Johannes' åpenbaring 5:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg gråt sårt fordi ingen var verdig til å åpne bokrullen og lese den, heller ikke til å se i den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 12:8-9 : 8 Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på alt dette? 9 Han sa: Gå, Daniel! For ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden.
  • Åp 4:1 : 1 Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Åp 5:1-3
    3 vers
    86%

    1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og baksiden, forseglet med sju segl.

    2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne bokrullen og bryte seglene på den?

    3Men ingen, verken i himmelen eller på jorden eller under jorden, kunne åpne bokrullen eller se i den.

  • Åp 5:5-9
    5 vers
    83%

    5Da sa en av de eldste til meg: Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret, så han kan åpne bokrullen og bryte dens sju segl.

    6Og jeg så – midt foran tronen og mellom de fire skapningene, og midt blant de eldste – et lam som sto der, liksom slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne; det er de sju Guds ånder, sendt ut over hele jorden.

    7Det gikk fram og tok bokrullen fra høyre hånd til ham som satt på tronen.

    8Da det hadde tatt bokrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gylne skåler fulle av røkelse – det er de helliges bønner.

    9Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.

  • 5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.

  • 71%

    9Da han åpnet det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept for Guds ord og for vitnesbyrdet de hadde.

    10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?

  • 1Og jeg så da Lammet åpnet ett av seglene, og jeg hørte en av de fire livsvesenene si med tordenrøst: Kom og se!

  • 70%

    11Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; tallet på dem var titusener på titusener og tusener på tusener.

    12De sa med høy røst: Verdig er Lammet som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og herlighet og lovprisning.

  • 7Da han åpnet det fjerde seglet, hørte jeg røsten fra det fjerde livsvesenet si: Kom og se!

  • 70%

    9Jeg så, og se: En hånd var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull.

    10Han bredte den ut foran meg; den var skrevet både på forsiden og baksiden. På den var det skrevet klagesanger, sukk og verop.

  • 69%

    9Deretter så jeg – se – en stor skare som ingen kunne telle, fra alle folkeslag og stammer, folk og språk, som sto foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene.

    10Og de ropte med høy røst: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

  • 10Og han sier til meg: Du skal ikke forsegle ordene i denne bokens profeti, for tiden er nær.

  • 69%

    2I hånden holdt han en liten bokrull, som var åpnet, og han satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden.

    3Han ropte med høy røst, som en løve brøler; og da han ropte, lot de sju tordnene sine røster lyde.

    4Da de sju tordnene hadde talt, var jeg i ferd med å skrive. Men jeg hørte en røst fra himmelen som sa til meg: «Sett segl for det de sju tordnene har sagt, og skriv det ikke ned.»

    5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen

  • 3Salig er den som leser, og de som hører ordene i denne profetien og tar vare på det som står skrevet i den; for tiden er nær.

  • 1Jeg så, og se: Lammet sto på Sions fjell, og sammen med ham var hundre og førtifire tusen som hadde hans Fars navn skrevet på pannen.

  • 11Jeg så en stor hvit trone og ham som satt på den. For hans ansikt flyktet jord og himmel, og det ble ikke funnet noe sted for dem.

  • Åp 4:1-3
    3 vers
    68%

    1Etter dette så jeg, og se, en dør sto åpen i himmelen. Den første stemmen som jeg hadde hørt, og som lød som en trompet, talte til meg og sa: "Kom opp hit, så skal jeg vise deg det som må skje etter dette."

    2Straks kom jeg i Ånden, og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen.

    3Han som satt der, så ut som jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som var som smaragd å se til.

  • 68%

    11Og jeg så himmelen åpnet, og se: en hvit hest! Han som satt på den, kalles Trofast og Sannferdig, og han dømmer og fører krig i rettferdighet.

    12Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.

  • 2Og jeg så en annen engel som steg opp fra solens oppgang; han hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire englene, de som hadde fått det gitt å skade jorden og havet,

  • 5I deres munn ble det ikke funnet løgn; de er uten lyte for Guds trone.

  • 14De fire skapningene sa: Amen. Og de tjuefire eldste falt ned og tilba ham som lever i all evighet.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 17for Lammet, som er midt for tronen, skal være deres hyrde og lede dem til kilder med livets vann. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.

  • 7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham, og alle jordens stammer skal klage over ham. Ja, amen.

  • 30Jeg søkte blant dem etter en mann som ville bygge en mur og stå i gapet foran meg til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 12Jeg så da han åpnet det sjette seglet, og se, det ble et stort jordskjelv. Solen ble svart som en hårsekk, og månen ble som blod.

  • 10faller de tjuefire eldste ned foran ham som sitter på tronen, de tilber ham som lever i all evighet, og de kaster sine kranser foran tronen og sier:

  • 8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.

  • 17Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,

  • 3De synger en ny sang foran tronen og foran de fire livsvesenene og de eldste. Ingen kunne lære den sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som var kjøpt fri fra jorden.

  • 6Foran tronen var det et glasshav, likt krystall. Og midt i tronen og rundt tronen var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.

  • 17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?

  • 66%

    13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Disse som er kledd i de hvite kappene – hvem er de, og hvor kommer de fra?

    14Jeg sa til ham: Herre, du vet det. Han sa til meg: Dette er de som kommer ut av den store trengselen. De har vasket kappene sine og gjort dem hvite i Lammets blod.

  • 12Så gir man bokrullen til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!» Men han svarer: «Jeg kan ikke lese.»

  • 4Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer; for det som før var, er borte.