Jeremia 1:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Og det kom også i Jojakims, Josjias sønns, dager, kongen i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, Josjias sønn, kongen i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Det kom også i Jojakims dager, Josjias sønn, kongen i Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sedekia, Josjias sønn, kongen i Juda, da Jerusalems befolkning ble ført i eksil i den femte måneden.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det kom også i Jojakims dager, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Det kom også i de dagene da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og helt til slutten av det ellevte året under Sidkia, sønn av Josjia, Judas konge, da Jerusalem ble bortført i fangenskap i den femte måneden.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Og det fortsatte å komme i dager av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, da Jerusalems innbyggere ble bortført i den femte måneden.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.

  • Norsk King James

    Det kom også i dager under Jehoiakim, sønn av Josias, kongen av Juda, helt til slutten av Zedekiah sitt ellevte år, da Jerusalem ble tatt i fangenskap i den femte måneden.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Det skjedde også i dagene til Jojakin, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, frem til Jerusalems bortførelse i den femte måneden.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til slutten av det ellevte året til Sidkia, også sønn av Josjia, kongen i Juda, fram til Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Det kom også i de dager da Jehoiakim, sønn av Josia, konge over Juda, regjerte, fram til slutten av det ellevte året til Sedekias, sønn av Josia, konge over Juda, da Jerusalem ble ført bort i fangenskap i den femte måneden.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josia, konge av Juda, og fortsatte til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josia, konge av Juda, inntil Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    And it continued during the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, until the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, when the people of Jerusalem were exiled in the fifth month.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Dette skjedde også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, konge over Juda, og helt til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, konge over Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Original Norsk Bibel 1866

    og skede (siden) i Jojakims, Josias Søns, Judæ Konges, Dage, indtil Zedekias, Josias Søns, Judæ Konges, ellevte Aar endtes, indtil Jerusalem blev bortført i den femte Maaned.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of usalem captive in the fifth month.

  • KJV 1769 norsk

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til bortførelsen av Jerusalem i den femte måneden.

  • KJV1611 – Modern English

    It also came in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, until the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, until the captivity of Jerusalem in the fifth month.

  • King James Version 1611 (Original)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Det fortsatte i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, til slutten av det ellevte året av Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, da Jerusalem ble bortført i den femte måneden.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Det kom også i de dager da Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, helt til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, konge i Juda, inntil Jerusalems bortførelse i den femte måneden.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • King James Version with Strong's Numbers

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • Coverdale Bible (1535)

    and so duringe vnto the tyme of Ioachim the sonne of Iosias kinge of Iuda, and vnto the xj yeares of Sedechias the sonne of Iosias kinge of Iuda were ended: when Ierusalem was taken, euen in the fyfth Moneth.

  • Geneva Bible (1560)

    And also in the dayes of Iehoiakim the sonne of Iosiah King of Iudah vnto the ende of the eleuenth yeere of Zedekiah, the sonne of Iosiah King of Iudah, euen vnto the carying away of Ierusalem captiue in the fift moneth.

  • Bishops' Bible (1568)

    And so duryng vnto the tyme of Iehoakim the sonne of Iosiah king of Iuda, and vntyll the 11 yere of Zedekiah the sonne of Iosiah kyng of Iuda were ended, when Hierusalem was taken, euen in the fifth moneth.

  • Authorized King James Version (1611)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah the son of Josiah king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • Webster's Bible (1833)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and it is in the days of Jehoiakim son of Josiah, king of Judah, till the completion of the eleventh year of Zedekiah son of Josiah, king of Judah, till the removal of Jerusalem in the fifth month.

  • American Standard Version (1901)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • American Standard Version (1901)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, unto the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, unto the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • Bible in Basic English (1941)

    And it came again in the days of Jehoiakim, the son of Josiah, king of Judah, up to the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah; till Jerusalem was taken away in the fifth month.

  • World English Bible (2000)

    It came also in the days of Jehoiakim the son of Josiah, king of Judah, to the end of the eleventh year of Zedekiah, the son of Josiah, king of Judah, to the carrying away of Jerusalem captive in the fifth month.

