Johannes' åpenbaring 14:16
Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sigden sin over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, svingte sitt sigdblad over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd over jorden; og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, svingte sin sigd over jorden, og jorden ble innhøstet.
Og han som satt på skyen, stakk sin sigd i jorden; og jorden ble høstet.
Han som satt på skyen, stakk i sin lie over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Da svang han som satt på skyen sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Den som satt på skyen svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.
So the one seated on the cloud swung His sickle over the earth, and the earth was harvested.
Han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og den, som sad paa Skyen, lod sin Segel gaae over Jorden; og Jorden blev høstet.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was aped.
Og han som satt på skyen svingte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
So he who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was reaped.
Han som satt på skyen førte sin sigd over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot sin sigd gå over jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen kastet sin sigd på jorden, og jorden ble høstet.
Og han som satt på skyen lot segden gå over jorden, og jorden ble høstet.
And he that sate on the clowde thrust in his sykle on the erth and the erth was reped.
And he that sat on ye cloude thrust in his sykle on the earth, and the earth was reeped.
And he that sate on the cloude, thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sate on the cloude thrust in his sickle on the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud thrust in his sickle on the earth; and the earth was reaped.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
and he who is sitting upon the cloud did put forth his sickle upon the earth, and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he that sat on the cloud cast his sickle upon the earth; and the earth was reaped.
And he who was seated on the cloud sent in his blade on the earth; and the grain of the earth was cut.
He who sat on the cloud thrust his sickle on the earth, and the earth was reaped.
So the one seated on the cloud swung his sickle over the earth, and the earth was reaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: Skriv: Salige er de døde som fra nå av dør i Herren. Ja, sier Ånden, så de får hvile fra strevet sitt, for gjerningene deres følger med dem.
14Jeg så, og se: en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn. Han hadde en gullkrans på hodet og en skarp sigd i hånden.
15Og en annen engel kom ut fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Sving sigden din og høst! For timen er kommet for deg til å høste; for jordens grøde er moden.
17Og en annen engel kom ut fra tempelet i himmelen; også han hadde en skarp sigd.
18Og en annen engel kom ut fra alteret; han hadde myndighet over ilden. Han ropte med høy røst til ham som hadde den skarpe sigden: Sving din skarpe sigd og høst inn klasene på jordens vinranke, for druene er modne.
19Engelen svingte sigden sin over jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i Guds store vredes vinpresse.
20Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og blod fløt ut av vinpressen opp til hestenes bisler, på en strekning av tusen seks hundre stadier.
29Når frukten er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
13Stikk sigden inn, for høsten er moden. Kom, trå! For vinpressen er full; karene flommer over, for ondskapen deres er stor.
14Store skarer, store skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
35Sier ikke dere: Det er ennå fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft øynene og se på markene; de står alt hvite til høst.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37For her er dette ordet sant: Én sår, og en annen høster.
15Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og bevarer klærne sine, så han ikke går naken og de ser hans skam.
16Han samlet dem på det stedet som på hebraisk kalles Harmageddon.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
17Og jeg så en engel som sto i solen. Han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr høyt oppe på himmelen: Kom, og saml dere til Guds store måltid,
39Fienden som sådde, er djevelen; høsten er verdens ende, og høstfolkene er engler.
40Som ugresset blir samlet sammen og brent opp i ild, slik skal det være ved verdens ende.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav. Og han tråkker vinpressen med vinen av Guds, Den allmektiges, brennende vrede.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
27Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire vindene, fra jordens ende til himmelens ende.
1Jeg så en annen mektig engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky; over hodet hans var det en regnbue, ansiktet hans var som solen, og føttene hans som ildsøyler.
2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.
2Jeg hørte en røst fra himmelen, som brusen av mange vann og som lyden av kraftig torden, og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på harpene sine.
6Jeg så en annen engel fly midt på himmelhvelvet; han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for hver nasjon og stamme og språk og folk.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.
30La begge vokse sammen til høsten; når tiden for høsten er inne, skal jeg si til høstfolkene: Samle først ugresset og bind det i bunter for å brennes opp, men hveten skal dere samle i låven min.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og et jordskjelv.
5Det blir som når en høstmann samler stående korn og med armen skjærer aks; det blir som når man plukker aks i Refaimdalen.
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.
12Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Kom opp hit.» De steg opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem.
1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Og jeg så en annen engel som steg opp fra solens oppgang; han hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, de som hadde fått det gitt å skade jorden og havet,
13Stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne fikener når det blir ristet av en sterk vind.
14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
6På marken høster de av hans fôr, og i den ondes vingård plukker de etter.
14Såmannen sår ordet.
24En annen lignelse la han fram for dem og sa: Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer sørge; og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
31Han skal sende ut sine engler med mektig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindene, fra den ene enden av himmelen til den andre.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
7Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se: en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.