Romerbrevet 7:2
For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin levende mann; men dersom mannen dør, er hun løst fra den loven som bandt henne til mannen.
For en gift kvinne er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen dør, er hun løst fra loven som gjelder hennes ektemann.
For en gift kvinne er bundet av loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som gjelder ham.
For kvinnen som har en ektemann er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra loven til sin ektemann.
For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
For kvinnen som har en ektemann, er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
En gift kvinne er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever, men hvis mannen dør, er hun fri fra mannens lov.
For kvinnen som har en ektemann, er bundet ved loven til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen er død, er hun løst fra loven om sin mann.
For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun frigjort fra lovens bånd.
For en kvinne som har en ektemann, er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
For en kvinne som har en ektemann, er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
For en gift kvinne er ved lov bundet til sin levende ektemann; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til ham.
For a married woman is legally bound to her husband while he is alive; but if her husband dies, she is released from the law that binds her to him.
For den gifte kvinnen er bundet ved lov til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
Thi den gifte Qvinde er bunden ved Loven til Manden, saalænge han lever; men dersom Manden døer, haver hun Intet at gjøre med Loven om Manden.
For the woman which hath an husband is bound by the law to her husband so long as he liveth; but if the husband be dead, she is loosed fm the law of her husband.
For en gift kvinne er bundet ved lov til sin mann så lenge han lever; men hvis mannen er død, er hun løst fra loven om mannen.
For the woman who has a husband is bound by the law to her husband as long as he lives; but if the husband is dead, she is released from the law of her husband.
For the woman which hath an husband is bound by the law to her husband so long as he liveth; but if the husband be dead, she is loosed from the law of her husband.
For en gift kvinne er bundet til mannen ved lov så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
For en gift kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven som bandt henne til mannen.
For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
For en gift kvinne er bundet til sin mann ved loven så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven som bandt henne til mannen.
For the woman which is in subieccion to a man is bounde by the lawe to the man as longe as he liveth. Yf the man be deed she is lowsed from the lawe of the man.
For the woman yt is in subieccion to the man, is bounde vnto the lawe whyle the man lyueth: but yf the man dye, then is she lowsed from the lawe that concerneth the man.
For the woman which is in subiection to a man, is bound by the Lawe to the man, while he liueth: but if the man bee dead, shee is deliuered from the lawe of the man.
For the woman which is in subiectio to a man, is bounde by the lawe to the man, as long as he lyueth: But yf the man be dead, she is loosed from the lawe of the man.
For the woman which hath an husband is bound by the law to [her] husband so long as he liveth; but if the husband be dead, she is loosed from the law of [her] husband.
For the woman that has a husband is bound by law to the husband while he lives, but if the husband dies, she is discharged from the law of the husband.
for the married woman to the living husband hath been bound by law, and if the husband may die, she hath been free from the law of the husband;
For the woman that hath a husband is bound by law to the husband while he liveth; but if the husband die, she is discharged from the law of the husband.
For the woman that hath a husband is bound by law to the husband while he liveth; but if the husband die, she is discharged from the law of the husband.
For the woman who has a husband is placed by the law under the power of her husband as long as he is living; but if her husband is dead, she is free from the law of the husband.
For the woman that has a husband is bound by law to the husband while he lives, but if the husband dies, she is discharged from the law of the husband.
For a married woman is bound by law to her husband as long as he lives, but if her husband dies, she is released from the law of the marriage.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Altså: Mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryter dersom hun blir en annen manns; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke er en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
4Derfor, mine søsken, døde også dere bort fra loven ved Kristi kropp for å tilhøre en annen, ham som ble reist opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
38Så den som gifter seg, gjør godt; men den som ikke gifter seg, gjør det bedre.
39En kvinne er bundet ved lov så lenge mannen hennes lever; men dersom mannen hennes dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men etter min mening er hun lykkeligere dersom hun blir som hun er; og jeg mener at også jeg har Guds Ånd.
1Eller vet dere ikke, søsken – jeg taler jo til dem som kjenner loven – at loven har herredømme over et menneske bare så lenge det lever?
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke løsing. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
28Men om du gifter deg, synder du ikke; og om den ugifte kvinnen gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, søsken: Tiden er blitt kort. Derfor skal også de som har kone, være som om de ikke hadde,
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren –: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kvinne, om du vil frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du vil frelse din kone?
1Når det gjelder det dere skrev til meg: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal gi sin kone det han skylder henne; på samme måte skal også kvinnen gjøre det for mannen.
4Kvinnen rår ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte rår heller ikke mannen over sin egen kropp, men kvinnen.
33Men den som er gift, har omtanke for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone, og han er delt.
34Den ugifte kvinne, ja jomfruen, har omtanke for det som hører Herren til, for å være hellig både i kropp og i ånd; men den gifte kvinne har omtanke for det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
25Hos oss var det sju brødre. Den første giftet seg, men døde, og siden han ikke hadde barn, etterlot han sin kone til broren.
26På samme måte også den andre og den tredje, helt til de sju.
27Til slutt døde også kvinnen.
28I oppstandelsen, hvem av de sju skal hun da være kone til? For alle har hatt henne.
6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
7Og dersom hun blir gift mens løftene hennes er over henne, eller på grunn av det som er uttalt med leppene hennes, som hun har bundet seg med:
1Når en mann tar en kvinne til ekte og ligger med henne, og det så skjer at hun ikke lenger finner velvilje hos ham fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun så har gått ut av huset hans og gått sin vei, blir hun en annen manns kone.
3Men hvis den andre mannen får avsky for henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til ekte, dør.
9Men dersom mannen hennes den dagen han hører det, forbyr henne og opphever løftet hennes som ligger på henne, og det som er uttalt med leppene hennes, som hun bandt seg med, da skal Herren tilgi henne.
10Når det gjelder løftet til en enke eller en fraskilt kvinne: Alt hun har lagt på seg selv, skal gjelde for henne.
11Han sa til dem: Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet med henne,
12og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.
6Men nå er vi løst fra loven, vi er døde bort fra det som holdt oss fanget, så vi tjener i Åndens nye ordning og ikke i bokstavens gamle.
32Til slutt døde også kvinnen.
33I oppstandelsen, hvem av dem blir hun kone til? For alle sju hadde henne til kone.
22De sju tok henne, og ingen av dem etterlot avkom. Til sist døde også kvinnen.
23I oppstandelsen, når de reises opp, hvem av dem skal hun da være kone til? For alle sju hadde henne til kone.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
36Hvis noen mener at han handler utilbørlig mot sin forlovede, om hun er over giftealderen og det må bli slik, så gjør han som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
29Det var sju brødre. Den første tok henne til kone og døde barnløs.
30Den andre tok henne, og han døde også barnløs.
5Når brødre bor sammen og en av dem dør uten å ha sønn, skal den dødes kone ikke gå utenfor slekten og bli en fremmed manns hustru. Hennes svoger skal gå inn til henne, ta henne til kone og gjøre svogers plikt mot henne.
7Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
12og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
19For ved loven er jeg død for loven, for at jeg skal leve for Gud. Jeg er blitt korsfestet med Kristus,
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver hor; og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.