  • NET Bible® (New English Translation)

    It also came in the days of Jehoiakim, son of Josiah, king of Judah, and continued until the eleventh year of Zedekiah, son of Josiah, king of Judah, until the people of Jerusalem were taken into exile in the fifth month of that year.

Henviste vers

  • 2 Krøn 36:5-8 : 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham.
  • 2 Kong 23:34 : 34 Farao Neko gjorde Eljakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for hans far Josjia, og han forandret navnet hans til Jojakim. Joahas tok han med; han kom til Egypt og døde der.
  • Jer 39:2 : 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom.
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 3 Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsverker rundt den. 5 Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden hard i byen, og folket i landet hadde ikke brød. 7 Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten. 8 Kaldeerhæren satte etter kongen og nådde Sidkia igjen på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg bort fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i landet Hamat, og han holdt dom over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner for øynene hans; også alle Judas stormenn drepte han i Ribla. 11 Så blendet han Sidkia, bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon. Der satte han ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente opp tempelet og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene satte han i brann. 14 Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten. 15 Noen av de fattigste i folket, resten av folket som var blitt igjen i byen, dessuten desertørene som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av folkemengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil. 16 Men noen av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen som vingårdsmenn og åkerbrukere. 17 Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, vognstativene og bronsesjøen i Herrens hus slo kaldeerne i stykker, og de bar all bronsen deres til Babylon. 18 De tok også kjelene, ildskuffene, tengene, offerskålene og skjeene – alle bronseredskaper som de gjorde tjeneste med – tok de med seg. 19 I tillegg tok sjefen for livvakten fatene, fyrpannene, offerskålene, kjelene, lysestakene, skjeene og drikkoffer-kannene – det som var av gull, og det som var av sølv. 20 Søylene, to i tallet, den ene sjøen og oksene, tolv av bronse, som var under vognstativene, alt som kong Salomo hadde laget til Herrens hus – vekten av bronsen i alle disse gjenstandene lot seg ikke beregne. 21 Hver søyle var atten alen høy; en snor på tolv alen kunne omspenne den, og den var fire fingerbredder tykk; den var hul. 22 På den var det en kapitél av bronse, og høyden på det ene kapitélet var fem alen. Over kapitélet var det nettverk og granatepler rundt omkring, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med granateplene. 23 Det var nittiseks granatepler på siden; i alt var det hundre granatepler rundt på nettverket. 24 Sjefen for livvakten tok øverstepresten Seraja og presten Sefanja, nest etter ham, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han en hoffmann som var satt over krigerne, sju menn av dem som sto i kongens nærhet og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som verver folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen. 26 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og lot dem bli drept i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: i det sjuende året tre tusen og tjuetre judeere. 29 I det attende året: fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen og seks hundre personer. 31 I det trettisjuende året av eksilet til Jojakin, kongen av Juda, på den tjuefemte dagen i den tolvte måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig til ham og satte tronen hans høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Han skiftet ut fangeklærne hans, og Jojakin fikk stadig spise ved hans bord alle sine levedager. 34 Hans faste kost ble gitt ham av kongen av Babylon, en daglig rasjon hver dag, helt til den dagen han døde, alle hans levedager.
  • Sak 7:5 : 5 Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og klaget i den femte og den sjuende måneden, gjennom disse sytti årene – var det for meg dere fastet?
