Dommernes bok 17:11
Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
Leviten gikk med på å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
Og levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen var for ham som en av hans egne sønner.
Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en sønn for Mika.
Levitten var tilfreds med å bo hos mannen, og den unge mann var som en av hans sønner for ham.
Og levitten var fornøyd med å bo hos mannen; og den unge mannen var for ham som en av hans sønner.
Levitten gikk med på å bli hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
Levitten samtykket i å bo hos mannen, og gutten ble som en av Mikas egne sønner.
Og levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen ble som en av hans sønner.
Leviten var fornøyd med å bo hos ham, og den unge mannen ble for Mikah som en egen sønn.
Og levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen ble som en av hans sønner.
Levitten gikk med på å bli hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans egne sønner.
The Levite agreed to live with the man, and the young man became like one of his own sons.
Levitten gikk med på å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en av hans egne sønner.
Og Leviten samtykkede i at blive hos Manden; og den unge Karl var ham som en af hans Sønner.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
Levitten var fornøyd med å bo hos mannen; den unge mannen ble som en av hans sønner.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
Levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen var for ham som en av hans sønner.
Levitten gikk med på å bo hos mannen, og den unge mannen ble som en av hans egne sønner.
Levitten godtok å bo hos mannen, og den unge mannen var som en av hans sønner for ham.
Og levitten sa at han ville bo hos mannen, og han ble som en av hans sønner for ham.
And the Leuite agreed to abyde with the man: and he helde the yonge ma, as one of his owne sonnes.
And the Leuite was content to dwel with the man, and the yong man was vnto him as one of his owne sonnes.
And ye Leuite was content to dwell with the man, and was vnto hym as one of his owne sonnes.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
The Levite was content to dwell with the man; and the young man was to him as one of his sons.
And the Levite is willing to dwell with the man, and the young man is to him as one of his sons.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
And the Levite was content to dwell with the man; and the young man was unto him as one of his sons.
And the Levite said he would make his living-place with the man, and he became to him as one of his sons.
The Levite was content to dwell with the man; and the young man was to him as one of his sons.
So the Levite agreed to stay with the man; the young man was like a son to Micah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som fremmed.
8Mannen dro fra byen Betlehem i Juda for å bo der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjell-land, til Mikas hus, på sin ferd.
9Mika spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo der jeg kan finne et sted.»
10Da sa Mika til ham: «Bli hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg skal gi deg ti sjekler sølv i året, et sett klær og ditt underhold.» Da gikk levitten.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham. Han ble boende i Mikas hus.
13Da sa Mika: «Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt til prest.»
3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: «Hvem har brakt deg hit? Hva er det du gjør på dette stedet, og hva har du her?»
4Han svarte dem: «Slik og slik har Mika gjort for meg. Han har leid meg, og jeg er blitt presten hans.»
1Det var en mann fra Efraims fjell-land; han het Mika.
2Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
3Da leverte han de elleve hundre sjeklene sølv tilbake til moren sin. Moren sa: «Helt og fullt har jeg viet dette sølvet til Herren, fra min hånd, for min sønn, til å lage et utskåret bilde og en støpt figur. Nå vil jeg gi det tilbake til deg.»
4Han gav sølvet tilbake til moren sin. Da tok moren to hundre sjekler sølv og ga dem til sølvsmeden. Han laget av dem et utskåret bilde og en støpt figur, og de ble satt i Mikas hus.
5Mika hadde et gudshus. Han laget en efod og husguder og innsatte en av sønnene sine, så han ble prest for ham.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjell-land og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde vært og speidet landet Lajisj, til orde og sa til sine brødre: «Vet dere at det i disse husene finnes en efod og terafim og både et utskåret og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.»
15De svingte dit inn og kom til huset hos den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det sto til.
18Da disse kom inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: «Hva er det dere gjør?»
19De sa til ham: «Ti stille! Legg hånden over munnen og bli med oss. Vær far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for én manns hus enn å være prest for en stamme og en slekt i Israel?»
20Da ble presten glad. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk sammen med folket.
5For ham har Herren din Gud valgt ut av alle stammene dine til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans, alle dager.
6Når en levitt kommer fra en av byene dine i hele Israel der han bor, og han kommer av all sin lengsel til det stedet Herren velger,
7da skal han gjøre tjeneste i Herrens, sin Guds, navn, som alle hans levittbrødre som står der for Herrens ansikt.
27Den levitten som bor i byene dine, må du ikke forsømme; for han har verken del eller arv sammen med deg.
9Derfor fikk Levi ikke del og arv sammen med sine brødre; Herren er hans arv, slik Herren din Gud har lovet ham.
1En mann av Levis hus gikk bort og tok en Levis datter til kone.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Til Gibea, som hører Benjamin til, kom jeg, jeg og medhustruen min, for å ta inn for natten.
11Så skal du glede deg over alt det gode som Herren din Gud har gitt deg og din husstand, du og levitten og innflytteren som er hos deg.
6Så satte de seg, og de to spiste og drakk sammen. Jentas far sa til mannen: Vær nå så snill, bli her i natt, og la det være godt for deg.
7Mannen reiste seg for å gå, men svigerfaren presset ham, og han ble og overnattet der.
9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.
6Se, jeg har tatt levittene, deres brødre, ut fra israelittene og gitt dem til dere som en gave til Herren, for å gjøre tjeneste ved telthelligdommen.
11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.
2Ta også med deg dine brødre av Levi stamme, din fars stamme. La dem komme nær deg; de skal slutte seg til deg og tjene deg. Men du og sønnene dine hos deg skal stå foran telthelligdommen.
36Noen av levittenes avdelinger fra Juda slo seg også ned i Benjamin.
4Svigerfaren, jentas far, holdt ham tilbake, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.
11Levis sønner: Gershon, Kehat og Merari.
20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.
21Så førte han ham inn i huset sitt og ga eslene fôr. De vasket føttene, og de spiste og drakk.
22Deretter kom levittene for å utføre sin tjeneste ved Åpenbaringsteltet, foran Aron og sønnene hans. Slik Herren hadde befalt Moses om levittene, slik gjorde de med dem.
10Han lot deg, sammen med alle dine brødre, Levis sønner, komme nær; og nå vil dere også ha prestedømmet!
34Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Nå, denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor fikk han navnet Levi.
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
19Vokt deg, så du ikke forsømmer levitten så lenge du lever i ditt land.
16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—
32På samme måte kom også en levitt til stedet; han kom bort, så ham og gikk forbi på den andre siden.
11Du skal glede deg for Herrens, din Guds, ansikt – du og din sønn og din datter, din tjenestegutt og tjenestepike, levitten som bor i byene dine, og innflytteren, den farløse og enken som er hos deg – på det stedet Herren din Gud velger ut for å la sitt navn bo der.
13Han sa til tjeneren: Kom, la oss nærme oss et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han kom dit, satte han seg på byens torg. Men det var ingen som tok dem inn i sitt hus for natten.