Johannes' åpenbaring 6:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Stjernene på himmelen falt ned på jorden, slik et fikentre kaster sine umodne fikener når det blir ristet av en sterk vind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 9:1 : 1 Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen.
  • Jes 34:4 : 4 All himmelens hær råtner bort, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele dens hær visner og faller som løv fra vintreet og som visnet frukt fra fikentreet.
  • Matt 24:29 : 29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt lys; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
  • Luk 21:25 : 25 Det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkene i fortvilelse over havets og brenningens brusen,
  • Åp 8:10-12 : 10 Den tredje engelen blåste i basun, og en stor stjerne, brennende som en fakkel, falt fra himmelen; den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene. 11 Navnet på stjernen er Malurt. En tredjedel av vannene ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert. 12 Den fjerde engelen blåste i basun, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, så en tredjedel av dem ble mørklagt. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.
  • Jes 7:2 : 2 Det ble meldt til Davids hus: «Aram har slått seg sammen med Efraim.» Da skalv hans hjerte og hjertet til folket hans som trær i skogen skjelver for vinden.
  • Jes 33:9 : 9 Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
  • Esek 32:7 : 7 Når jeg slokker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.
  • Dan 4:14 : 14 Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
  • Dan 8:10 : 10 Det vokste helt opp mot himmelens hær; det kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned.
  • Nah 3:12 : 12 Alle dine festningsverk er som fikentrær med tidlig frukt: Blir de ristet, faller de i munnen på den som spiser.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn,

    25stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

    26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

  • 83%

    14Himmelen forsvant som når en bokrull rulles sammen, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

    15Kongene på jorden, stormennene, de rike, hærførerne, de mektige, enhver slave og enhver fri, gjemte seg i hulene og mellom fjellklippene.

    16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.

    17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?

  • 12Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.

  • 79%

    29Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt lys; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

    30Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer sørge; og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.

  • 4All himmelens hær råtner bort, himmelen rulles sammen som en bokrull. Hele dens hær visner og faller som løv fra vintreet og som visnet frukt fra fikentreet.

  • 10Foran dem skjelver jorden, himmelen rister. Sol og måne blir mørke, stjernene mister sin glans.

  • 74%

    25Det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkene i fortvilelse over havets og brenningens brusen,

    26mens mennesker forgår av redsel og av forventning for det som kommer over verden. For himmelens krefter skal rokkes.

  • 10For stjernene på himmelen og stjernebildene deres lar ikke sitt lys skinne; solen er mørk når den går opp, og månen lar ikke sitt lys skinne.

  • 15Solen og månen er formørket, og stjernene mister sin glans.

  • 12Den fjerde engelen blåste i basun, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, så en tredjedel av dem ble mørklagt. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.

  • 13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted i Herren, Allhærs Guds, vrede, på hans brennende vredes dag.

  • 10Den tredje engelen blåste i basun, og en stor stjerne, brennende som en fakkel, falt fra himmelen; den falt på en tredjedel av elvene og på vannkildene.

  • 72%

    18Det kom røster og tordener og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at noe slikt ikke har hendt siden det ble mennesker på jorden, et så stort jordskjelv, så veldig.

    19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.

    20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.

  • 1Den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden. Den fikk nøkkelen til avgrunnsbrønnen.

  • 71%

    18Den som flykter for redselens skrik, faller i gropen; den som kommer seg opp av gropen, blir fanget i snaren. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.

    19Jorden er slått i stykker, fullstendig knust; jorden er sprukket, brutt helt opp; jorden rister og skjelver voldsomt.

    20Jorden sjangler som en drukken, den svaier som en vakthytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.

  • 71%

    28Lær en lignelse av fikentreet: Når greinen blir myk og skyter blad, vet dere at sommeren er nær.

    29Slik skal også dere, når dere ser dette skje, vite at han er nær, like for døren.

  • 12Alle dine festningsverk er som fikentrær med tidlig frukt: Blir de ristet, faller de i munnen på den som spiser.

  • 13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.

  • 6Han ryster jorden fra dens sted, og søylene skjelver.

  • 13Ville havbølger som skummer opp sin egen skam; vandrestjerner – for dem er mørkets dypeste mulm reservert til evig tid.

  • 27Regnet styrtet ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset; da falt det, og fallet var stort.

  • 19Engelen svingte sigden sin over jorden og høstet jordens vinranke og kastet den i Guds store vredes vinpresse.

  • 7Den første engelen blåste i basun, og det kom hagl og ild blandet med blod; det ble kastet ned på jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp, og alt det grønne gresset ble brent opp.

  • 1Deretter så jeg fire engler som sto ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder tilbake, så ingen vind skulle blåse verken over jorden eller over havet eller på noe tre.

  • 32Lær en lignelse av fikentreet: Når kvisten allerede blir myk og bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær.

  • 19Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og hans paktsark ble synlig i hans tempel. Da kom det lyn, røster og tordenbrak, jordskjelv og stort hagl.

  • 26Hans røst rystet den gang jorden; men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.

  • 4Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født.

  • 11Det skal bli store jordskjelv, og mange steder hungersnød og pest; og det skal være skremmende ting og store tegn fra himmelen.

  • 1Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes og på hodet en krans av tolv stjerner.

  • 1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

  • 6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

  • 14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.

  • 20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.

  • 29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!

  • 13Det gjør store tegn, så det til og med får ild til å falle ned fra himmelen til jorden foran menneskene.

  • 5Så tok engelen røkelseskaret, fylte det med ild fra alteret og kastet det ned på jorden. Da kom det røster, tordendrønn og lyn, og et jordskjelv.

  • 16Han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.