  • Sak 8:19 : 19 Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Juda hus til fryd og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!
  • 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager rykket Nebukadnesar, kongen i Babylon, fram, og Jojakim ble hans vasall i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham. 2 Da sendte Herren mot ham flokker av kaldeere og flokker av arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sine tjenere profetene. 3 Dette skjedde i Juda etter Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blodet som han hadde utøst; han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi. 5 Det som ellers hendte med Jojakim og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger. 6 Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og sønnen hans, Jojakin, ble konge etter ham. 7 Egypts konge dro ikke lenger ut fra landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypts bekk og helt til Eufrat. 8 Jojakin var atten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far hadde gjort.
  • 2 Kong 24:17-25:30 : 17 Babylons konge gjorde Mattanja, hans onkel, til konge i hans sted og endret navnet hans til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 20 Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge. 1 Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden: Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og kastet opp en beleiringsvoll rundt den. 2 Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i måneden ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet. 4 Da ble byen brutt gjennom, og alle stridsmennene flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Araba. 5 Men kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham igjen på Jerikoslettene; hele hæren hans ble spredt bort fra ham. 6 De grep kongen og førte ham opp til kongen i Babylon i Ribla, og der avsa de dom over ham. 7 De slaktet Sidkias sønner for øynene på ham, og de blendet Sidkia. De bandt ham med lenker av bronse og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen i Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem. 9 Han brente ned Herrens hus, kongepalasset og alle husene i Jerusalem; alle store hus satte han i brann. 10 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten. 11 Resten av folket som var igjen i byen, og de som hadde gått over til kongen i Babylon, og resten av hopen, dem førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil. 12 Men av landets fattigste lot sjefen for livvakten bli igjen som vinbønder og jordbrukere. 13 Bronsepilarene som var i Herrens hus, understellene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de bar bronset til Babylon. 14 Grytene, skuffene, saksene, skålene og alle bronseredskapene som de brukte i tjenesten, tok de med seg. 15 Ildpannene og fatene, både dem av gull og dem av sølv, tok sjefen for livvakten. 16 De to søylene, havet og understellene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronsemengden i alle disse gjenstandene var så stor at den ikke lot seg veie. 17 Den ene søylen var atten alen høy, og den hadde en kapitél av bronse på toppen; kapitélet var tre alen høyt. Nettverket og granateplene rundt kapitélet var alt av bronse. Slik var det også med den andre søylen med nettverket. 18 Sjefen for livvakten tok øverstepresten Seraja, og Sefanja, presten som var nest etter ham, og de tre dørvokterne. 19 Fra byen tok han én hoffmann som var satt over stridsmennene, fem menn blant dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærens skriver, han som mønstret folket i landet, og seksti menn av folket i landet som ble funnet i byen. 20 Dem tok Nebusaradan, sjefen for livvakten, og førte dem til kongen i Babylon i Ribla. 21 Kongen i Babylon slo dem og lot dem henrette i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført i eksil bort fra sitt land. 22 Over folket som var igjen i landet Juda, og som Nebukadnesar, kongen i Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan. 23 Da alle hærførerne med sine menn hørte at kongen i Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, netofatitten, og Jaasanja, sønn av maakaten – de og mennene deres. 