Jeremia 41:4
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept — uten at noen visste det.
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, mens ingen visste det,
Dagen etter, den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, var det ennå ingen som visste det.
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det ennå,
Det skjedde dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste noe om det.
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, uten at noen visste det,
Det hendte den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Og dagen etter at Gedalja var drept, og ingen visste om det,
På den andre dagen etter Gedaljas død, uten at noen visste om det,
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
Og den andre dagen etter at han hadde drept Gedaliaj, skjedde det uten at noen var klar over det:
Og det skjedde dagen etter at han hadde drept Gedalja, at ingen ennå visste om det,
På den andre dagen etter at Gedalja var blitt drept, visste ingen det.
On the second day after killing Gedaliah, and before anyone knew about it,
Dagen etter at Gedalja var drept, mens ingen ennå visste det,
Og det skede paa den anden Dag, efterat han havde dræbt Gedalja, og Ingen vidste det,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Og det skjedde på den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
And it came to pass the second day after he had killed Gedaliah, and no one knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Det skjedde den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, og ingen visste om det,
Dagen etter at Gedalja var blitt drept, og ingen visste om det,
Neste dag, etter at han hadde drept Gedalja, visste ingen om det,
Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
The nexte daye after that he had slayne Godolias (the matter was yet vnknowne)
Now the second day that he had slaine Gedaliah, and no man knewe it,
The next day after that he had slayne Gedaliah, the matter was yet vnknowen:
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew [it],
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
And it cometh to pass, on the second day of the putting of Gedaliah to death, (and no one hath known,)
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
And it came to pass the second day after he had slain Gedaliah, and no man knew it,
Now on the second day after he had put Gedaliah to death, when no one had knowledge of it,
It happened the second day after he had killed Gedaliah, and no man knew it,
On the day after Gedaliah had been murdered, before anyone even knew about it,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I den sjuende måneden kom Jisjmael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeætten, sammen med noen av kongens stormenn; han hadde med seg ti menn. De kom til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og der spiste de et måltid sammen.
2Da reiste Jisjmael, Netanjas sønn, seg, og de ti mennene som var med ham; de hogg ned Gedalja, Ahikams sønn, Sjafans sønn, med sverd og drepte ham — han som Babylons konge hadde satt over landet.
3Jisjmael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeerne som ble funnet der, krigsmennene.
13Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var ute på marken, kom til Gedalja i Mispa.
14De sa til ham: Vet du da ikke at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å slå deg i hjel? Men Gedalja, Ahikams sønn, trodde dem ikke.
15Da sa Johanan, sønn av Karea, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg, vær så snill, gå og slå Ismael, sønn av Netanja, i hjel, så skal ingen få vite det. Hvorfor skulle han ta livet av deg, så hele Juda, de som har samlet seg hos deg, blir spredt, og resten av Juda går til grunne?
16Men Gedalja, Ahikams sønn, sa til Johanan, Kareas sønn: Gjør ikke dette! For det du sier om Ismael, er løgn.
5Da kom det menn fra Sikem, fra Sjilo og fra Samaria, åtti i tallet, med skjegget barbert av, klærne revet i stykker og kutt på kroppen. De hadde grødeoffer og røkelse i hendene for å bære det til Herrens hus.
6Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
7Men da de kom inn i byen, slaktet Jisjmael, Netanjas sønn, dem ved brønnen, han og mennene som var med ham.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Jisjmael: Drep oss ikke, for vi har skjulte forråd ute på marken: hvete og bygg og olje og honning. Da lot han være og drepte dem ikke sammen med deres brødre.
9Brønnen der Jisjmael hadde kastet alle likene av mennene han hadde drept sammen med Gedalja, var den som kong Asa hadde laget til vern mot Basja, Israels konge. Den fylte Jisjmael, Netanjas sønn, med drepte.
10Jisjmael tok til fange hele resten av folket som var i Mispa — kongens døtre og hele folket som var blitt igjen i Mispa — dem som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde betrodd Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, Netanjas sønn, tok dem til fange og dro av sted for å gå over til ammonittene.
11Da fikk Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, høre om alt det onde Jisjmael, Netanjas sønn, hadde gjort.
12De tok med seg alle mennene og dro ut for å kjempe mot Jisjmael, Netanjas sønn, og de fant ham ved det store vannet ved Gibeon.
13Da alt folket som var hos Jisjmael fikk se Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, ble de glade.
14Og hele folket som Jisjmael hadde ført bort fra Mispa, vendte om og gikk til Johanan, Kareas sønn.
15Men Jisjmael, Netanjas sønn, slapp unna med åtte menn fra Johanan og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, Kareas sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket som han hadde berget fra Jisjmael, Netanjas sønn, fra Mispa etter at han hadde drept Gedalja, Ahikams sønn — krigere, kvinner og barn og hoffmenn — og han førte dem tilbake fra Gibeon.
22Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
23Da alle hærførerne med sine menn hørte at kongen i Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, netofatitten, og Jaasanja, sønn av maakaten – de og mennene deres.
24Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt.
25I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De drepte Gedalja, og han døde; og han drepte også de jødene og de kaldeerne som var hos ham i Mispa.
5Men før han hadde gått, sa han: Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller gå dit det er rett i dine øyne å gå. Og øverste livvakten ga ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Da gikk Jeremia til Gedalja, Ahikams sønn, i Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da alle hærførerne som var ute på marken, de og mennene deres, fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, Ahikams sønn, over landet, og at han hadde overlatt til ham menn, kvinner og barn, og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon,
8kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan og Jonatan, sønnene av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, sønnene av Efai fra Netofa, og Jaasanja, sønn av maakattitten, de og mennene deres.
9Da sverget Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, dem og mennene deres og sa: Vær ikke redde for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
18Dette var på grunn av kaldeerne; de var redde for dem, fordi Jisjmael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Ahikams sønn, som Babylons konge hadde satt over landet.
11Også alle jødene som var i Moab og blant ammonittene og i Edom og i alle landene, hørte at kongen av Babylon hadde latt en rest bli igjen i Juda, og at han hadde satt over dem Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
7Etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
27Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»
21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
1Sjefatja, sønn av Mattan, Gedalja, sønn av Pasjhur, Jukal, sønn av Sjelemja, og Pasjhur, sønn av Malkia, hørte de ordene som Jeremia talte til hele folket, og sa:
6mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle personene som Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan – også profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerja.
24Da sa Sidkia til Jeremia: «La ingen få vite noe om disse ordene, så skal du ikke dø.»
3Og det kom også i Jojakims, Josjias sønns, dager, kongen i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, Josjias sønn, kongen i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
4Men Johanan, sønn av Karea, alle hærførerne og hele folket hørte ikke på Herrens ord om å bli boende i landet Juda.
4De falne skal falle i kaldeernes land, og gjennomborede i hennes gater.
1Og Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:
2Menneskesønn, skriv deg navnet på dagen, nettopp denne dagen: Kongen av Babel har lagt beleiring mot Jerusalem nettopp denne dagen.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:
14Da kom Herrens ord til meg og sa:
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
6I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
1Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sidkias regjering over Juda, i hans fjerde år, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, sa til meg i HERRENS hus, for øynene på prestene og hele folket:
3Herrens ord kom til meg for annen gang: