Markus 14:39
Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
Han gikk bort igjen og ba med de samme ordene.
Så gikk han bort igjen og ba og sa de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba med de samme ordene.
Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
Og han gikk tilbake og bad igjen, med de samme ordene.
Og igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
Han gikk bort igjen og bad, og sa de samme ordene.
Og igjen gikk han bort og ba og sa de samme ord.
Han gikk bort igjen og ba med de samme ord.
Igjen gikk han bort og ba, talte de samme ordene.
Deretter dro han bort igjen for å be og gjentok de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.
Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.
Så gikk han igjen bort og ba og sa de samme ordene.
Once more he went away and prayed the same thing.
Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
Og han gik atter hen og bad, og sagde de samme Ord.
And again he went away, and prayed, and spake the same words.
Igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
And again he went away and prayed, and spoke the same words.
And again he went away, and prayed, and spake the same words.
Igjen gikk han bort, og ba og sa de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
Igjen gikk han bort og ba de samme ordene.
And agayne he went awaye and prayde and spake ye same wordes.
And he wete forth agayne, and prayde, and spake the same wordes,
And againe hee went away, and praied, and spake the same wordes.
And agayne he went asyde, & prayed, and spake the same wordes.
And again he went away, and prayed, and spake the same words.
Again he went away, and prayed, saying the same words.
And again having gone away, he prayed, the same word saying;
And again he went away, and prayed, saying the same words.
And again he went away, and prayed, saying the same words.
And again he went away, and said a prayer, using the same words.
Again he went away, and prayed, saying the same words.
He went away again and prayed the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å sørge og engstes.
38Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
39Han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Min Far, er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Han kom til disiplene og fant dem sovende. Han sier til Peter: Så dere var ikke i stand til å våke én time med meg?
41Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
42Igjen, for annen gang, gikk han bort og ba: Min Far, hvis dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja, i denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han sa enda mer inntrengende: Om jeg så må dø sammen med deg, skal jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle.
32De kom til et sted som heter Getsemane, og han sier til disiplene: Sett dere her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å gripes av angst og gru.
34Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
35Han gikk et lite stykke bort, falt til jorden og ba om at, om det var mulig, måtte timen gå ham forbi.
36Han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.
37Så kom han og fant dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Klarte du ikke å våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg et stykke fra dem, omtrent et steinkast, falt på kne og ba
42og sa: Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og hele natten var han i bønn til Gud.
35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro til et øde sted, og der ba han.
23Da han hadde sendt folkemengdene bort, gikk han opp i fjellet for å be, for seg selv. Da det ble kveld, var han der alene.
16Men han trakk seg tilbake til øde steder og ba.
46Da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be.
1En gang var han på et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte disiplene sine.
1Han fortalte dem også en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
36Våk derfor og be til enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å slippe unna alt det som skal hende, og til å stå framfor Menneskesønnen.
37Om dagene var han i templet og lærte, men om nettene gikk han ut og overnattet på det berget som kalles Oljeberget.
1Etter at Jesus hadde sagt dette, gikk han ut sammen med disiplene sine over Kedron-bekken, der det var en hage; inn i den gikk han og disiplene hans.
7I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
18En gang Jesus var alene og ba, var disiplene hans hos ham. Da spurte han dem: «Hvem sier folket at jeg er?»
32Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, så styrk dine brødre.
70Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
25Store folkeskarer fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem:
21Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn og faste.