24 Gedalja sverget en ed til dem og mennene deres og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen i Babylon, så skal det gå dere godt. 25 I den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De drepte Gedalja, og han døde; og han drepte også de jødene og de kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket opp, fra liten til stor, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt fordi de var redde for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året etter at Jojakin, kongen i Juda, ble bortført, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, viste Evil-Merodak, kongen i Babylon, i det året han ble konge, velvilje mot Jojakin, kongen i Juda, og tok ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig til ham og ga ham en plass høyere enn plassene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Han fikk skifte ut fengselsklærne sine, og han spiste stadig ved hans bord alle dager så lenge han levde. 30 Hans faste underhold ble gitt ham av kongen, dag for dag, alle hans levedager.
  • 1 Krøn 3:15 : 15 Josjias sønner: den førstefødte Johanan, den andre Jojakim, den tredje Sidkia, den fjerde Sjallum.
  • 2 Krøn 36:11-21 : 11 Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Også alle lederne blant prestene og folket drev stadig mer med troløshet, etter alle de avskyelige praksisene hos folkeslagene. De vanhelliget Herrens hus, som han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd. 18 Alle karene i Guds hus, store og små, skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt tok han med til Babylon. 19 De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de. 20 Dem som var igjen etter sverdet, førte han i eksil til Babylon. De ble tjenere for ham og hans sønner til perserriket kom til makten, 21 for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle oppfylles: Til landet hadde fått igjen sine sabbater; alle dagene det lå øde, hadde det hvile, til sytti år var fullført.
  • Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, Malkias sønn, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, og sa: 2 Spør Herren for oss! For Nebukadnesar, kongen av Babel, fører krig mot oss. Kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine under, så han trekker seg tilbake fra oss. 3 Jeremia sa til dem: Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender krigsvåpnene som er i hendene deres, som dere kjemper med mot Babels konge og mot kaldeerne som beleirer dere utenfor muren. Jeg skal samle dem inne i denne byen. 5 Jeg vil selv kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor vrede. 6 Jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr; de skal dø av en stor pest. 7 Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet. 8 Til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger foran dere livets vei og dødens vei. 9 Den som blir boende i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult og av pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve; han skal få sitt liv som bytte. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal gis i hendene på Babels konge, og han skal brenne den med ild. 11 Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord! 12 Davids hus, så sier Herren: Døm rett hver morgen, fri den røvede ut av undertrykkerens hånd, ellers bryter min vrede ut som ild og brenner uten at noen slokker den, på grunn av ondskapen i gjerningene deres. 13 Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre? 14 Jeg vil straffe dere etter frukten av gjerningene deres, sier Herren. Jeg tenner en ild i skogen hennes, og den skal fortære alt rundt henne.
  • Jer 25:1-3 : 1 Det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda; det var det første året til Nebukadnesar, kongen i Babel. 2 Det Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa: 3 Fra det trettende året av Josjia, sønn av Amon, konge i Juda, og til denne dag – i treogtyve år – har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere igjen og igjen, tidlig og utrettelig, men dere har ikke hørt.
