Jeremia 39:10
Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer.
Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer.
Men Nebusaradan, vaktkommandanten, lot noen av de fattige i folket, som ikke eide noe, bli igjen i landet Juda og ga dem vinmarker og åkrer på den tiden.
Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen.
Men av de fattige i folket, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, livvaktens øverste, noen bli igjen i Judas land og ga dem vingårder og åkrer på den tiden.
Men blant de mest trengende i folket, som ikke hadde noe igjen, lot Nebuzaradan, lederen for livvakten, bli igjen i Juda, og han ga dem vinmarker og åkerland den dagen.
Men Nebuzaradan, lederen for livvakten, lot noen av de fattige av folket, som ikke hadde noe, bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre på den tiden.
Men Nebuzaradan, kapteinen av vakten, lot de fattige blant folket bli værende, som ikke hadde noe, i Juda, og ga dem vingårder og felt samtidig.
Men de aller fattigste i landet, de som ikke eide noe, lot Nebuzaradan bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre den dagen.
Men av de fattige blant folket, dem som ikke hadde noe, lot Nebuzaradan, kommandanten av livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og åkrer samme dag.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, livvakterkapteinen, lot de fattige blant folket, som ingenting hadde, bli igjen i Juda, og ga dem samtidig vingårder og jorder.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, lederen av livvakten, lot noen av de fattige i landet være igjen i Juda, og han ga dem vingårder og marker den dagen.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left behind in the land of Judah some of the poorest people, who owned nothing, and at that time gave them vineyards and fields.
Men noen av de fattigste folket, de som ikke eide noe, ble etterlatt i Juda av Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, og han ga dem vingårder og jorder på den dagen.
Men de Ringe af Folket, de, som ikke havde Noget, lod Nebusar-Adan, den Øverste for Drabanterne, blive tilbage i Judæ Land; og han gav dem Viingaarde og Agre paa den samme Dag.
But Nebuzar-adan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebusaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen, de som ikke hadde noe, i Juda, og han ga dem vingårder og marker på samme tid.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left some of the poor of the people who had nothing in the land of Judah and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, lot noen av de fattige blant folket, som ikke hadde noe, bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkre samtidig.
Men av de fattige folket som ikke hadde noe, lot Nebusaradan, lederen for livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og marker samme dag.
Men Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, lot noen av de fattige av folket som ikke hadde noe, bli i landet Juda og ga dem vingårder og marker på samme tid.
Men Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, lot de fattigste av folk, de som ikke hadde noe, bli i Juda og ga dem vingårder og marker samtidig.
But Nabuzarada the chefe captayne let the rascall people (and those that had nothinge) dwell still in the lode off Iuda, and gaue them vynyardes and corne feldes at the same tyme.
But Nebuzar-adan the chiefe steward left the poore that had nothing in the land of Iudah, and gaue them vineyards and fieldes at the same time.
But Nabuzaradan the chiefe captaine let the rascall people and those that had nothyng, dwell styll in the lande of Iuda, and gaue them vineyardes and corne fieldes at the same tyme.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
And of the poor people, who have nothing, hath Nebuzar-Adan, chief of the executioners, left in the land of Judah, and he giveth to them vineyards and fields on the same day.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan, the captain of the armed men, let the poorest of the people, who had nothing whatever, go on living in the land of Judah, and gave them vine-gardens and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But he left behind in the land of Judah some of the poor people who owned nothing. He gave them fields and vineyards at that time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
15Noen av de fattigste i folket, resten av folket som var blitt igjen i byen, dessuten desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
16Men noen av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen som vingårdsmenn og åkerbrukere.
10Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten.
11Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av hopen, dem førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
12Men av landets fattigste lot sjefen for livvakten bli igjen som vinbønder og jordbrukere.
8Kaldeerne satte ild på kongens hus og på folkets hus, og de brøt ned murene rundt Jerusalem.
9Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort til Babylon i eksil.
11Nebukadnesar, kongen av Babylon, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia,
12«Ta ham og hold øye med ham! Gjør ham ikke noe vondt, men gjør med ham slik han sier til deg.»
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, og Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
14og de hentet Jeremia fra vaktgården. De overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for at han skulle føre ham hjem. Slik ble han boende blant folket.
4Og nå: Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene som er på hendene dine. Er det godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, så skal jeg se til deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.
5Men før han hadde gått, sa han: Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller gå dit det er rett i dine øyne å gå. Og øverste livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle hærførerne som var ute på marken, de og mennene deres, fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon,
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at øverste livvakten Nebusaradan hadde latt ham gå fra Rama. Jeremia var tatt og bundet med lenker blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.
10Og jeg, jeg blir i Mispa for å stå fram for kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin og sommerfrukt og olje og legg det i karene deres, og bo i de byene dere har tatt i besittelse.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
5Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, de som hadde kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å slå seg ned i landet Juda,
6mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle personene som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerja.
22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
19Fra byen tok han én hoffmann som var satt over stridsmennene, fem menn blant dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen.
20Dem tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, og førte dem til kongen i Babylon i Ribla.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem.
14Han førte i eksil hele Jerusalem, alle stormenn og alle krigere – ti tusen i eksil – og alle håndverkere og smeder. Det ble ikke igjen noen uten de fattigste blant folket i landet.
20det som Nebukadnesar, kongen i Babel, ikke tok da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, i eksil fra Jerusalem til Babel, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem,
21ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
25Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigerne, sju menn av dem som sto i kongens nærhet og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som verver folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen.
26Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
11Men det folk som legger sin hals under kongen i Babels åk og tjener ham, det vil jeg la bli på sitt land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
8I den femte måneden, den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen i Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem.
1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til resten av de eldste blant de bortførte, til prestene og profetene og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført fra Jerusalem til Babylon.
2Det var etter at kong Jekonja, dronningen mor, hoffmennene, fyrstene i Juda og Jerusalem, håndverkerne og smedene var dratt ut fra Jerusalem.
7Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon.
10Jisjmael tok til fange hele resten av folket som var i Mispa — kongens døtre og hele folket som var blitt igjen i Mispa — dem som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
10I din vingård skal du ikke etterplukke, og de nedfalne druene i din vingård skal du ikke sanke. Du skal la dem være for den fattige og for innflytteren. Jeg er Herren deres Gud.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen og seks hundre personer.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og som dine fedre har samlet til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
4Da Sidkia, Juda-kongen, og alle krigerne så dem, flyktet de. De forlot byen om natten, veien gjennom kongehagen, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot Jordansletten.
5Kaldeerhæren satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De grep ham og førte ham opp til Nebukadnesar, kongen av Babylon, i Ribla i landet Hamat. Der felte han dom over ham.
16Da tok Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Jisjmael, Netanjas sønn, fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, Ahikams sønn — krigere, kvinner og barn og hoffmenn — og han førte dem tilbake fra Gibeon.
15Sjimea, hans sønn; Higgia, hans sønn; Asaja, hans sønn.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Han førte dem til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han inn i sin guds skattkammer.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babel, og i hendene på tjenerne hans. Men etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.