1 Mosebok 8:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Vannet trakk seg tilbake fra jorden; det sank stadig mer, og ved slutten av hundre og femti dager hadde det minket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 7:24 : 24 Vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.
  • 1 Mos 7:11 : 11 I det seks hundrede året i Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på denne dagen brøt alle kildene i det store dypet fram, og himmelens sluser ble åpnet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Slik ble alt som fantes på jorden, utslettet – fra mennesker til buskap, til kryp og til himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.

    24Vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.

  • 84%

    1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

    2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.

  • 84%

    4I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, stanset arken på Ararats fjell.

    5Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.

    6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

    7Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.

    8Så sendte han ut duen fra seg for å se om vannet hadde avtatt fra bakken.

    9Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.

    10Han ventet ennå sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.

    11Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

    12Han ventet ytterligere sju dager og sendte duen ut; den kom ikke tilbake til ham mer.

    13I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah av dekselet på arken og så seg om, og se: Jordens overflate var tørr.

    14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

  • 83%

    17Flommen var på jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, og den ble hevet over jorden.

    18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.

    19Vannet steg stadig høyere over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

    20Femten alen høyt steg vannet, og fjellene ble dekket.

  • 80%

    10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.

    11I det seks hundrede året i Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på denne dagen brøt alle kildene i det store dypet fram, og himmelens sluser ble åpnet.

    12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.

  • 4For om sju dager lar jeg det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alt som finnes, alt jeg har gjort.

  • 28Noah levde etter flommen tre hundre og femti år.

  • 6Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømt av vann.

  • 72%

    17Før ut alle de levende skapningene som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alle kryp som rører seg på jorden. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

    18Så gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og svigerdøtrene hans sammen med ham.

    19Alle levende skapninger, alt som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, hver etter sine familier.

  • 11Jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever bli utryddet av flomvann, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.

  • 6Noah var seks hundre år da vannflommen kom over jorden.

  • 15da vil jeg huske min pakt som er mellom meg og dere og hver levende skapning i alt som lever. Vannet skal aldri mer bli til en flom som ødelegger alt som lever.

  • 20som var ulydige før, da Guds langmodighet ventet i Noas dager mens arken ble bygd; i den ble noen få, det vil si åtte sjeler, frelst gjennom vann.