  • Jer 26:1-9 : 1 I begynnelsen av Jojakims, sønn av Josjia, regjeringstid som konge i Juda, kom dette ordet fra HERREN: 2 Så sier HERREN: Stå i forgården til HERRENS hus og tal til alle byene i Juda som kommer for å tilbe i HERRENS hus, alle de ordene jeg har befalt deg å tale til dem. Ikke utelat et eneste ord. 3 Kanskje vil de høre og vende om, hver og en fra sin onde vei; da vil jeg angre det onde jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger. 4 Og du skal si til dem: Så sier HERREN: Hvis dere ikke vil høre på meg og vandre etter min lov som jeg har gitt dere, 5 og ikke vil høre på ordene fra mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere igjen og igjen – men dere har ikke hørt – 6 da vil jeg gjøre dette huset som Sjilo og gjøre denne byen til en forbannelse for alle folkeslag på jorden. 7 Prestene, profetene og hele folket hørte Jeremia si disse ordene i HERRENS hus. 8 Da Jeremia var ferdig med å si alt det HERREN hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus. 10 Da lederne i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til HERRENS hus og satte seg ved inngangen til HERRENS nye port. 11 Prestene og profetene sa til lederne og til hele folket: Denne mannen har dødsdom, for han har profetert mot denne byen, slik dere har hørt med egne ører. 12 Da sa Jeremia til alle lederne og hele folket: HERREN har sendt meg for å profetere mot dette huset og mot denne byen alle de ordene dere har hørt. 13 Gjør derfor deres veier og gjerninger gode, og hør på røsten til HERREN deres Gud. Da vil HERREN angre det onde han har talt mot dere. 14 Men jeg – se, jeg er i deres hånd. Gjør med meg det som er godt og rett i deres øyne. 15 Men vit for visst: Dersom dere dreper meg, fører dere uskyldig blod over dere selv, over denne byen og over dem som bor i den. For i sannhet er det HERREN som har sendt meg til dere for å tale alle disse ordene i ørene deres. 16 Da sa lederne og hele folket til prestene og profetene: Denne mannen har ikke dødsdom, for han har talt til oss i HERRENS, vår Guds, navn. 17 Da reiste noen menn seg blant landets eldste og sa til hele folkets forsamling: 18 Mika fra Moresjet profeterte i dagene til Hiskia, kongen i Juda. Han sa til hele folket i Juda: Så sier HERREN, Allhærs Gud: Sion skal pløyes som en åker, Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder. 19 Var det slik at Hiskia, kongen i Juda, og hele Juda drepte ham? Fryktet ikke Hiskia HERREN og bønnfalt HERREN, så HERREN angret det onde han hadde talt mot dem? Men vi er i ferd med å føre stor ulykke over oss selv. 20 Også en mann profeterte i HERRENS navn – Uria, sønn av Sjemaia, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og mot dette landet i samsvar med alle Jeremias ord. 21 Da kong Jojakim, hans krigere og alle lederne hørte disse ordene, søkte kongen å drepe ham. Da Uria hørte det, ble han redd; han flyktet og kom til Egypt. 22 Kong Jojakim sendte menn til Egypt, Elnatan, Akbors sønn, og noen menn sammen med ham, til Egypt. 23 De hentet Uria ut fra Egypt og førte ham til kong Jojakim. Han slo ham med sverd og kastet liket hans i gravene til det vanlige folket. 24 Men Ahikam, Sjafans sønn, var hos Jeremia og hindret at han ble overgitt i folkets hånd for å bli drept.
  • Jer 28:1-9 : 1 Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sidkias regjering over Juda, i hans fjerde år, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, sa til meg i HERRENS hus, for øynene på prestene og hele folket: 2 Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babels konge. 3 Om to år skal jeg føre tilbake til dette stedet alle karene i HERRENS hus, som Nebukadnesar, kongen i Babel, tok fra dette stedet og førte til Babel. 4 Og Jojakin, sønn av Jojakim, Judas konge, og hele Judas eksil, de som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babels konge. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja, i prestene og hele folkets påsyn, mens de sto i HERRENS hus: 6 Amen! Måtte HERREN gjøre slik. Måtte HERREN oppfylle dine ord som du har profetert, og føre tilbake karene i HERRENS hus og alle de bortførte fra Babel til dette stedet. 7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket. 8 Profetene som var før meg og før deg, fra gammel tid, profeterte mot mange land og store riker om krig, ulykke og pest. 9 Den profeten som profeterer fred – når profetens ord går i oppfyllelse, da blir det kjent at det er en profet som HERREN i sannhet har sendt. 10 Da tok profeten Hananja åkstangen av nakken på profeten Jeremia og brøt den. 11 Og Hananja sa, for øynene på hele folket: Så sier HERREN: Slik vil jeg innen to år bryte åket til Nebukadnesar, kongen i Babel, av nakken på alle folkene. Da gikk profeten Jeremia sin vei. 12 Men HERRENS ord kom til Jeremia etter at profeten Hananja hadde brutt åkstangen av nakken på profeten Jeremia, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier HERREN: Åkstenger av tre har du brutt, men i stedet har du laget åkstenger av jern. 14 For så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på nakken til alle disse folkene, så de skal tjene Nebukadnesar, kongen i Babel; de skal tjene ham. Ja, selv markens dyr har jeg gitt ham. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn. 16 Derfor, så sier HERREN: Se, jeg sender deg bort fra jorden. I år skal du dø, fordi du har talt opprør mot HERREN. 17 Så døde profeten Hananja samme år, i den sjuende måneden.
