Jeremia 2:36
Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme over Assur.
Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme over Assur.
Hvorfor farer du så omkring for å skifte vei? Du skal også bli til skamme for Egypt, slik du ble til skamme for Assyria.
Hvorfor farer du så ivrig omkring for å endre veien din? Også fra Egypt skal du bli til skamme, slik du ble til skamme over Assyria.
Hvorfor løper du så ivrig omkring for å skifte vei? Også av Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme av Assyria.
Hvorfor tar du så lett på veien for å forandre din kurs? Du skal også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
Hvorfor farer du omkring for å forandre din vei? Også fra Egypt skal du bli til skamme, som du ble til skamme fra Assyria.
Hvorfor er du så opptatt av å endre veien din? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble over Assyria.
Hvorfor løper du så mye for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, likesom du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor springer du slik av sted og skifter din vei? Også fra Egypt vil du bli til skamme, som du ble fra Assyria.
Hvorfor er du så rastløs og forandrer din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor famler du så mye for å endre din vei? Du vil også skamme deg over Egypt, slik du skammet deg over Assyria.
Hvorfor er du så rastløs og forandrer din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, slik du ble skamfull over Assyria.
Hvorfor endrer du dine veier så mye for å søke fred? Også fra Egypt skal du bli skuffet, slik du ble skuffet av Assur.
Why do you go about changing your direction so much? You will be disappointed by Egypt as you were by Assyria.
Hvorfor svinger du så meget? Du skal også skuffes av Egypt, som du ble skuffet av Assyria.
Hvorfor løber du (saa) meget bort for at omskifte din Vei? (men) du skal ogsaa beskjæmmes af Ægypten, ligesom du beskjæmmedes af Assyrien.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Hvorfor streifer du så mye omkring for å forandre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
Why do you go about so much to change your way? you also shall be ashamed of Egypt, as you were ashamed of Assyria.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Hvorfor går du omkring for å endre din vei? Du skal også bli skamfull over Egypt, som du ble skamfull over Assyria.
Hva? Du er svært dårlig til å repetere din vei, til og med Egypt skammer du deg over, slik som du skammet deg over Assyria.
Hvorfor farer du så meget for å endre din vei? Du skal bli skamfull over Egypt også, som du var skamfull over Assyria.
Hvorfor går du så mye rundt for å endre veien din? du vil bli skamfull for Egypt, som du ble skamfull for Assyria.
O how euel wil it be for the, to abyde it: when it shall be knowne, how oft thou hast gone bacwarde? For thou shalt be confounded, as wel of Egipte, as of the Assirians:
Why runnest thou about so much to change thy waies? for thou shalt be confounded of Egypt, as thou art confounded of Asshur.
Why gaddest thou so much hither and thither, to chaunge thy wayes? for thou shalt be confounded aswell of Egypt as thou wast of the Assyrians.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou also shalt be ashamed of Egypt, as thou wast ashamed of Assyria.
Why go you about so much to change your way? you shall be ashamed of Egypt also, as you were ashamed of Assyria.
What? thou art very vile to repeat thy way, Even of Egypt thou art ashamed, As thou hast been ashamed of Asshur,
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou shalt be ashamed of Egypt also, as thou wast ashamed of Assyria.
Why gaddest thou about so much to change thy way? thou shalt be ashamed of Egypt also, as thou wast ashamed of Assyria.
Why do you go about so much for the purpose of changing your way? you will be shamed on account of Egypt, as you were shamed on account of Assyria.
Why do you go about so much to change your way? You will be ashamed of Egypt also, as you were ashamed of Assyria.
Why do you constantly go about changing your political allegiances? You will get no help from Egypt just as you got no help from Assyria.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du setter din lit til; du skal ikke ha framgang med dem.
17Er ikke dette gjort mot deg fordi du forlot Herren din Gud, den gang han ledet deg på veien?
18Og nå, hva vil du på veien til Egypt, så du drikker Sjihors vann? Og hva vil du på veien til Assur, så du drikker elvens vann?
19Din ondskap tukter deg, dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, Allhærs Gud.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og tilflukt i Egypts skygge til vanære.
54Slik skal du bære din skam og bli til skamme for alt du har gjort, når du trøster dem.
6Også den skal føres til Assur som gave til kong Jareb. Efraim skal få skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.
9Hvordan vil du kunne avvise selv én stattholder, en av de minste blant min herres tjenere, når du stoler på Egypt for stridsvogner og hestfolk?
4slik skal kongen av Assur føre bort fangene fra Egypt og de bortførte fra Kusj, både unge og gamle, nakne og barføtte, med baken blottet – til skam for Egypt.
5Da skal de bli forferdet og skamme seg over Kusj, som de hadde satt sin lit til, og over Egypt, som var deres stolthet.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er også Israels hus blitt til skamme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
24Hvordan kan du da drive tilbake ansiktet på én eneste av mine herres minste stattholdere? Og likevel stoler du på Egypt for vogner og hestfolk!
31Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode. Dere skal vemmes ved dere selv på grunn av deres synder og avskyelige handlinger.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
28Du drev hor med assyrerne fordi du ikke var tilfreds; du drev hor med dem, men ble heller ikke da tilfreds.
35Og likevel sier du: «Jeg er uskyldig; sikkert har hans vrede vendt seg fra meg.» Se, jeg går til rette med deg for det du sier: «Jeg har ikke syndet.»
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
27Så gjør jeg slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger løfte øynene til dem, og Egypt skal du ikke lenger komme i hu.
11Se, du har hørt hva kongene av Assur har gjort med alle land: De har lagt dem øde. Og du skulle bli reddet?
33Hvor vel ordner du ikke din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde dine veier.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
23Hvordan kan du si: «Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Baalene»? Se din vei i dalen, kjenn hva du har gjort – en rask ung kamel som farer hit og dit og krysser sine spor.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
19For etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg fikk lære, slo jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull, ja, jeg ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam.
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
22Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? – for din store skyld er skjørtene dine løftet opp, og hælene dine mishandlet.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
23Den dagen skal det være en vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria; og egypterne skal tjene sammen med assyrerne.
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
21Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, for de nektet å vende om.
26Du drev hor med egypterne, dine naboer, velutstyrte som de er, og du økte din prostitusjon for å egge meg.
13Hvor skulle jeg da gå med min skam? Og du vil bli som en av de skamløse i Israel. Tal nå til kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg – du som er vanrykt i navn og full av uro.
10Du har lagt skammelige planer for ditt hus – å gjøre ende på mange folk – og du har syndet mot ditt eget liv.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Men du fikk panne som en horkvinne; du nektet å skamme deg.
5Alle blir til skamme på grunn av et folk som ikke kan være dem til gagn, verken til hjelp eller til nytte, men til skam og også til hån.
3Allerede ti ganger har dere gjort meg til skamme; uten skam går dere hardt fram mot meg.
19Gjør deg klar med eksilgods, du som bor der, datter Egypt! For Memfis skal bli til øde, bli brent uten innbygger.
4For så sier Herren Gud: I Egypt dro mitt folk i sin tid ned for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte det uten grunn.