Dommernes bok 13:17
Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?
Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?
Da sa Manoa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan vise deg ære når det du har sagt, går i oppfyllelse?
Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når ditt ord går i oppfyllelse?
Og Manoah sa til HERRENS engel: Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse?
Manoah spurte Herrens engel: 'Hvilket navn har du? Når ditt ord blir oppfylt, vil vi ære deg.'
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når ordene dine blir oppfylt?
Og Manoah sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, slik at når dine ord blir oppfylt, kan vi ære deg?
Manoah sa til Herrens engel: "Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt skjer?"
Manoah spurte Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når ordene dine går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah spurte Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan vise deg ære når ditt ord går i oppfyllelse?'
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så når dine ord går i oppfyllelse, kan vi hedre deg?»
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord blir oppfylt?»
Manoah said to the angel of the Lord, "What is your name, so that we may honor you when your words come true?"
Manoah sa til Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?»
Og Manoah sagde til Herrens Engel: Hvad er dit Navn, at vi kunne ære dig, naar det kommer, som du haver sagt?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What is thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
Da spurte Manoah Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord går i oppfyllelse?
And Manoah said to the angel of the LORD, What is your name, that when your words come to pass we may honor you?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What is thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
Manoah sa til Herrens engel: Hva er ditt navn, slik at vi kan hedre deg når dine ord blir oppfylt?
Manoah sa til Herrens engel: 'Hva er ditt navn, slik at vi kan ære deg når dine ord oppfylles?'
Da spurte Manoah Herrens engel: «Hva er ditt navn, så vi kan ære deg når dine ord går i oppfyllelse?»
Da sa Manoah til Herrens engel: Hva er ditt navn, så vi kan gi deg ære når dine ord blir oppfylt?
And Manoah sayde vnto the angell of the LORDE: What is thy name, that we maye prayse ye, whan it commeth now to passe, that thou hast sayde?
Againe Manoah said vnto the Angell of the Lorde, What is thy name, that when thy saying is come to passe, we may honour thee?
And Manoah sayde agayne vnto the angell of the Lord: What is thy name, that when thy saying is come to passe, we may do thee worshippe?
And Manoah said unto the angel of the LORD, What [is] thy name, that when thy sayings come to pass we may do thee honour?
Manoah said to the angel of Yahweh, What is your name, that when your words happen, we may honor you?
And Manoah saith unto the messenger of Jehovah, `What `is' thy name? when thy words come to pass, then we have honoured thee.'
And Manoah said unto the angel of Jehovah, What is thy name, that, when thy words come to pass, we may do thee honor?
And Manoah said unto the angel of Jehovah, What is thy name, that, when thy words come to pass, we may do thee honor?
Then Manoah said to the angel of the Lord, What is your name, so that when your words come true we may give you honour?
Manoah said to the angel of Yahweh, "What is your name, that when your words happen, we may honor you?"
Manoah said to the LORD’s angel,“Tell us your name, so we can honor you when your announcement comes true.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.
19Så tok Manoa geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på klippen som offer til Herren. Da skjedde det et under, mens Manoa og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel.
22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
15Manoa sa til Herrens engel: Bli her hos oss nå, så skal vi tilberede et geitekje for deg.
16Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg tilbake, spiser jeg ikke av maten din. Men dersom du vil gjøre et brennoffer, så ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel.
6Kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer, viet til Gud, fra mors liv til den dag han dør.
8Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
9Gud hørte Manoas bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen. Hun satt ute på marken, men Manoa, mannen hennes, var ikke hos henne.
10Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
12Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hva skal være guttens livsførsel, og hva skal han gjøre?
13Herrens engel sa til Manoa: Hun skal holde seg til alt det jeg sa til kvinnen.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, og han het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født; men du skal bli med barn og føde en sønn.
29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
5Han kjempet mot engelen og vant; han gråt og ba om nåde. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
18«Hva mer kan David legge til for å ære din tjener? Du kjenner jo din tjener.»
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»
27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»
13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: ‘Fedrenes Gud har sendt meg til dere’, og de spør meg: ‘Hva er hans navn?’, hva skal jeg da si til dem?
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
19Engelen svarte ham: Jeg er Gabriel som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gode budskapet.
9Jeg spurte: Hva er dette, herre? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
10Da svarte mannen som sto blant myrtetrærne og sa: Dette er dem som Herren har sendt ut for å patruljere jorden.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for annen gang
5Engelen som talte med meg svarte og sa til meg: Forstår du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, min herre.
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
13Da svarte Herren engelen som talte med meg med gode, trøstende ord.
34Maria sa til engelen: Hvordan skal dette skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og hva har Herren talt?
14Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden, bøyde seg og sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
18Han sa: La meg få se din herlighet!