  • Jer 34:1-35:19 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den: 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og si til Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i hendene på kongen i Babel, og han skal brenne den med ild. 3 Du skal ikke slippe unna hans hånd; du skal bli grepet og overgitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen i Babels øyne, hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel. 4 Men hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd. 5 I fred skal du dø. Som ved brenningene for dine fedre, de første kongene som var før deg, slik skal de brenne for deg; og 'Ve, herre!' skal de holde sørgehøytid for deg. For jeg har talt, sier Herren. 6 Profeten Jeremia talte alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem. 7 Mens Babel-kongens hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda – mot Lakisj og mot Aseka – for de var de eneste befestede byene som var igjen i Juda. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at kong Sidkia hadde sluttet en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å utrope frihet for dem. 9 at hver mann skulle la sin slave og sin slavekvinne, den hebraiske mannen og den hebraiske kvinnen, gå fri, slik at ingen av dem lenger skulle gjøre sin judeiske bror til slave. 10 Alle stormennene og hele folket som hadde gått inn i pakten om å la hver mann sette fri sin slave og sin slavekvinne, så de skulle være frie og ikke lenger tjene dem, de adlød og satte dem fri. 11 Men etterpå vendte de om igjen, tok tilbake tjenerne og slavekvinnene som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være tjenere og slavekvinner. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa: 14 Ved slutten av sju år skal dere la hver mann sende fri sin hebraiske bror som er blitt solgt til deg; han har tjent deg i seks år, og du skal sende ham fri fra deg. Men fedrene deres ville ikke høre på meg og vendte ikke øret til. 15 Dere vendte nå om i dag og gjorde det som er rett i mine øyne ved å utrope frihet, hver for sin neste. Dere sluttet pakt for mitt ansikt i huset som er kalt med mitt navn. 16 Men så vendte dere om igjen og vanhelliget mitt navn. Dere hentet tilbake hver sin slave og hver sin slavekvinne som dere hadde satt fri så de fikk råde over seg selv, og dere tvang dem til å være deres slaver og slavekvinner. 17 Derfor sier Herren: Dere har ikke hørt på meg ved å utrope frihet, hver til sin bror og hver til sin neste. Se, jeg roper ut frihet for dere – sier Herren – til sverdet, til pesten og til hungersnøden, og jeg gjør dere til en skrekk for alle jordens riker. 18 Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av. 19 – Judas stormenn og Jerusalems stormenn, hoffmennene og prestene og hele landets folk, de som gikk mellom kalvens deler. 20 Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Også Sidkia, kongen av Juda, og hans stormenn vil jeg gi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der. 1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dagene da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød: 2 Gå til rekabittenes hus, tal med dem, før dem inn i Herrens hus, inn i et av kamrene, og gi dem vin å drikke. 3 Da tok jeg Jaasanja, sønn av Jeremia, sønn av Habassinja, sammen med hans brødre og alle sønnene hans og hele rekabittenes hus. 4 Jeg førte dem til Herrens hus, til kammeret til sønnene til Hanan, Jigdaljas sønn, Guds mann, som ligger ved siden av kammeret til lederne, over kammeret til Maaseja, Sjallums sønn, dørvokteren ved terskelen. 5 Jeg satte skåler fulle av vin og beger foran sønnene i rekabittenes hus og sa til dem: Drikk vin! 6 Men de sa: Vi drikker ikke vin, for Jonadab, Rekabs sønn, vår far, har befalt oss: Dere og sønnene deres skal aldri drikke vin. 7 Hus skal dere ikke bygge, såkorn skal dere ikke så, vinmark skal dere ikke plante, og dere skal ikke ha noen. I telt skal dere bo alle deres dager, for at dere kan leve lenge i det landet der dere bor som fremmede. 8 Vi har lyttet til Jonadab, Rekabs sønn, vår far, i alt han bød oss: å ikke drikke vin alle våre dager, verken vi selv, våre koner, våre sønner eller våre døtre, 9 og å ikke bygge hus til å bo i; vinmark, åker og såkorn skal vi ikke ha. 10 Vi har bodd i telt, og vi har adlydt og gjort alt som Jonadab, vår far, befalte oss. 11 Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia: 13 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil dere ikke ta imot rettledning og høre på mine ord? sier Herren. 14 Jonadab, Rekabs sønns, ord er blitt holdt: Han bød sønnene sine å ikke drikke vin, og de har ikke drukket til denne dag, for de har lyttet til sin fars bud. Men jeg har talt til dere igjen og igjen, og dere har ikke hørt på meg. 15 Jeg har sendt til dere alle mine tjenere, profetene; jeg stod tidlig opp og sendte dem og sa: Vend nå om, hver og en, fra sin onde vei, gjør gjerningene deres gode, og gå ikke etter andre guder for å tjene dem! Da skal dere få bo i det landet jeg gav dere og fedrene deres. Men dere vendte ikke øret til, og dere hørte ikke på meg. 16 For sønnene til Jonadab, Rekabs sønn, har holdt budet fra sin far, det han bød dem, men dette folket har ikke hørt på meg. 17 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke. 18 Til rekabittenes hus sa Jeremia: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Fordi dere har hørt på budet fra Jonadab, deres far, holdt alle hans bud og gjort alt han bød dere, 19 derfor sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Det skal aldri mangle en etterkommer av Jonadab, Rekabs sønn, som står for mitt ansikt alle dager.
  • Jer 37:1-9 : 1 Kong Sidkia, sønn av Josjia, ble konge i stedet for Konja, sønn av Jojakim; ham hadde Nebukadnesar, kongen i Babel, gjort til konge i landet Juda. 2 Han, hans tjenere og folket i landet lyttet ikke til Herrens ord som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.» 4 Jeremia gikk inn og ut blant folket; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel. 5 Faraos hær hadde dratt ut fra Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte dette, trakk de seg bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt. 8 Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal innta den og brenne den med ild. 9 Så sier Herren: Bedra ikke dere selv ved å si: «Helt sikkert drar kaldeerne bort fra oss», for de drar ikke. 10 Selv om dere skulle slå hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det ble igjen blant dem bare menn som var hardt såret, ville de reise seg, hver i sitt telt, og brenne denne byen med ild. 11 Det skjedde da kaldeerhæren trakk seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær. 12 Da gikk Jeremia ut fra Jerusalem for å dra til Benjamins land for å få sin del der blant folket. 13 Da han kom til Benjaminsporten, var der en offiser som hadde vakt; han het Jiria, sønn av Sjelemja, sønn av Hananja. Han grep profeten Jeremia og sa: «Du går over til kaldeerne!» 14 Jeremia sa: «Løgn! Jeg går ikke over til kaldeerne.» Men han ville ikke høre på ham. Jiria grep Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel. 16 Så kom Jeremia i kjellerhvelvet og inn i cellene, og der ble Jeremia sittende mange dager. 17 Kong Sidkia sendte bud, hentet ham og spurte ham i hemmelighet i sitt hus: «Finnes det et ord fra Herren?» Jeremia svarte: «Ja.» Og han sa: «Du skal bli gitt i hendene til Babels konge.» 18 Da sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva har jeg forbrutt mot deg, mot dine tjenere og mot dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?» 19 Hvor er nå deres profeter, de som profeterte for dere og sa: «Babels konge skal ikke komme mot dere og mot dette landet»? 20 Men hør nå, min herre konge! La min bønn bli tatt imot av deg. Send meg ikke tilbake til huset til Jonatan, skriveren, så jeg ikke dør der. 21 Kong Sidkia gav ordre, og de satte Jeremia i vaktgården. Der fikk han et brød om dagen fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen tok slutt. Og Jeremia ble værende i vaktgården.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 1:2
    86%

