Dommernes bok 9:54
Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne felte ham.» Hans unge mann stakk ham igjennom, og han døde.
Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne felte ham.» Hans unge mann stakk ham igjennom, og han døde.
I all hast ropte han på den unge våpenbæreren sin og sa til ham: Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham. Den unge mannen hans stakk ham da gjennom, og han døde.
Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
Da ropte han hastig på den unge mannen som bar hans våpen, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham. Og hans tjener gjennomboret ham, og han døde.
Hurtig ropte han til sin våpenbærer:
Han ropte raskt på sin våpenbærende ung mann og sa til ham: «Trekk ditt sverd og drep meg, ellers vil de si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Så stakk hans unge mann ham, og han døde.
Da kalte han raskt på ungmannen som bar hans våpen, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne drepte ham. Og hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
Raskt ropte han til sin våpenbærer: «Trekk sverdet og drep meg, så folk ikke skal si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Hans unge våpenbærer stakk ham da gjennom, og han døde.
Straks kalte han på sin sverd-bærende tjener og sa: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si: «En kvinne drepte ham.»' Hans tjener stakk ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
Han ropte raskt til sin unge rustningsbærer og sa: «Trekk frem sverdet og drep meg, så ingen kan si at en kvinne drepte meg.» Den unge rustningsbæreren stakk sverdet gjennom ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: 'Trekk sverdet og drep meg, så de ikke kan si om meg: En kvinne drepte ham.' Hans tjener stakk ham, og han døde.
Hastily, he called to his young armor-bearer and said, "Draw your sword and kill me, so they cannot say, 'A woman killed him.'" So his servant ran him through, and he died.
Han ropte raskt til den unge mannen som bar hans våpen og sa: «Trekk ditt sverd og drep meg, så de ikke skal si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Hans unge mann stakk ham, og han døde.
Da raabte han hasteligen ad den unge Karl, som bar hans Vaaben, og sagde til ham: Drag dit Sværd ud og slaa mig ihjel, at de skulle ikke sige om mig: En Qvinde slog ham ihjel; og hans den unge Karl stak ham igjennem, og han døde.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Han ropte raskt på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa: Trekk sverdet ditt og drep meg, så det ikke sies at en kvinne drepte meg. Tjeneren hans gjennomboret ham, og han døde.
Then he called quickly to the young man, his armor-bearer, and said to him, Draw your sword and kill me, so that they may not say of me, A woman killed him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Han ropte raskt på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa til ham: «Trekk sverdet ditt, og drep meg, så ikke menn sier om meg: «En kvinne drepte ham.» Den unge mannen stakk ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg at en kvinne slo ham.» Så stakk hans våpenbærer ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa til ham: 'Trekk ditt sverd og drep meg, så man ikke skal si om meg at en kvinne drepte ham.' Hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
Han ropte straks til sin våpenbærer: Trekk ditt sverd og drep meg, så de ikke sier at jeg ble drept av en kvinne. Så stakk hans unge mann ham, og han døde.
Then Abimelech in all the haist, called the seruaunt that bare his wapen, and sayde vnto him: Drawe out thy swerde, and kyll me, that it be not sayde of me: A woman hath slayne him. Then his seruaunt thrust him thorow, and he dyed.
Then Abimelech called hastily his page that bare his harneis, and sayde vnto him, Drawe thy sworde and slay me, that men say not of me, A woman slewe him; his page thrust him thorowe, and he dyed.
Then Abimelech called hastyly vnto the young man that bare his harnesse, and sayde vnto him: Drawe thy sworde and slea me, that men say not of me, A woman slue him: And his lad thrust him thorowe, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily to the young man his armor bearer, and said to him, Draw your sword, and kill me, that men not say of me, A woman killed him. His young man thrust him through, and he died.
and he calleth hastily unto the young man bearing his weapons, and saith to him, `Draw thy sword, and thou hast put me to death, lest they say of me -- A woman slew him;' and his young man pierced him through, and he dieth.
