Jesaja 37:34
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, lyder ordet fra Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, lyder ordet fra Herren.
Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier HERREN.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake; han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, den samme skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Veien han kom, skal han vende tilbake på, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
«Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«Han skal vende tilbake den samme vei som han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
«Ved veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.»
Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way he came, he will return; he will not enter this city, declares the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Han skal drage tilbage ad den Vei, som han kom paa, og ikke komme i denne Stad, siger Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, says the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
Veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
Den veien han kom, der skal han vende tilbake. Han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
På den veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen.
The same waye that he came, shal he returne, and not come at this citie, saieth the LORDE.
By the same way that he came, he shall returne, and not come into this citie, saith the Lord.
The same way he came he shall returne, and not come at this citie, saith the Lorde.
By the way that he came, by the same shall he return, and shall not come into this city, saith the LORD.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come to this city, says Yahweh.
In the way that he came, in it he turneth back, And unto this city he doth not come in, An affirmation of Jehovah,
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way that he came, by the same shall he return, and he shall not come unto this city, saith Jehovah.
By the way he came he will go back, and he will not get into this town.
By the way that he came, by the same he shall return, and he shall not come to this city,' says Yahweh.
He will go back the way he came– he will not enter this city,’ says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.
32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
33Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
7Se, jeg lar en ånd virke i ham, så han får høre et rykte og vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.
8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild.
9Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke.
7Se, jeg lar en ånd komme over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
6Jeg vil berge deg og denne byen fra kongen av Assyrias hånd; jeg vil verne denne byen.
7Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har sagt:
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
2Så sier HERREN: Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverd, ved hungersnød og ved pest. Men den som går ut til kaldeerne, skal berge livet; han skal få sitt liv som krigsbytte og leve.
3Så sier HERREN: Denne byen skal sannelig gis i hendene på kongen av Babylons hær, og han skal ta den.
37Da brøt Sankerib, kongen av Assur, opp, dro av sted og vendte tilbake, og han ble boende i Nineve.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia og dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake dit.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
8Da skal Assur falle for et sverd som ikke er av mann; et sverd som ikke er av mennesker, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli tvangsarbeidere.
15Og la ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: «Herren vil sannelig redde oss; denne byen skal ikke bli gitt i hendene på Assyrias konge.»
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, for de nektet å vende om.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
30La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
6Og resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller noen og reiser seg ikke igjen? Hvis en vender om, vender han da ikke tilbake?
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.
7Så sier Herren Gud: Det skal ikke lykkes, det skal ikke skje.
4For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne byen og om husene til Judas konger, som blir revet ned for beleiringsvollene og sverdet:
12Den dagen skal det komme til deg fra Assur og fra Egypts byer, fra Egypt og helt til Eufrat, fra hav til hav og fra fjell til fjell.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, så du får stå for mitt ansikt. Om du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild.
5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og som dine fedre har samlet til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
2Herren sa til meg: Denne porten skal være lukket; den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennom den. For Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den; derfor skal den være lukket.
18Pass dere, så ikke Hiskia forfører dere når han sier: «Herren vil redde oss.» Har noen av folkenes guder reddet sitt land fra Assyrias konge?
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
15Bueskytteren blir ikke stående, den raske til fots slipper ikke unna, og rytteren redder ikke sitt liv.
25Er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det!’»
21Og Herren sendte en engel som utryddet alle tapre krigere, ledere og høvdinger i leiren til Assyrias konge. Han måtte vende tilbake i skam til sitt land. Da han kom inn i sin guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham der med sverd.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
16— så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke gikk i eksil sammen med dere:
36Da brøt Sanherib, Assyrias konge, opp, dro av sted, vendte tilbake og ble boende i Ninive.