Jeremia 27:11
Men det folk som legger sin hals under kongen i Babels åk og tjener ham, det vil jeg la bli på sitt land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Men det folk som legger sin hals under kongen i Babels åk og tjener ham, det vil jeg la bli på sitt land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Men de folkene som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, dem vil jeg la bli værende i sitt eget land, sier Herren; de skal dyrke det og bo der.
Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Men det folket som bøyer sin nakke under Babels konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt land, sier HERREN, og de skal dyrke det og bo i det.
Men det folk som bøyer seg under Babylons åk og tjener ham, vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Men det folk som legger nakken under kongen av Babylons åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren, og det skal dyrke det og bo der.
Men nasjonene som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, dem vil jeg la bli igjen i sitt eget land, sier Herren; og de skal arbeide og bo der.
Men det folket som legger sin nakke under Babylons konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i sitt land, sier Herren, og de skal dyrke det og bo der.
Men det folket som legger sin nakke under åket til kongen av Babel og tjener ham, det folket skal jeg la bli på sitt eget land, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
Men de nasjoner som legger halsen under kongen av Babylons åk og tjener ham, vil jeg la forbli i deres eget land, sier Herren; og de skal dyrke det og bo der.
Men de folkeslag som legger sin hals under kongen av Babylon og tjener ham, de skal jeg la forbli i sitt eget land, sier HERREN; de skal dyrke jorden og bo der.
Men de nasjoner som legger halsen under kongen av Babylons åk og tjener ham, vil jeg la forbli i deres eget land, sier Herren; og de skal dyrke det og bo der.
Men den nasjon som bøyer sin nakke under kongen av Babylons åk og tjener ham, vil jeg la bli igjen i sitt eget land, sier Herren, så de kan dyrke det og bo der.
But the nation that willingly brings its neck under the yoke of the king of Babylon and serves him, I will let dwell on its land, declares the LORD, to work it and live on it.
Men den nasjonen som legger nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, vil jeg la bli på sitt eget land, sier Herren, og de skal dyrke det og bo i det.
Men det Folk, som giver sin Hals under Kongen af Babels Aag og tjener ham, det vil jeg lade blive i sit Land, siger Herren, og det skal dyrke det og boe derudi.
But the nations that bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, those will I let remain still in their own land, saith the LORD; and they shall till it, and dwell therein.
Men de folkeslag som bøyer sin nakke under åket til kongen av Babylon, og tjener ham, dem vil jeg la bli igjen på deres egen jord, sier Herren, og de skal dyrke den og bo der.
But the nations that bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, those I will let remain still in their own land, says the LORD; and they shall till it, and dwell therein.
But the nations that bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, those will I let remain still in their own land, saith the LORD; and they shall till it, and dwell therein.
Men den nasjonen som vil legge sin hals under åket til Babylons konge og tjene ham, den nasjonen vil jeg la bli i deres eget land, sier Herren; de skal dyrke den og bo der.
Men det folket som bøyer nakken under kongen av Babylons åk og tjener ham, skal jeg la bli i deres land, sier Herren, og de skal dyrke det og bo i det.
Men det folket som vil legge sin nakke under kongens åk, og tjene ham, det folket vil jeg la bli i sitt eget land, sier Herren; og de skal dyrke det og bo der.
Men nasjonen som legger sin nakke under åket til kongen av Babylon og blir hans tjener, der vil jeg la den nasjonen fortsette å bo i sitt land, drive jorden og bo i det, sier Herren.
But the people that put their neckes vnder the yock of the kinge of Babilon, & serue him, those I wil let remayne still in their owne lode (saieth the LORDE) & they shal occupie it, & dwell there in.
But the nation that put their neckes vnder the yoke of the King of Babel, & serue him, those wil I let remaine stil in their owne land, saith the Lord, and they shall occupie it, and dwel therein.
But the people that put their neckes vnder the yoke of the kyng of Babylon and serue hym, those wyll I let remayne styll in their owne lande, saith the Lorde, and they shall occupie it and dwell therin.
But the nations that bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, those will I let remain still in their own land, saith the LORD; and they shall till it, and dwell therein.
But the nation that shall bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, that [nation] will I let remain in their own land, says Yahweh; and they shall till it, and dwell therein.
And the nation that causeth its neck to enter into the yoke of the king of Babylon, and hath served him -- I have left it on its ground -- an affirmation of Jehovah -- and it hath tilled it, and dwelt in it.'
But the nation that shall bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, that `nation' will I let remain in their own land, saith Jehovah; and they shall till it, and dwell therein.
But the nation that shall bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, that [nation] will I let remain in their own land, saith Jehovah; and they shall till it, and dwell therein.
But as for that nation which puts its neck under the yoke of the king of Babylon and becomes his servant, I will let that nation keep on in its land, farming it and living in it, says the Lord.
But the nation that shall bring their neck under the yoke of the king of Babylon, and serve him, that [nation] will I let remain in their own land, says Yahweh; and they shall till it, and dwell therein.
