Jeremia 36:22
Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham.
Kongen satt i vinterhuset – det var den niende måneden – og fyrfatet stod brennende foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det brant ild i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.
Kongen satt i vinterhuset -- det var den niende måneden -- og det brant en ild i fyrfatet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildgryten brant foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brant på ildstedet foran ham.
Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden; og det var en ild på peisen brennende foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, med en ild brennende i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterpalasset i den niende måneden, og det brant ild i bålet foran ham.
Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og foran ham brant en ild på peisen.
Kongen satt da i vinterhuset i den niende måneden, og det var ild i ildstedet foran ham.
Det var den niende måneden, og kongen satt i vinterhuset sitt med en ildgryte som brant foran seg.
Now the king was sitting in the winter house in the ninth month, and a firepot was burning in front of him.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og en ild brant i kaminen foran ham.
Og Kongen sad i Vinterhuset i den niende Maaned; og der var en Skorsteensild optændt for hans Ansigt.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and there was a fire on the hearth burning before him.
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild på peisen foran ham.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month, and there was a fire on the hearth burning before him.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and there was a fire on the hearth burning before him.
Nå satt kongen i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild i bålfatet som brant foran ham.
Og kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og ildet i peisen brant foran ham,
Kongen satt i vinterhuset i den niende måneden, og det var en ild som brente i ildgryten foran ham.
Kongen satt i vinterhuset, og det brant en ild i peisen foran ham.
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and there was a fire on the hearth burning before him.
Now the kynge sat in the wynter house, for it was in the ix. Moneth, and there was a good fyre before him.
Nowe the King sate in the winter House, in the ninth moneth, and there was a fire burning before him.
Nowe the kyng sate in the winter house (for it was in the ninth moneth) and there was a fire before hym.
Now the king sat in the winterhouse in the ninth month: and [there was a fire] on the hearth burning before him.
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
and the king is sitting in the winter-house, in the ninth month, and the stove before him is burning,
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and `there was a fire in' the brazier burning before him.
Now the king was sitting in the winter-house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
Now the king was seated in the winter house, and a fire was burning in the fireplace in front of him.
Now the king was sitting in the winter house in the ninth month: and [there was a fire in] the brazier burning before him.
Since it was the ninth month of the year, the king was sitting in his winter quarters. A fire was burning in the firepot in front of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen den i stykker med skriverkniven og kastet den på ilden i fyrfatet, til hele rullen var fortært av ilden i fyrfatet.
24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.
25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja bønnfalt kongen om ikke å brenne rullen, hørte han ikke på dem.
20De gikk inn til kongen i borggården, men satte rullen i forvaring i skriveren Elisjamas kammer. Så fortalte de kongen alt som var blitt lest.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra skriveren Elisjamas kammer, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.
13Han brente opp tempelet og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene satte han i brann.
9Han brente ned Herrens hus, kongepalasset og alle husene i Jerusalem; alle store hus satte han i brann.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
1Kong David var gammel, langt oppe i årene. De dekket ham med klær, men han fikk ikke varmen.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
32Så tok Jeremia en ny rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Baruk skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i boken som Jojakim, Juda-kongen, hadde brent i ilden; og det ble lagt til mange lignende ord.
27Etter at kongen hadde brent rullen med ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia:
28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto i den første rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente.
29Og om Jojakim, Juda-kongen, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den at Babylons konge sikkert skal komme og ødelegge dette landet og gjøre det folketomt for både mennesker og dyr?
30Derfor, så sier Herren om Jojakim, Juda-kongen: Han skal ikke ha noen som sitter på Davids trone. Hans lik skal være kastet ut og ligge i heten om dagen og i kulden om natten.
3Jeg var stum og helt stille, jeg tidde også om det gode; men min smerte ble bare verre.
12gikk han ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.
22Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammene de mennene som hadde kastet Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego.
19De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.
18Skriveren Sjafan fortalte også kongen: «Presten Hilkia har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste fra den for kongen.
19Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
20Kongen ga befaling til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Abdon, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:
10Og Sjafan, statsskriveren, sa til kongen: «Hilkia, presten, har gitt meg en bokrull.» Og Sjafan leste den for kongen.
11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.
12Så gav kongen dette påbudet til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mikaja, til Sjafan, statsskriveren, og til Asaja, kongens tjener:
1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.
27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.
1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.
30Sammen med alle mennene i Juda, Jerusalems innbyggere, prestene og levittene, hele folket, både store og små, gikk kongen opp til Herrens hus. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.
16Halvparten brenner han i ilden; på den andre halvparten tilbereder han kjøtt, steker det og blir mett. Han varmer seg og sier: Aha! Jeg er blitt varm, jeg ser ilden.
18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.
14Se, de er som halm, ilden brenner dem opp. De kan ikke berge seg fra flammens makt. Det er ikke glør til å varme seg ved, ikke noe bål å sitte foran.
7Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.
8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham.
2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle som bodde i Jerusalem fulgte ham – prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktboken som var funnet i Herrens hus.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig, bland krydderblandingen, og la knoklene brenne opp.
9Røyk steg opp fra hans nese, og en fortærende ild fra hans munn; glødende kull flammede fra ham.
11Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord!
13Fra glansen foran ham blusset glør av ild opp.
22Fra dem skal det tas en forbannelse for hele Judas eksil i Babylon: Herren gjøre deg lik Sidkia og Ahab, som Babylons konge brente i ilden!
16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og ansiktsuttrykket hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
1Og Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:
4Jeg sender ild mot Hasaels hus; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
4Og av dem skal du igjen ta noen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden; fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
27Satrapene, prefektene og landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg. De så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppene deres; ikke et hår på hodet var svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.
24Da ble kong Nebukadnesar forferdet; han reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!
14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: