alt levende som rørte seg på jorden – fuglene, buskapen, de ville dyrene og alt som kryper på jorden – og alle mennesker.
23Slik ble alt som fantes på jorden, utslettet – fra mennesker til buskap, til kryp og til himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.
24Vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.
17Se, jeg lar nå vannflommen komme over jorden for å ødelegge alt kjøtt som det er livspust i under himmelen; alt som er på jorden skal dø.
1Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele din familie! For jeg har sett at du er rettferdig for meg i denne slekten.
2Av alle rene dyr skal du ta med deg sju par, hann og hunn, og av de dyrene som ikke er rene, ett par, hann og hunn.
3Også av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å holde avkommet i live over hele jorden.
4For om sju dager lar jeg det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alt som finnes, alt jeg har gjort.
5Noah gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.
6Noah var seks hundre år da vannflommen kom over jorden.
7Noah og sønnene hans, hans kone og sønnenes koner gikk inn i arken sammen med ham, på grunn av vannet fra flommen.
8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på bakken:
12Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle levende vesener hadde ødelagt sin ferd på jorden.
13Gud sa til Noa: Enden på alt levende er kommet for meg, for jorden er blitt fylt av vold på grunn av dem. Se, jeg vil ødelegge både dem og jorden.
29Alle Noahs dager ble ni hundre og femti år. Så døde han.
15da ville alt som lever omkomme på én gang, og mennesket vende tilbake til støv.
10og med alle levende skapninger som er hos dere: både fuglene, buskapen og alle dyrene på jorden hos dere, alle som gikk ut av arken, alle dyr på jorden.
10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.
11I det seks hundrede året i Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på denne dagen brøt alle kildene i det store dypet fram, og himmelens sluser ble åpnet.
12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
19Alle levende skapninger, alt som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, hver etter sine familier.
6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.
17Før ut alle de levende skapningene som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alle kryp som rører seg på jorden. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.
2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.
7Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate – fra menneske til fe, kryp og himmelens fugler – for jeg angrer at jeg har gjort dem.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
15Gud talte til Noah og sa:
21Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele landet Egypt.
20Av fuglene etter sitt slag, av buskapen etter sitt slag og av alle kryp på jorden etter sitt slag, to av hver skal komme til deg for å holdes i live.
27De åt og drakk, giftet seg og ble giftet bort, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken; så kom flommen og gjorde ende på dem alle.
22Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?