    2Herrens ord kom til ham i Josjias, Amons sønns, dager, kongen i Juda, i det trettende året av hans regjering.

  • Dan 1:1-2
    2 vers
    85%

    1I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babylon, mot Jerusalem og beleiret den.

    2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Han førte dem til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han inn i sin guds skattkammer.

  • Jer 1:4
    84%

    4Herrens ord kom til meg og sa:

  • Jer 26:1
    84%

    1I begynnelsen av Jojakims, sønn av Josjia, regjeringstid som konge i Juda, kom dette ordet fra HERREN:

  • Jer 27:1
    83%

    1I begynnelsen av Jojakims, sønn av Josjia, konge i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:

  • Jer 36:1
    82%

    1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet til Jeremia fra Herren:

  • Jer 25:1-3
    3 vers
    82%

    1Det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda; det var det første året til Nebukadnesar, kongen i Babel.

    2Det Jeremia, profeten, talte til hele folket i Juda og til alle innbyggerne i Jerusalem, og sa:

    3Fra det trettende året av Josjia, sønn av Amon, konge i Juda, og til denne dag – i treogtyve år – har Herrens ord kommet til meg, og jeg har talt til dere igjen og igjen, tidlig og utrettelig, men dere har ikke hørt.

  • Jer 28:1
    82%

    1Det skjedde samme år, i begynnelsen av kong Sidkias regjering over Juda, i hans fjerde år, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Asur, profeten fra Gibeon, sa til meg i HERRENS hus, for øynene på prestene og hele folket:

  • Esek 1:1-3
    3 vers
    82%

    1Det skjedde i det tredevte året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant de bortførte ved elven Kebar: Himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.

    2På den femte dagen i måneden – det var det femte året etter at kong Jojakin ble bortført.

    3Herrens ord kom til Esekiel, sønn av Buzi, presten, i kaldeernes land ved elven Kebar. Der kom Herrens hånd over ham.

  • Esek 31:1
    80%

    1I det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:

  • Sak 6:9-10
    2 vers
    80%

    9Herrens ord kom til meg og sa:

    10Ta imot fra de bortførte, fra Heldai og fra Tobija og fra Jedaia! Samme dag skal du selv gå inn i huset til Josjia, Sefanjas sønn, de som er kommet fra Babel.

  • Esek 33:21
    80%

    21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»

  • Jer 39:1-2
    2 vers
    79%

    1I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring.

    2I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom.

  • 2 Kong 24:1
    79%

    1I hans dager rykket Nebukadnesar, kongen i Babylon, fram, og Jojakim ble hans vasall i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham.

  • Jer 36:9
    79%

    9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utropt en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

  • Esek 26:1
    79%

    1I det ellevte året, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:

  • Esek 40:1
    79%

    1I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.

  • Jer 32:1
    79%

    1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året som Sidkia var konge i Juda; det var det attende året Nebukadnesar regjerte.

  • Esek 29:17
    78%

    17I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:

  • Jer 35:1
    78%

    1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dagene da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød:

  • Jer 11:1
    78%

    1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren:

  • Esek 24:1
    77%

    1Og Herrens ord kom til meg i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, og det lød:

  • Sef 1:1
    77%

    1Dette er Herrens ord som kom til Sefanja, sønn av Kusji, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Hiskia, i de dager da Josjia, sønn av Amon, var konge i Juda.

  • Esek 8:1
    77%

    1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.

  • Jer 2:1
    77%

    1Herrens ord kom til meg:

  • 2 Kong 25:1
    77%

    1Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden: Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem. De slo leir mot byen og kastet opp en beleiringsvoll rundt den.

  • 2 Kong 25:8
    77%

    8I den femte måneden, den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen i Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongens tjener, til Jerusalem.

  • Jer 45:1
    76%

    1Dette er ordet som profeten Jeremia talte til Baruk, Nerijas sønn, da han skrev disse ordene på en bokrull etter Jeremias munn, i det fjerde året til Jojakim, Josjias sønn, konge i Juda:

  • Jer 34:1
    76%

    1Ordet som kom til Jeremia fra Herren da Nebukadnesar, kongen i Babel, med hele hæren sin, alle kongerikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, førte krig mot Jerusalem og mot alle byene som hørte til den:

  • Jer 29:1
    76%

    1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til resten av de eldste blant de bortførte, til prestene og profetene og til hele folket som Nebukadnesar hadde ført fra Jerusalem til Babylon.

  • Jer 52:3
    76%

    3Det var på grunn av Herrens vrede at det gikk Jerusalem og Juda slik, til han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

  • Esek 20:1
    76%

    1I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden, kom noen av Israels eldste for å søke råd hos Herren, og de satte seg foran meg.

  • Esek 17:11
    75%

    11Herrens ord kom til meg:

  • Esek 29:1
    75%

    1I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød:

  • Jer 52:5
    75%

    5Byen var beleiret helt til det ellevte året av kong Sidkia.

  • Esek 3:16
    75%

    16Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg:

  • Esek 21:1
    75%

    1Og Herrens ord kom til meg:

  • Jer 30:1
    75%

    1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

  • Jer 52:12
    75%

    12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem.

  • Jer 18:1
    75%

    1Dette er ordet som kom til Jeremia fra Herren:

  • Joel 3:1
    75%

    1For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem.

  • 2 Krøn 36:6
    75%

    6Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon.

  • Sak 1:1
    75%

    1I den åttende måneden, i Dareios’ andre regjeringsår, kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, og sa: