Hosea 11:5
Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, for de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, for de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men Assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbake til Egypts land, men Assyria skal være hans konge, for de nektet å vende om.
De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal bli deres konge, fordi de nektet å vende om.
De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt; assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å komme tilbake.
De skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
De skal ikke vende tilbake til Egyptlandet, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende tilbake.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende tilbake.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men assyren skal være hans konge, for de nektet å vende tilbake.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende tilbake.
Han skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
They will not return to the land of Egypt, but Assyria will rule over them because they refused to return to Me.
De skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
Han skal ikke vende tilbage til Ægypti Land, men Assur, han skal være hans Konge; thi de vægrede sig for at omvende sig.
He shall not return into the land of Egypt, but the Assyrian shall be his king, because they refused to return.
Han skal ikke vende tilbake til landet Egypt, men assyreren skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
He shall not return to the land of Egypt, but the Assyrian shall be his king, because they refused to return.
He shall not return into the land of Egypt, but the Assyrian shall be his king, because they refused to return.
De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å omvende seg.
Han skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være hans konge, fordi de nektet å vende om.
De skal ikke vende tilbake til Egypt; men assyreren skal være deres konge, fordi de nektet å vende tilbake til meg.
Han vil vende tilbake til Egypt, og assyreren skal være hans konge, fordi de ikke ville vende tilbake til meg.
yt they shulde not go agayne in to Egipte: And now is Assur their kinge: For they wolde not turne vnto me.
He shall no more returne into the lande of Egypt: but Asshur shalbe his King, because they refused to conuert.
He shall no more returne into Egypt, but Asshur shalbe his king, because he refused to conuert.
He shall not return into the land of Egypt, but the Assyrian shall be his king, because they refused to return.
"They won't return into the land of Egypt; But the Assyrian will be their king, Because they refused to repent.
He turneth not back unto the land of Egypt, And Asshur -- he `is' his king, For they have refused to return.
They shall not return into the land of Egypt; but the Assyrian shall be their king, because they refused to return `to me'.
They shall not return into the land of Egypt; but the Assyrian shall be their king, because they refused to return [to me] .
He will go back to the land of Egypt and the Assyrian will be his king, because they would not come back to me.
"They won't return into the land of Egypt; but the Assyrian will be their king, because they refused to repent.
They will return to Egypt! Assyria will rule over them because they refuse to repent!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
3De skal ikke bo i Herrens land. Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assur skal de spise uren mat.
17Herren skal la dager komme over deg, over ditt folk og over din fars hus, dager som ikke har kommet siden den dagen Efraim skilte lag med Juda – kongen i Assyria.
10Jeg fører dem tilbake fra Egypt, og fra Assyria skal jeg samle dem; til Gileads land og til Libanon fører jeg dem, og det skal ikke finnes nok plass for dem.
11Han skal gå gjennom trengselens hav; han slår bølgene i havet, og alle Nilens dyp tørker ut. Assyrias stolthet blir brakt ned, og Egypts septer skal vike.
27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
4For så sier Herren Gud: I Egypt dro mitt folk i sin tid ned for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte det uten grunn.
16Det skal være en vei for resten av folket hans, for dem som er igjen fra Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.
23Den dagen skal det være en vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria; og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
32Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
33Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
16De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
14Jeg vil vende egypternes skjebne og føre dem tilbake til landet Patros, til deres hjemland. Der skal de være et ringe kongerike.
8Da skal Assur falle for et sverd som ikke er av mann; et sverd som ikke er av mennesker, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli tvangsarbeidere.
33Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.
34Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, lyder ordet fra Herren.
13De slakter offergaver – kjøtt – og spiser; Herren har ikke behag i dem. Nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder; til Egypt skal de vende tilbake.
6Og resten av Jakob skal være midt iblant mange folk som dugg fra Herren, som regnskurer over gresset, som ikke venter på noen og ikke setter sin lit til menneskebarn.
24Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Vær ikke redd, mitt folk som bor på Sion, for Assur slår deg med kjeppen, og staven hans løftes mot deg på Egypts vis.
6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.
11Derfor lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med bronse-lenker og førte ham til Babylon.
11Efraim er blitt som en due, lettlurt og uten forstand: Til Egypt roper de, til Assyria drar de.
4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Ve, Assur, staven for min vrede; kjeppen i deres hånd er min harme.
11Assyrias konge førte Israel i eksil til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, Gosan-elven, og i byene i Media.
12Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia og dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake dit.
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
7Se, jeg lar en ånd komme over ham, så han hører et rykte og vender tilbake til sitt land. Jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
11Skjelvende skal de komme som en fugl fra Egypt og som en due fra Assurs land; jeg skal la dem bo i husene sine, sier Herren.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.
13Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
17Israel er en bortdrevet sau; løver har jaget ham bort. Den første som åt ham, var Assurs konge; og den siste knuste Nebukadnesar, Babylons konge, hans ben.
18Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg hjemsøker Babylons konge og hans land, slik jeg hjemsøkte Assurs konge.
36Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme over Assur.
6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans stormenn gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud. De sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den resten av dere som er sluppet unna assyrerkongenes hånd.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke lege dere og kan ikke ta bort såret hos dere.
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.
7Se, jeg lar en ånd virke i ham, så han får høre et rykte og vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land.»
6Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
9Deretter skal han komme inn i kongen i sørs rike, men vende tilbake til sitt land.
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.