Hosea 7:16
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av tungens raseri; dette blir til spott for dem i Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste. De er som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri. Dette skal være til spott over dem i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Gud. De er som en ustabil bue. Deres ledere vil falle for sverdet på grunn av sin arrogante tale; dette vil føre til hån blant folkene.
De vender tilbake, men ikke til den høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverd på grunn av deres vrede tunge; dette skal bli deres hån i Egyptens land.
De vender tilbake, men ikke til den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sitt rasende svik: dette skal bli deres hån i Egypt.
De vender om, men ikke til den Høyeste; de er som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av deres tunger som har provosert; dette skal skje som en bespottelse i Egyptens land.
De er vendt tilbake, men ikke til det høyeste. De er som en illojal bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av sin tunge, det vil bli deres hån i Egypts land.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender seg, men ikke til det som er opphøyd; de er blitt som en falsk bue. Deres fyrster skal falle for sverdets vrede over deres tunge. Dette skal bli deres spott i Egyptens land.
They turn, but not to the Most High; they are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword because of their insolent words. This will be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av deres sinne og tunger. Dette vil være deres hån i Egypts land.
De omvendte sig, (men) ikke til den Høieste, de vare som en falsk Bue; deres Fyrster skulle falde ved Sværdet for deres Tunges Fortørnelse; denne er deres Bespottelse i Ægypti Land.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en bedragersk bue: deres fyrster skal falle for sverdet for sin ondskaps skyld: dette skal bli til hån i Egypts land.
They return, but not to the Most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their ridicule in the land of Egypt.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en feilskutt bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av tungenes vrede. Dette skal bli deres spott i Egypts land.
De vender ikke tilbake til Den Høyeste, de er som en falsk bue, deres fyrster faller for sverdet på grunn av deres tunges overmot. Dette blir deres hån i landet Egypt!
De vender om, men ikke til han som er der oppe; de er som en upålitelig bue; deres fyrster vil falle for sverdet på grunn av deres sinns vrede: dette skal bli deres hån i Egypts land.
De har vendt seg til intetverdighet; de er som en falsk bue; deres ledere skal falle ved sverdet, deres hersker av min vrede; for dette vil Egypts land gjøre narr av dem.
They turne them selues, but not a right, & are become as a broken bowe. Their prynces shalbe slayne wt the swearde, for the malice of their tunges, soch blasphemies haue they lerned in the londe of Egipte.
They returne, but not to the most high: they are like a deceitfull bowe: their princes shall fall by the sword, for the rage of their tongues: this shall be their derision in the land of Egypt.
They turne them selues, but not to the most hyest, and are become as a broken bowe, their princes shalbe slayne with the sworde for the malice of their tongues: this shalbe their derision in the lande of Egypt.
They return, [but] not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this [shall be] their derision in the land of Egypt.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn back -- not to the Most High, They have been as a deceitful bow, Fall by sword do their princes, From the insolence of their tongue, This `is' their derision in the land of Egypt!
They return, but not to `him that is' on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They return, but not to [him that is] on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They have gone to what is of no value; they are like a false bow; their captains will come to destruction by the sword, and their ruler by my wrath; for this, the land of Egypt will make sport of them.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn to Baal; they are like an unreliable bow. Their leaders will fall by the sword because their prayers to Baal have made me angry. So people will disdain them in the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg har tuktet dem og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.
57De vek tilbake og svek ham som sine fedre; de ble som en svikefull bue.
3Hver og en må passe seg for sin neste; stol ikke på noen bror. For hver bror bedrar til det ytterste, og hver venn går omkring og baktaler.
13Soans fyrster er blitt dårer, Memfis’ fyrster er blitt narret; de har ført Egypt vill, de som er hjørnesteinen for hennes stammer.
14Herren har øst ut i henne en ånd av forvirring; de har ført Egypt vill i alt det gjør, som når en drukken mann vimser i sitt eget oppkast.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og tilflukt i Egypts skygge til vanære.
5Han skal ikke vende tilbake til Egypt; Assur skal være hans konge, for de nektet å vende om.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
7Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.
