4 Mosebok 30:12
og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
Men om hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører om dem, da skal intet som er gått ut av hennes lepper angående hennes løfter eller angående hennes forpliktelse, stå fast. Hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
og ektemannen hører om det, men sier ingenting til henne og ikke motsetter seg det, da skal alle hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
Men hvis mannen hennes gjør dem ugyldige den dagen han hører dem, da skal det som kom fra hennes lepper, om hennes løfter eller bindingen av hennes sjel, ikke gjelde; mannen har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis ektemannen hennes har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal alt hun sa om sine løfter og forpliktelser være uten kraft; ektemannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det og fortier det, og ikke annullerer det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
og hennes ektemann hører det og tier ved det og hindrer henne ikke, da skal alle hennes løfter stå ved lag og alle bånd hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis ektemannen forkaster dem den dagen han hørte dem, skal alt som kom ut av hennes lepper om hennes ed eller det bånd som binder hennes sjel, ikke ha virkning; ektemannen har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
og hennes mann hører det og sier ikke noe til henne og forbyr det ikke, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser hun har bundet seg til, skal stå fast.
But if her husband hears about her vow and says nothing to her, he has approved all her vows and every obligation she has taken upon herself. They will stand.
og hennes mann hører om det og tier og ikke nekter henne, skal alle hennes løfter og de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Mand hørte det og taug dertil, (og) gjorde det ikke til Intet, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun forpligter sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard them; then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
Men hvis ektemannen gjorde dem ugyldige på dagen han hørte dem, da skal det hun sa om sine løfter eller forpliktelser ikke gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
But if her husband has utterly made them void on the day he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand; her husband has made them void, and the LORD shall forgive her.
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard them; then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
Men hvis mannen hennes gjorde dem ugyldige samme dag han hørte dem, skal ikke noe av det som gikk ut av hennes lepper angående hennes løfter eller hennes bindinger stå; mannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann bryter dem på den dagen han hører dem, da er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser som hun har bundet på sin sjel, gyldige - ektemannen har brutt dem - og Herren viser henne nåde.
Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Og mannen hennes, etter å ha hørt om det, sa ingenting til henne og stanset det ikke, da vil alle hennes eder og hvert løfte hun ga, ha kraft.
But yf her husbande disanulled them ye same daye that he herde them then nothing that proceded out of her lippes in vowes ad boundes wherewith she bounde her soule shall stonde in effecte: for her husbande hath lowsed them and the Lorde shall forgeue her.
But yf hir hu?bade disanulle it, ye same daye yt he heareth it, the is it of no value yt is proceaded out of hir lippes, which she hath vowed or boude ouer hir soule: for hir hu?bade hath made it lowse, & the LORDE shalbe gracious vnto her.
(30:13) But if her husband disanulled them, the same day that he heard them, nothing that proceeded out of her lippes concerning her vowes or concerning her bondes, shall stand in effect: for her husband hath disanulled them: and the Lord will forgiue her.
But if her husbande disanulled them the same day yt he hearde them: then nothyng that proceedeth out of her lippes in vowes and bondes wherwith she bounde her soule, shall stande in effect: for her husbande hath disanulled them, and the Lorde shall forgeue her.
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard [them; then] whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
`And if her husband doth certainly break them in the day of his hearing, none of the outgoing of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, is established -- her husband hath broken them -- and Jehovah is propitious to her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
And her husband, hearing of it, said nothing to her and did not put a stop to it, then all her oaths and every undertaking she gave will have force.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
But if her husband clearly nullifies them when he hears them, then whatever she says by way of vows or obligations will not stand. Her husband has made them void, and the LORD will release her from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
3Når en mann gir Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord; alt som kommer fra hans munn, skal han gjøre.
4Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:
5og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift mens løftene hennes er over henne, eller på grunn av det som er uttalt med leppene hennes, som hun har bundet seg med:
8og mannen hennes hører det den dagen han hører det og tier overfor henne, da skal løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som ligger på henne, og det som er uttalt med leppene hennes, som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
11Og dersom hun i sin manns hus har gitt et løfte eller med en ed har bundet seg til en forpliktelse,
13Men dersom mannen hennes sannelig opphever dem den dagen han hører det, skal alt som kommer fra hennes lepper – når det gjelder løftene hennes og den forpliktelsen hun har lagt på seg – ikke gjelde. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren skal tilgi henne.
14Hvert løfte og hver ed som binder til selvfornektelse, kan hennes mann stadfeste, og hennes mann kan oppheve det.
15Men dersom mannen hennes virkelig tier overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle løftene hennes eller alle forpliktelsene hun har lagt på seg; han har stadfestet dem, fordi han tidde overfor henne den dagen han hørte det.
16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.
1Når en mann tar en kvinne til ekte og ligger med henne, og det så skjer at hun ikke lenger finner velvilje hos ham fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun så har gått ut av huset hans og gått sin vei, blir hun en annen manns kone.
3Men hvis den andre mannen får avsky for henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til ekte, dør.
4da kan ikke hennes første mann, han som sendte henne bort, ta henne tilbake så hun blir hans kone igjen, etter at hun er blitt gjort uren. For dette er en styggedom for Herren. Du skal ikke føre skyld over landet som Herren din Gud gir deg i arv.
8Hvis hun er mishaget i øynene til herren sin, han som hadde bestemt henne for seg selv, skal han la henne bli løst ut. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har vært troløs mot henne.
9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.
10Tar han seg en annen, skal han ikke minske hennes mat, klær og ekteskapelige samliv.
11Gjør han ikke disse tre for henne, skal hun gå ut uten vederlag, uten penger.
27Når han har gitt henne vannet å drikke — hvis hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann — da skal forbannelsesvannet gå inn i henne og bli til bitterhet; buken hennes skal svulme og låret hennes visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke er blitt uren og hun er ren, skal hun være fri og bli fruktbar.
29Dette er loven om sjalusi: når en kvinne går seg vill og viser troløshet mot sin mann og blir uren,
30eller når en mann får sjalusiens ånd over seg og blir sjalu på sin kone, da skal han stille kvinnen fram for Herren, og presten skal gjøre med henne etter hele denne loven.
31Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
19Så skal presten la henne avlegge ed og si til kvinnen: Dersom ingen mann har ligget med deg, og dersom du ikke har veket av til urenhet mens du var under din mann, så vær fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
20Men dersom du har veket av mens du var under din mann, og du er blitt uren, og en annen mann har lagt sin utløsning i deg utenom din mann,
21da skal presten la kvinnen avlegge forbannelseseden og si til kvinnen: Må Herren gjøre deg til en forbannelse og en ed blant ditt folk, når Herren lar låret ditt visne og buken din svulme.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
13Når en mann tar seg en kone, går inn til henne og siden får avsky for henne,
14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
12Si til israelittene: Hvis en manns kone går seg vill og viser troløshet mot ham,
13og en annen mann ligger med henne med utløsning, men det holdes skjult for hennes manns øyne, og hun har holdt det hemmelig og er blitt uren, uten at det finnes vitne mot henne og hun ikke er grepet,
20Men hvis det er sant, dette ordet, og det ikke ble funnet jomfrudom hos den unge kvinnen,
13Hun skal ta av seg fangekledningen, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
14Men hvis du ikke lenger har behag i henne, skal du la henne gå dit hun vil. Du må ikke selge henne for penger; du må ikke behandle henne som en slave, for du har ydmyket henne.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
22Når du gir Herren din Gud et løfte, må du ikke drøye med å oppfylle det; for Herren din Gud vil kreve det av deg, og da blir det synd for deg.
4Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte rår heller ikke mannen over sin egen kropp, men kvinnen.
4Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
32Ikke som den pakt jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, den pakten som de brøt, selv om jeg var deres ektemann, sier Herren.
12og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
36Hvis noen mener at han handler utilbørlig mot sin forlovede, om hun er over giftealderen og det må bli slik, så gjør han som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.