Dommernes bok 9:53
Da kastet en kvinne en del av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Da kastet en kvinne en del av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Da kastet en kvinne en del av en kvernstein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Da kastet en kvinne en øvre kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Da kastet en kvinne et stykke av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hans hodeskalle.
En kvinne kastet en kvernstein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Og en kvinne kastet et stykke av en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodet hans.
Men en kvinne kastet en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en møllestein ned på Abimeleks hode og knuste hjerneskallen hans.
En kvinne kastet en del av en møllestein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
En kvinne kastet da en del av en møllsteinskvist over Abimeleks hode, for å knuse ham.
En kvinne kastet en del av en møllestein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
But a woman dropped a piece of a millstone on Abimelech's head, crushing his skull.
Men en kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
Men en Qvinde kastede et Stykke af en Møllesteen paa Abimelechs Hoved og knuste hans Hovedpande.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
En kvinne kastet en møllestein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
But a certain woman threw an upper millstone on Abimelech's head and crushed his skull.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
Men en kvinne kastet en øvre kvernstein på Abimeleks hode og knuste hodeskallen.
Men en kvinne kastet en kvernstein på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
Men en kvinne kastet en øvre kvernstein på Abimeleks hode og knuste hans hodeskalle.
Men en kvinne kastet en tung kvernstein ned på Abimeleks hode, så hodeskallen sprakk.
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
But a woman cast a pece of a mylstone vpon Abimelechs heade, and brake his brane panne.
But a certaine woman cast a piece of a milstone vpon Abimelechs head, and brake his braine pan.
And a certayne woman cast a peece of a mylstone vpon his head, & all to brake his brayne panne.
And a certain woman cast a piece of a millstone upon Abimelech's head, and all to brake his skull.
A certain woman cast an upper millstone on Abimelech's head, and broke his skull.
and a certain woman doth cast a piece of a rider on the head of Abimelech, and breaketh his skull,
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
And a certain woman cast an upper millstone upon Abimelech's head, and brake his skull.
But a certain woman sent a great stone, such as is used for crushing grain, on to the head of Abimelech, cracking the bone.
A certain woman cast an upper millstone on Abimelech's head, and broke his skull.
a woman threw an upper millstone down on his head and shattered his skull.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne felte ham.» Hans unge mann stakk ham igjennom, og han døde.
55Da mennene i Israel så at Abimelek var død, dro hver mann hjem til sitt.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
57Og alt det onde mennene i Sikem hadde gjort, lot Gud komme over deres eget hode. Slik kom Jotams forbannelse over dem.
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
42Dagen etter gikk folket ut på marken, og det ble meldt til Abimelek.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut av byen. Da reiste han seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og den avdelingen som var med ham, stormet fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene stormet mot alle som var ute på marken, og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen, inntok byen, drepte folket som var der, rev byen ned og strødde salt over den.
46Da alle borgerne i Sikemtårnet hørte dette, tok de seg inn i hvelvet i El-Berit-tempelet.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Sikemtårnet hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmonfjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra trærne, løftet den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør det samme som jeg!»
49Da skar også hele folket, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la dem mot hvelvet og satte hvelvet i brann over dem. Slik døde også alle mennene og kvinnene i Sikemtårnet, omkring tusen personer.
50Så dro Abimelek til Tebes, slo leir mot Tebes og inntok den.
51Midt i byen var det et sterkt tårn. Dit flyktet alle menn og kvinner, alle byens borgere. De stengte etter seg og gikk opp på taket av tårnet.
52Abimelek kom helt bort til tårnet og kjempet mot det. Han nærmet seg inngangen til tårnet for å brenne det med ild.
18så er det likevel slik at dere i dag har reist dere mot min fars hus og drept sønnene hans, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i dag har handlet i sannhet og redelighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og må også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, da skal ild gå ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset; og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.»
39Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek forfulgte ham, og han flyktet for ham. Mange falt såret, helt til inngangen til porten.
22Abimelek hersket over Israel i tre år.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem svek Abimelek,
24for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over ham, og blodskylden deres komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som styrket hendene hans til å drepe brødrene hans.
25Mennene i Sikem la ut menn i bakhold mot ham på toppen av fjellene; de ranet alle som kom forbi dem på veien, og det ble meldt til Abimelek.
4De ga ham sytti sekel sølv fra Baal-Berits hus. Med dem leide Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6Da samlet alle mennene i Sikem og hele Millo-huset seg, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved minnesmerket som står i Sikem.
10Abimelek sa: Hva er det du har gjort mot oss? Nesten kunne en av folket ha ligget med din kone, og da ville du ha brakt skyld over oss.
11Abimelek ga hele folket denne ordren: Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dødsstraffes.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, slo det i stykker og gjennomboret hans tinning.
27De gikk ut på marken, høstet vingårdene sine, tråkket druer og holdt gledesfest. Så gikk de inn i sin guds hus, spiste og drakk og forbannet Abimelek.
31Også medhustruen hans i Sikem fødte ham en sønn, og han gav ham navnet Abimelek.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i morfarens hus.
3Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: "Se, du er dødsens på grunn av kvinnen du har tatt; for hun er gift med en mann."
4Abimelek hadde ikke kommet nær henne, og han sa: "Herre, vil du også drepe et uskyldig folk?"
33Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: "Hva er det du har gjort mot oss? Hva har jeg syndet mot deg siden du har brakt over meg og over riket mitt en stor skyld? Slikt som ikke bør gjøres, har du gjort mot meg."
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din stor og rykk ut!»
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene; og han tråkket henne ned.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
21Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg, tok hammeren i hånden, gikk stille bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden. Han sov tungt og var utmattet, og han døde.
23eller lar en hvilken som helst stein som en kan dø av, uten å se det, falle på ham så han dør, og han ikke var hans fiende og ikke søkte å gjøre ham vondt,
10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.