2 Samuelsbok 13:3
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjima, Davids bror; og Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en meget listig mann.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget klok mann, kjent for sin kløkt.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget klok mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en svært listig mann.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønnen til Davids bror Simea, og Jonadab var en svært klok mann.
Amnon hadde imidlertid en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget smart mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en særdeles lur mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget slu mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en svært klok mann.
Now Amnon had a friend named Jonadab, the son of Shimeah, David’s brother. Jonadab was a very shrewd man.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann.
Men Amnon havde en Ven, hvis Navn var Jonadab, en Søn af Simea, Davids Broder, og Jonadab var en saare viis Mand.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah David's brother: and Jonadab was a very subtil man.
Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror. Jonadab var en meget listig mann.
But Amnon had a friend named Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very cunning man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah David's brother: and Jonadab was a very subtil man.
Men Amnon hadde en venn ved navn Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig listig mann.
Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en klok mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror; og Jonadab var en veldig lur mann.
Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en veldig klok mann.
But Ammon had a frede, whose name was Ionadab the sonne of Simea Dauids brother, And the same Ionadab was a very wyse man,
But Amnon had a friend called Ionadab, the sonne of Shimeah Dauids brother: and Ionadab was a very subtile man.
But Amnon had a frende called Ionadab, the sonne of Simah, Dauids brother: And Ionadab was a very subtile man.
But Amnon had a friend, whose name [was] Jonadab, the son of Shimeah David's brother: and Jonadab [was] a very subtil man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
And Amnon hath a friend, and his name `is' Jonadab, son of Shimeah, David's brother, and Jonadab `is' a very wise man,
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
But Amnon had a friend whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother: and Jonadab was a very wise man.
But Amnon had a friend, whose name was Jonadab, the son of Shimeah, David's brother; and Jonadab was a very subtle man.
Now Amnon had a friend named Jonadab, the son of David’s brother Shimeah. Jonadab was a very crafty man.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det har gått slik din tjener sa.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
6Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
1Det skjedde siden at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
2I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, av Ahinoam fra Jisre’el.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
6Hans far hadde aldri i hans liv irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du slikt?» Dessuten var han meget vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
7Han rådslo med Joab, Serujas sønn, og med presten Ebjatar, og de sluttet opp om Adonja.
1Dette var Davids sønner som ble født ham i Hebron: Den førstefødte var Amnon, med Ahinoam fra Jisreel; den andre Daniel, med Abigajil fra Karmel.
2Den tredje Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur; den fjerde Adonja, sønn av Haggit.
32Jonatan, Davids onkel, var rådgiver, en forstandig mann og skriftlærd. Jehiel, Hakmonis sønn, var hos kongens sønner.
33Ahitofel var rådgiver for kongen, og Husjai, arkitten, var kongens venn.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann som het Jeter, israelitten, som gikk inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
1Siden hendte det at ammonittenes konge døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge etter ham.
2Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
3Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite hvor du går ut og hvor du kommer inn, og for å få vite alt du gjør.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Da sa David: «Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, for faren hans viste godhet mot meg.» Så sendte David sendebud for å trøste ham i sorgen over faren hans. Davids tjenere kom til ammonittenes land, til Hanun, for å trøste ham.
3Men lederne blant ammonittene sa til Hanun: «Tror du at David vil ære din far i dine øyne fordi han har sendt noen for å trøste deg? Er det ikke for å undersøke, undergrave og spionere i landet at hans tjenere er kommet til deg?»
11En av Joabs unge menn stod over ham og ropte: Den som er for Joab, og den som er for David, følg Joab!
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
15Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en gutt så dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn på gårdsplassen, og de steg ned i den.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
17Absalom sa til Husjai: «Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?»
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
11Det gikk to hundre menn med Absalom fra Jerusalem; de var innbudt og gikk i god tro. De visste ikke noe om saken.
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
37Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.