1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: Utrop en faste og sett Nabot overst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
She wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Sett to menn, nidinger, rett imot ham, og la dem vitne mot ham og si: 'Du har forbannet Gud og kongen.' Før ham så ut og stein ham til døde.
11Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde i byen hans, gjorde slik Jesabel hadde sendt bud om til dem, slik det stod skrevet i brevene hun hadde sendt dem.
12De ropte ut en faste og satte Nabot i fremste rekke for folket.
13Så kom de to nidingene og satte seg rett imot ham. De vitnet mot Nabot for folket og sa: 'Nabot har forbannet Gud og kongen.' Da førte de ham ut av byen, og de steinet ham med steiner, så han døde.
14Deretter sendte de bud til Jesabel og sa: 'Nabot er steinet og er død.'
15Da Jesabel hørte at Nabot var steinet og død, sa hun til Akab: 'Reis deg og ta i eie Nabots, jisreelittens, vingård, som han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger; han er død.'
16Da Akab hørte at Nabot var død, reiste han seg og gikk ned til Nabots vingård, jisreelittens, for å ta den i eie.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
19'Du skal si til ham: Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie? Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket opp Nabots blod, skal hundene slikke opp ditt blod, ja, også ditt.'
20Akab sa til Elia: 'Har du funnet meg, min fiende?' Han svarte: 'Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.'
1Etter dette hendte det at Nabot fra Jisreel hadde en vingård i Jisreel, ved siden av palasset til Akab, kongen i Samaria.
2Akab sa til Nabot: 'Gi meg vingården din, så den kan bli en kjøkkenhage for meg, for den ligger nær huset mitt. Jeg skal gi deg en bedre vingård i stedet; eller, hvis du heller vil, skal jeg betale deg prisen i penger.'
3Men Nabot sa til Akab: 'Herren må verne meg mot å gi deg mine fedres arv.'
4Akab gikk hjem, tverr og sint på grunn av det Nabot fra Jisreel hadde sagt til ham. For han hadde sagt: 'Jeg vil ikke gi deg mine fedres arv.' Han la seg på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise.
5Da kom Jesabel, hans kone, inn til ham og sa: 'Hva er det som feiler deg, siden du er så nedslått og ikke vil spise?'
6Han svarte henne: 'Jeg talte til Nabot fra Jisreel og sa: Gi meg vingården din for penger, eller om du heller vil, skal jeg gi deg en annen i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi deg vingården min.'
7Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
8Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
25Jehu sa til offiseren sin Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til Nabot jisreelitten! Husk hvordan du og jeg red sammen etter Ahab, hans far, da Herren uttalte denne dommen over ham:
26Sannelig, Nabots blod og blodet av hans sønner så jeg i går, sier Herren. Jeg vil gjengjelde deg på denne marken, sier Herren. Nå, ta ham og kast ham på marken, slik Herrens ord lyder.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok sekkestrie på kroppen, fastet, la seg i sekkestrie og gikk stillferdig omkring.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
22'Jeg vil gjøre ditt hus lik huset til Jeroboam, Nebats sønn, og lik huset til Basja, Ahias sønn, på grunn av den harme du har vakt, og fordi du har fått Israel til å synde.'
23'Også om Jesabel har Herren talt: Hundene skal spise Jesabel ved vollene i Jisreel.'
24'Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene spise, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler spise.'
25Det fantes ingen som Akab; han solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, fordi Jesabel, hans kone, egget ham til det.
1Akab fortalte Jesabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverd.
2Da sendte Jesabel en budbærer til Elia og sa: 'Så skal gudene gjøre med meg, og enda mer, om jeg ikke i morgen på denne tiden gjør ditt liv som livet til en av dem.'
33Han sa: Kast henne ned! De kastet henne ned, og blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne ned.
34Så gikk han inn, spiste og drakk. Deretter sa han: Se til den forbannede kvinnen og begrav henne! For hun er en kongedatter.
35De gikk for å begrave henne, men de fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene.
36Da kom de tilbake og fortalte det. Han sa: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe: På Jisre’els jord skal hundene ete Jesabels kjøtt.
37Jesabels lik skal bli som gjødsel på marken i Jisre’els område, så ingen kan si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå ned din herre Ahabs hus. Jeg vil hevne blodet av mine tjenere, profetene, og blodet av alle Herrens tjenere, på Jesabel.
21Da sa Joram: Spenn for! De spente for hans vogn. Og Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn. De møtte Jehu på jordstykket til Nabot jisreelitten.
30Jehu kom til Jisre’el. Da Jesabel hørte det, sminket hun øynene, ordnet håret og så ut gjennom vinduet.
19Kall nå alle Baals profeter, alle hans tjenere og alle hans prester til meg. Ingen må utebli, for jeg har et stort offer til Baal. Den som uteblir, skal ikke leve. Men Jehu gjorde dette med list for å utrydde Baals tjenere.
20Jehu sa: Lys ut en høytidelig samling for Baal! Og de ropte det ut.
9Jeg vil gjøre Ahabs hus lik Jeroboams, Nebats sønns, hus, og lik Basjas, Ahias sønns, hus.
10Jesabel skal hundene ete på Jisre’els jord, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.
22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»
7Han lot utrope i Ninive, etter befaling fra kongen og hans stormenn: Verken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite, og de skal ikke drikke vann.
5Da trodde folket i Ninive Gud. De ropte ut en faste og tok på seg sekkestrie, både store og små.
23La oss få to okser. La dem velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, uten å sette ild på. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke sette ild på.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.