1 Samuelsbok 16:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Sauls tjenere sa til ham: «Se, en ond ånd fra Gud plager deg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.

    14Herrens ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.

  • 86%

    16«Måtte vår herre bare si til dine tjenere som står foran deg, at de skal lete etter en mann som kan spille på harpe. Når en ond ånd fra Gud kommer over deg, skal han spille, så blir det bedre med deg.»

    17Da sa Saul til tjenerne sine: «Finn for meg en mann som er dyktig til å spille, og før ham hit til meg.»

    18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»

    19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»

  • 83%

    22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet velvilje i mine øyne.»

    23Hver gang ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da fikk Saul lindring, det ble godt for ham, og den onde ånden vek fra ham.

  • 9Da kom en ond ånd fra Herren over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; David spilte på lyren.

  • 78%

    9Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.

    10Neste dag kom en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i huset. David spilte på strengeinstrumentet med hånden sin som hver dag, og spydet var i Sauls hånd.

  • 74%

    13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva er det du ser? Kvinnen svarte Saul: Jeg ser en guddommelig skikkelse stige opp fra jorden.

    14Han spurte henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da skjønte Saul at det var Samuel. Han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du meg, når Herren har vendt seg fra deg og har blitt din fiende?

  • 73%

    7Da sa Saul til tjenerne sine: Let etter en kvinne som er åndemaner, så vil jeg gå til henne og søke råd gjennom henne. Tjenerne hans svarte: Se, det finnes en kvinne som er åndemaner i En-Dor.

    8Saul gjorde seg ukjennelig og tok på seg andre klær. Han gikk av sted sammen med to menn. Om natten kom de til kvinnen, og han sa: Spå for meg, vær så snill, ved åndemaneri, og før opp for meg den jeg nevner for deg.

    9Kvinnen sa til ham: Du vet jo hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet åndemanere og spåmenn fra landet. Hvorfor setter du en felle for meg for å ta livet av meg?

  • 20Da sendte Saul sendebud for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, med Samuel stående som leder for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.

  • 12Saul ble redd for David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.

  • 1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.

  • 6Da kom Guds ånd over Saul med kraft da han hørte disse ordene, og han ble brennende harm.

  • 26Også Saul gikk hjem til Gibea. Med ham gikk en flokk tapre menn som Gud hadde rørt ved i hjertet.

  • 21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt i fare og gjort som du sa til meg.

  • 31Det David hadde sagt, ble kjent; de fortalte det for Saul, og han lot ham hente.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»

  • 1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.

  • 15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:

  • 69%

    12Saul sa: Hør nå, Ahitubs sønn! Han svarte: Her er jeg, herre.

    13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?

  • 9Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • 10Da sa Saul til tjeneren: Godt sagt! Kom, la oss gå. Og de gikk til byen der Guds mann var.

  • 16Da sa Samuel til Saul: Stopp! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Tal!

  • 5Da Saul så filisternes leir, ble han svært redd, og hjertet hans skalv sterkt.

  • 68%

    36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.

    37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid etter ham og begravet ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet. Jeg har brutt Herrens befaling og dine ord; for jeg var redd for folket og adlød deres røst.

  • 13Slik døde Saul for den troløsheten han hadde vist mot Herren: Han hadde ikke holdt Herrens ord, og dessuten hadde han søkt råd hos en dødningemaner.

  • 68%

    17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre konge.

    18Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?

  • 19Mens Saul talte med presten, økte larmen i filisternes leir mer og mer. Da sa Saul til presten: Trekk hånden tilbake!

  • 11Vil borgerne i Kegila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell det, jeg ber deg, til din tjener.» Herren svarte: «Han kommer ned.»

  • 27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.

  • 15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.

  • 7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?

  • 15Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.

  • 15Saul sendte da budene tilbake for å se David og sa: «Bær ham opp til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.»

  • 22Og nå: Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på disse profetene dine, og Herren har talt ulykke over deg.