6Så sier Herren: Egypternes støttespillere skal falle, og hennes stolte styrke skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle i henne for sverdet, sier Herren Gud.
3Med sin ondskap gleder de kongen, med sine løgner fyrstene.
11Du utrydder deres avkom fra jorden, deres ætt blant menneskene.
12For de planla ondt mot deg, de pønsket ut onde planer, men de lyktes ikke.
9Efraims sønner, væpnet bueskyttere, vendte ryggen på kampens dag.
10Israels hovmod vitner mot dem; likevel vender de ikke tilbake til Herren, sin Gud, og i alt dette søker de ham ikke.
11Efraim er blitt som en due, lettlurt og uten forstand: Til Egypt roper de, til Assyria drar de.
7Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt det: "Rahab – som sitter stille".
14De onde drar sverdet og spenner buen for å felle den fattige og nødlidende, for å drepe dem som er oppriktige i sin ferd.
15Sverdet deres skal trenge inn i deres eget hjerte, og buene deres skal brytes.
7De pønsker ut urett: «Nå har vi en gjennomtenkt plan.» Menneskets indre og hjerte er dypt.
8Men Gud skyter dem med en pil; brått blir de såret.
14Jeg vil vende egypternes skjebne og føre dem tilbake til landet Patros, til deres hjemland. Der skal de være et ringe kongerike.
13De slakter offergaver – kjøtt – og spiser; Herren har ikke behag i dem. Nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder; til Egypt skal de vende tilbake.
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg til hester! De setter sin lit til vogner fordi de er mange og til ryttere fordi de er svært sterke, men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren.
8Egypt stiger opp som Nilen, vannet bruser som elvene. Han sier: Jeg vil stige opp og dekke landet, jeg vil ødelegge byen og dem som bor i den.
21Selv hennes leiesoldater i hennes midte er som gjøkalver. Også de snudde og flyktet sammen; de sto ikke. For ulykkens dag kom over dem, tiden for deres straff.
10Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den.
6Se, du stoler på denne brukne rørstaven, Egypt. Når en mann støtter seg til den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som setter sin lit til ham.
28Bare noen som slipper unna sverdet, skal vende fra Egypt tilbake til Juda, få i tallet. Da skal hele resten av Juda, de som er kommet til Egypt for å bo der, få vite hvis ord som står fast – mitt eller deres.
17Ja, alle som har vendt ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der, de skal dø ved sverdet, ved hungersnød og ved pest. Ingen av dem skal ha en som overlever eller slipper unna den ulykken som jeg sender over dem.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.
11Han og folket hans med ham, de grusomste blant folkene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
7De vender tilbake om kvelden, de uler som hunder og streifer omkring i byen.
12Jeg lar dine horder falle for heltenes sverd, ubarmhjertige folkeslag, alle som én. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utslettet.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
3Egypterne er mennesker og ikke Gud, hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut hånden, skal hjelperen snuble og den som får hjelp, falle; sammen skal de alle gå til grunne.
16Mange snublet; også den ene falt over den andre. De sa: Stå opp! La oss vende tilbake til vårt folk og til vårt fødeland, for det herjende sverdet truer.
4Det er ikke annet å gjøre enn å knele blant fangene eller falle blant de drepte. Men i alt dette har ikke hans vrede vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
21Nå, se: Du har satt din lit til Egypt, denne knuste rørstaven som, når en mann støtter seg på den, går inn i håndflaten hans og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.
12Jeg vil ta resten av Juda, de som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede. De skal alle gå til grunne i Egypt; de skal falle for sverd og bli fortært av hungersnød, små og store. Ved sverd og hunger skal de dø og bli til ed og skrekk, til forbannelse og spott.
12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer! La dem flakke omkring ved din kraft, og før dem ned, vårt skjold, Herre!
3Skjul meg for de ondes hemmelige råd, for den larmende hopen av ugjerningsmenn.
7Alle er de hete som en ovn og fortærer dommerne sine. Alle deres konger er falt; ingen av dem kaller på meg.
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et slikt folk?
3Alle høvdingene dine flyktet sammen; uten bue ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble tatt til fange, de flyktet langt bort.