1 Korinterbrev 14:27
Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, så la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, så to, eller i høyden tre, én om gangen, og én skal tyde.
Om noen taler i tunger, la det være to, eller høyst tre, og det etter tur, og la én tyde.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller tre, og de skal tale en om gangen; og la én tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det skje ved to eller tre, og det i tur, og la en tolke.
Hvis noen taler i et fremmed språk, la det være to, eller i høyden tre, og én om gangen, og la noen forklare det.
Dersom noen taler i en ukjent tunge, la det da være to, eller på det meste tre, og én om gangen; og la en tyde.
Hvis noen taler i en tunge, skal det bare skje to eller tre, i rekkefølge, og én skal tolke.
Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller høyst tre, og hver etter sin tur; og la én tolke.
Om noen taler med et fremmed språk, bør det være av to, eller i ytterste fall tre, og det skal skje etter tur; én bør gi tolkning.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i tunger, la det skje ved to eller høyst tre, og én om gangen, og én må tyde det.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller i det meste tre, hver i tur, og la en tolke.
If anyone speaks in a tongue, let it be two or at most three, each in turn, and let someone interpret.
Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
Dersom Nogen taler i et (fremmed) Tungemaal, (da skee det) af To, eller i det høieste Tre, og den Ene efter den Anden, og Een udlægge det.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i en ukjent tunge, la det være to, eller i det høyeste tre, og en etter en; og la én tolke.
If anyone speaks in an unknown tongue, let it be by two or at the most by three, and each in turn, and let one interpret.
If any man speak in an unknown tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course; and let one interpret.
Hvis noen taler i et annet språk, la det være to, eller på det meste tre, og én etter én; og la én tolke.
Hvis noen taler i en uforståelig tunge, la det være to eller på det meste tre, én om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler med tunger, la det være to, eller høyst tre, og det en om gangen, og la én tyde.
Hvis noen taler i tunger, skal det være to eller i det høyeste tre, og en etter en, og én skal tyde det.
If eny man speake wt tonges let it be two at once or at the most thre at once and that by course: and let another interprete it.
Yf eny ma speake with tunges, let him do it him selfe beynge the seconde, or at the most him selfe beynge ye thirde, and one after another, and let one interprete it.
If any man speake a strange tongue, let it be by two, or at the most, by three, and that by course, and let one interprete.
Yf any man speake with tongue, let it be by two, or at the most by three, and that by course, and let one interprete.
If any man speak in an [unknown] tongue, [let it be] by two, or at the most [by] three, and [that] by course; and let one interpret.
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
if an `unknown' tongue any one do speak, by two, or at the most, by three, and in turn, and let one interpret;
If any man speaketh in a tongue, `let it be' by two, or at the most three, and `that' in turn; and let one interpret:
If any man speaketh in a tongue, [let it be] by two, or at the most three, and [that] in turn; and let one interpret:
If any man makes use of a tongue, let it not be more than two, or at the most three, and in turn; and let someone give the sense:
If any man speaks in another language, let it be two, or at the most three, and in turn; and let one interpret.
If someone speaks in a tongue, it should be two, or at the most three, one after the other, and someone must interpret.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten; la ham tale for seg selv og for Gud.
29La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.
30Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
31For dere kan alle tale profetisk, én om gangen, så alle kan lære og alle bli oppmuntret.
32Og profeters ånder er under profetenes kontroll.
33For Gud er ikke uordens Gud, men fredens, slik som i alle de helliges menigheter.
34Kvinnene skal tie i menighetene; det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.
1Jag etter kjærligheten, søk ivrig åndsgavene, men helst at dere taler profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
3Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
4Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?
7På samme måte: Når livløse instrumenter som fløyte eller harpe gir lyd, hvis de ikke skiller mellom tonene, hvordan skal man da vite hva som blir spilt på fløyten eller harpen?
8For også når basunen gir en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til strid?
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten mening.
11Hvis jeg da ikke kjenner språkets betydning, blir jeg en fremmed for den som taler, og den som taler, blir en fremmed for meg.
12Slik er det også med dere: Siden dere er ivrige etter åndsgaver, søk å få dem i rikt mål til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
14For dersom jeg ber i tunger, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
15Hva så? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge lovsang med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.
16For hvis du velsigner med ånden, hvordan skal da den utenforstående si amen til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok godt, men den andre blir ikke bygd opp.
18Jeg takker min Gud: Jeg taler mer i tunger enn dere alle,
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
20Søsken, vær ikke barn i forstanden; vær heller spedbarn når det gjelder ondskap, men i forstanden må dere være voksne.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre språk og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Så er altså tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle taler profetisk, og det kommer inn en vantro eller en utenforstående, blir han overbevist av alle og gransket av alle.
25Det skjulte i hans hjerte blir da åpenbart. Og slik faller han ned på sitt ansikt og tilber Gud og erklærer: 'Gud er virkelig blant dere.'
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
36Er det fra dere Guds ord er gått ut? Eller er det bare til dere det er kommet?
37Om noen mener seg å være profet eller åndelig, så la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
40Men la alt skje sømmelig og med orden.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
10til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen evnen til å bedømme ånder, til en annen ulike slag av tungetale, til en annen tydning av tungetale.
11Den som taler, skal tale som ord fra Gud; den som tjener, skal tjene med den kraft Gud gir, så Gud i alle ting blir æret ved Jesus Kristus. Hans er æren og makten i all evighet. Amen.
11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.
1Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.
1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
16Men hvis han ikke vil høre, ta med deg én eller to til, for at hver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord.
20For dette skal dere først og fremst vite: Ingen profeti i Skriften er et resultat av egen tydning.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
4Da ble de alle fylt av Den hellige ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale.
6Da denne lyden lød, samlet mengden seg og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
10Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være splittelser blant dere, men at dere blir fullt og helt forenet i samme sinn og samme mening.