Things will go better for the nation that submits to the yoke of servitude to the king of Babylon and is subject to him. I will leave that nation in its native land. Its people can continue to farm it and live in it. I, the LORD, affirm it!”’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Til Sidkia, kongen i Juda, talte jeg alle disse ordene og sa: Legg nakken deres under kongen i Babels åk, tjen ham og hans folk, så skal dere leve.
13Hvorfor vil du og folket ditt dø ved sverd, sult og pest, slik Herren har talt om det folket som ikke vil tjene kongen i Babel?
14Hør ikke på ordene til profetene som sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel. For de profeterer løgn for dere.
6Nå har jeg overgitt alle disse landene i Nebukadnesar, kongen i Babels hånd, min tjener. Også markens dyr har jeg gitt ham, så de er ham underlagt.
7Alle folk skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans eget land. Da skal mange folkeslag og mektige konger gjøre ham til sin trell.
8Men det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, kongen i Babel, og ikke legger sin hals under kongen i Babels åk – det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.
9Dere skal ikke høre på deres profeter, spåmenn, drømmetydere, tegnlesere og trollmenn når de sier til dere: Dere skal ikke tjene kongen i Babel.
10For de profeterer løgn for dere for å føre dere langt bort fra deres land. Jeg vil drive dere bort, og dere skal gå til grunne.
14For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen i Babel; de skal tjene ham. Ja, selv markens dyr har jeg gitt ham.
17Hør ikke på dem! Tjen kongen i Babel, så skal dere leve. Hvorfor skal denne byen bli en ruin?
11Hele dette landet skal bli til ødemark og til skrekk, og disse folkene skal tjene kongen i Babel i sytti år.
12Når sytti år er fullført, vil jeg straffe kongen av Babel og det folket for deres skyld, sier Herren, også kaldeernes land, og jeg gjør det til evige ødemarker.
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babel, og i hendene på tjenerne hans. Men etterpå skal det igjen være bebodd som i gamle dager, sier Herren.
21ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babel skal de bli brakt, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og føre dem tilbake til dette stedet.
9Da sverget Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
10Og jeg, jeg blir i Mispa for å stå fram for kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin og sommerfrukt og olje og legg det i karene deres, og bo i de byene dere har tatt i besittelse.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
24Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
7Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
4Og Jojakin, sønn av Jojakim, Judas konge, og hele Judas eksil, de som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babels konge.
2Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babels konge.
9se, jeg sender bud og henter alle slektene i nord, sier Herren, og Nebukadnesar, kongen i Babel, min tjener. Jeg fører dem mot dette landet og dets innbyggere og mot alle disse folkene rundt omkring. Jeg vier dem til bann og gjør dem til ødemark og til skrekk og til spott, til evige ruiner.
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
14For også dem skal mange folkeslag og store konger gjøre til slaver. Jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og etter det deres hender har gjort.
10Dersom dere blir boende i dette landet, vil jeg bygge dere opp og ikke rive ned, plante dere og ikke rykke opp. For jeg angrer den ulykken jeg har gjort mot dere.
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
10For så sier Herren: Når sytti år er fullført for Babylon, vil jeg se til dere og la mitt gode ord gå i oppfyllelse for dere: Jeg vil føre dere tilbake til dette stedet.
4Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
12For det folket og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; ja, folkeslagene skal legges helt øde.
21Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere.
5Han skal føre Sidkia til Babel, og der skal han være til den dag jeg tar meg av ham, sier Herren. Om dere også kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke lykkes.
10Og du skal si til dem: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg sender bud og skal hente Nebukadnesar, kongen av Babylonia, min tjener. Jeg vil reise hans trone over disse steinene som jeg har gjemt, og han skal spenne ut sin kongelige kalesje over dem.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
20Dere derimot, hør Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon!
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
19For så sier Herren, Allhærs Gud, om søylene, om Havet, om stativene og om resten av karene som er igjen i denne byen:
11Herrens ord kom til meg:
2Så sier Herren til meg: Lag deg remmer og åk og legg dem på nakken din.
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
11Og Hananja sa, for øynene på hele folket: Så sier HERREN: Slik vil jeg innen to år bryte åket til Nebukadnesar, kongen i Babel, av nakken på alle folkene. Da gikk profeten Jeremia sin vei.
16Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i innhøstingstiden! For det undertrykkende sverdet gjør at hver mann vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
4Og nå: Se, i dag har jeg løst deg fra lenkene som er på hendene dine. Er det godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, så skal jeg se til deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la være. Se, hele landet ligger foran deg; gå dit det er godt og rett i dine øyne å gå.
36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest:
24Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
28Derfor, så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kaldeerne og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og han skal innta den.
2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres hjemsted. Israels hus skal gjøre dem til sin eiendom i Herrens land som slaver og slavekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.
16— så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke gikk i eksil sammen med dere:
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.