Apostlenes gjerninger 2:6
Da denne lyden lød, samlet mengden seg og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden lød, samlet mengden seg og ble forvirret, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, samlet mengden seg, og de ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden hørtes, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden utfoldet seg, kom folkemengden sammen og ble forvirret, fordi hver enkelt av dem hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden skjedde, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte talene deres på sitt eget språk.
Da dette ble kjent, samlet folket seg, og de ble forundret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da nå denne lyden kom, samlet mengden seg, og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden hørtes, samlet en stor folkemengde seg, og de var forvirret fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden ble hørt, samlet en stor mengde seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da nyheten spredte seg, strømmet folkemengden sammen, og de ble forbauset for hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
Da denne lyden ble hørt, samlet en stor folkemengde seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte disiplene tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, samlet en stor mengde seg, og alle ble forvirret fordi hver hørte dem tale på sitt eget språk.
When they heard this sound, a crowd came together in bewilderment because each one heard them speaking in their own language.
Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Der denne Lyd hørtes, kom Mængden tilsammen og blev forvirret; thi Enhver hørte dem tale i sit eget Tungemaal.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
Da dette ryktet spredte seg, kom mengden sammen og ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
When this sound occurred, the multitude came together and were bewildered, because each one heard them speaking in his own language.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
Da denne lyden hørtes, samlet det seg en folkemengde, og de ble forvirret fordi hver av dem hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden kom, strømmet folk sammen, og ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da denne lyden hørtes, samlet folk seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
Da lyden nådde dem, kom de sammen, forbauset, fordi hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
When this was noysed aboute the multitude came to gether and were astonyed because that every man hearde the speake his awne touge.
Now whan this voyce came to passe, the multitude came together, and were astonyed: For euery one herde, that they spake with his awne tunge.
Nowe when this was noised, the multitude came together and were astonied, because that euery man heard them speake his owne language.
When this was noysed about, the multitude came together and were astonnyed, because that euery man hearde them speake with his owne language.
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
When this sound was heard, the multitude came together, and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
and the rumour of this having come, the multitude came together, and was confounded, because they were each one hearing them speaking in his proper dialect,
And when this sound was heard, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speaking in his own language.
And when this sound was heard, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speaking in his own language.
And when this sound came to their ears, they all came together, and were greatly surprised because every man was hearing the words of the disciples in his special language.
When this sound was heard, the multitude came together, and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
When this sound occurred, a crowd gathered and was in confusion, because each one heard them speaking in his own language.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan da hver av oss høre på vårt eget morsmål, det språket vi er født med?
9Partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontos og Asia,
10Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya ved Kyrene, og tilreisende romere,
11jøder og proselytter, kretere og arabere — vi hører dem fortelle på våre egne språk om Guds storverk.
12Alle var forundret og rådløse; de sa til hverandre: Hva kan dette bety?
13Men noen spottet og sa: De er fulle av søt vin.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
15For disse er ikke beruset, slik dere mener; det er jo bare den tredje timen på dagen.
16Nei, dette er det som er sagt gjennom profeten Joel:
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
2Og med ett kom det fra himmelen en lyd som når en sterk storm blåser, og den fylte hele huset der de satt.
3Tunger likesom av ild viste seg for dem, som delte seg, og de satte seg på hver enkelt av dem.
4Da ble de alle fylt av Den hellige ånd og begynte å tale på andre språk, alt etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn, fra alle folkeslag under himmelen.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45De troende av den omskårne krets som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde
47og sa: «Kan vel noen nekte disse vannet, så de ikke blir døpt – de som har fått Den hellige ånd likesom vi?»
1Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
6Herren sa: «Se, de er ett folk og har alle ett språk. Dette er det første de gjør. Nå vil ingenting være umulig for dem, alt det de har satt seg fore å gjøre.»
7«Kom, la oss gå ned og forvirre språket deres der, så den ene ikke forstår den andres språk.»
8Slik spredte Herren dem derfra utover hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.
9Derfor fikk den navnet Babel, for der forvirret Herren språket på hele jorden, og derfra spredte Herren dem utover hele jorden.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
31Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den hellige ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
32Hele flokken av dem som var kommet til tro, hadde ett hjerte og én sjel. Ingen sa at noe av det han eide, var hans eget; de hadde alt felles.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger og profeterte.
7Det var omkring tolv menn i alt.
12Ved apostlenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; alle holdt til med ett sinn i Salomos søylehall.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
4Folket i byen ble delt: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
6Og alle i folkemengdene ga enstemmig akt på det Filip sa, da de hørte og så de tegnene han gjorde.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
32Noen ropte ett, andre noe annet; forsamlingen var i fullt kaos, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
13Da de så frimodigheten hos Peter og Johannes og skjønte at de var ulærde og lekmenn, undret de seg. De kjente dem også igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
8Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
11Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.
33Etter at han ble opphøyet til Guds høyre hånd og hadde mottatt fra Faderen løftet om Den hellige ånd, har han utøst dette som dere nå ser og hører.
7De førte dem fram og stilte dem midt i forsamlingen og forhørte dem: Ved hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
15Og da jeg begynte å tale, falt Den hellige ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil en mengde samles, for de vil høre at du er kommet.
15I de dagene reiste Peter seg midt iblant disiplene og sa (det var en flokk på omkring hundre og tjue personer samlet på samme sted):
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.