Then he called hastily unto the young man his armorbearer, and said unto him, Draw thy sword, and kill me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armorbearer, and said unto him, Draw thy sword, and kill me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then quickly crying out to his body-servant, he said to him, Take out your sword and put an end to me straight away, so that men may not say of me, His death was the work of a woman. So the young man put his sword through him, causing his death.
Then he called hastily to the young man his armor bearer, and said to him, "Draw your sword, and kill me, that men not say of me, 'A woman killed him.' His young man thrust him through, and he died."
He quickly called to the young man who carried his weapons,“Draw your sword and kill me, so they will not say,‘A woman killed him.’” So the young man stabbed him and he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52Abimelek kom helt bort til tårnet og kjempet mot det. Han nærmet seg inngangen til tårnet for å brenne det med ild.
53Da kastet en kvinne en del av en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste skallen hans.
55Da mennene i Israel så at Abimelek var død, dro hver mann hjem til sitt.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Da skal du si: Også din tjener Uria, hetitten, er død.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og mennene i Sikem, og mennene i Sikem svek Abimelek,
24for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme over ham, og blodskylden deres komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over mennene i Sikem, som styrket hendene hans til å drepe brødrene hans.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgerne i Sikemtårnet hadde samlet seg.
48Da dro Abimelek opp på Salmonfjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra trærne, løftet den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør det samme som jeg!»
49Da skar også hele folket, hver mann, sin grein. De fulgte etter Abimelek, la dem mot hvelvet og satte hvelvet i brann over dem. Slik døde også alle mennene og kvinnene i Sikemtårnet, omkring tusen personer.
50Så dro Abimelek til Tebes, slo leir mot Tebes og inntok den.
43Da tok han folket, delte dem i tre avdelinger og la seg i bakhold på marken. Han så, og se, folket kom ut av byen. Da reiste han seg mot dem og slo dem.
44Abimelek og den avdelingen som var med ham, stormet fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre avdelingene stormet mot alle som var ute på marken, og slo dem.
45Abimelek kjempet mot byen hele den dagen, inntok byen, drepte folket som var der, rev byen ned og strødde salt over den.
4De ga ham sytti sekel sølv fra Baal-Berits hus. Med dem leide Abimelek verdiløse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han kom til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, Jerubbaals yngste sønn, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
6Da samlet alle mennene i Sikem og hele Millo-huset seg, og de gikk og gjorde Abimelek til konge ved eiken ved minnesmerket som står i Sikem.
16Og nå: Dersom dere har handlet i sannhet og redelighet da dere gjorde Abimelek til konge, og dersom dere har gjort godt mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter hans henders gjerning,
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
18så er det likevel slik at dere i dag har reist dere mot min fars hus og drept sønnene hans, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
19Hvis dere altså i dag har handlet i sannhet og redelighet mot Jerubbaal og hans hus, så gled dere over Abimelek, og må også han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, da skal ild gå ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset; og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.»
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
38Da sa Sebul til ham: «Hvor er nå munnen din, du som sa: Hvem er Abimelek, siden vi skal tjene ham? Er ikke dette det folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot ham!»
39Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek forfulgte ham, og han flyktet for ham. Mange falt såret, helt til inngangen til porten.
11Abimelek ga hele folket denne ordren: Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dødsstraffes.
29«Om bare dette folket var i min hånd! Da skulle jeg avsette Abimelek.» Og han sa til Abimelek: «Gjør hæren din stor og rykk ut!»
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
31Også medhustruen hans i Sikem fødte ham en sønn, og han gav ham navnet Abimelek.
1Abimelek, Jerubbaals sønn, dro til Sikem, til sin mors brødre, og talte med dem og med hele slekten i morfarens hus.
2«Si nå i ørene på alle mennene i Sikem: Hva er best for dere, at sytti menn, alle Jerubbaals sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk dessuten at jeg er deres eget kjøtt og blod.»
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
33Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
5Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.