Daniel 7:11
Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
Jeg så videre på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ble ødelagt og gitt til å brennes i ild.
Jeg så på da, på grunn av lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så på til dyret ble drept og dets kropp ble ødelagt og gitt til den brennende ilden.
‘Jeg fortsatte å se på grunn av den store lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og gitt til brennende ild.’
Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så inntil dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet i den brennende ild.
Jeg så da på grunn av stemmen til de store ordene hornet talte; jeg så inntil beistet ble drept, og kroppen dens ble ødelagt og kastet i flamme.
Deretter så jeg på grunn av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet i ildens flammer.
Jeg så videre fordi lyden av de store ordene som hornet talte, til dyret ble drept, og dets kropp ble ødelagt og kastet inn i ilden for å brennes opp.
Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
Så oppfattet jeg lyden av de store ordene som hornet fremførte; jeg så inntil dyret ble slaktet, ødelagt og overgitt den brennende ilden.
Jeg så fordi lyden av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i den brennende ilden.
Jeg så da på grunn av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, kroppen ødelagt og kastet i ildens flamme.
I continued to watch because of the sound of the boastful words spoken by the horn. I watched until the beast was slain, and its body was destroyed and given over to be burned with fire.
Jeg så da på grunn av de store ordene det lille hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble brakt til telling til å brennes med ild.
Da saae jeg til for de store Talers Røst, som Hornet talede, jeg saae til, indtil det Dyr blev ihjelslaget, og dets Legeme omkom og blev hengivet til at brænde i Ilden.
I beheld then because of the voice of the great words which the horn spake: I beheld even till the beast was slain, and his body destroyed, and given to the burning flame.
Jeg så på grunn av lyden av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og kastet i ilden.
Then I watched because of the voice of the great words which the horn spoke. I watched until the beast was slain, and its body destroyed and given to the burning flame.
I beheld then because of the voice of the great words which the horn spake: I beheld even till the beast was slain, and his body destroyed, and given to the burning flame.
Jeg så på grunn av stemmen til de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
Jeg så på grunn av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ildsjøen.
Jeg så på den tiden på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte; jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ild for å brennes.
Så jeg – på grunn av stemmen av de store ordene som hornet talte – jeg så til dyret ble drept, og dets kropp ble gitt til ødeleggelse, og dyret ble gitt til den brennende ilden.
Then toke I hede there vnto, because of the voyce of the proude wordes, which that horne spake. I behelde, till the beest was slayne, and his body destroyed, & geuen ouer to be brent in the fyre.
Then I behelde, because of the voyce of the presumptuous wordes, which the horne spake: I behelde, euen till the beast was slaine, and his body destroyed, and giuen to the burning fire.
Then toke I heede therunto, because of the voyce of the proude words which the horne spake: I behelde till the beast was slaine, and his body destroyed, and geuen to be brent in the fire.
I beheld then because of the voice of the great words which the horn spake: I beheld [even] till the beast was slain, and his body destroyed, and given to the burning flame.
I saw at that time because of the voice of the great words which the horn spoke; I saw even until the animal was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
`I was seeing, then, because of the voice of the great words that the horn is speaking, I was seeing till that the beast is slain, and his body hath been destroyed, and given to the burning fire;
I beheld at that time because of the voice of the great words which the horn spake; I beheld even till the beast was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
I beheld at that time because of the voice of the great words which the horn spake; I beheld even till the beast was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
Then I saw--because of the voice of the great words which the horn said--I saw till the beast was put to death, and its body was given to destruction, and the beast was given to the burning of fire.
I saw at that time because of the voice of the great words which the horn spoke; I saw even until the animal was slain, and its body destroyed, and it was given to be burned with fire.
“Then I kept on watching because of the arrogant words of the horn that was speaking. I was watching until the beast was killed and its body destroyed and thrown into the flaming fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Fire store dyr steg opp av havet, hvert av dem forskjellig fra de andre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5Deretter, se, et annet dyr, lik en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og tre ribbein hadde det i munnen mellom tennene. Det ble sagt til det: Reis deg, spis mye kjøtt!
6Deretter så jeg, og se: et annet, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder; og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, skjøt det fram et annet horn, et lite, mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass for det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
10En strøm av ild fløt og gikk ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen på ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
20— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til fordel for Den høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå av dette riket; etter dem skal en annen stå fram. Han skal være annerledes enn de første og skal felle tre konger.
25Han skal tale ord mot Den høyeste, og Den høyestes hellige skal han slite ut. Han vil sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført.
11Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
11Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende og hører til de sju, og det går bort til fortapelse.
12De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
2Dyret jeg så, lignet en leopard; føttene var som en bjørns, og munnen var som en løves munn. Og dragen gav det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
3Jeg så at ett av hodene var som om det var dødelig såret, men dødssåret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
7Når de har fullført sitt vitnesbyrd, skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem.
4Jeg så væren stånge mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det var ingen som kunne redde fra hans hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
5Mens jeg forsøkte å forstå dette, kom det en geitebukk fra vest over hele jorden uten å røre ved bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6Den kom bort til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i raseri og med all sin kraft.
7Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
8Geitebukken ble overmåte stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket, og i stedet vokste det fram fire iøynefallende horn mot himmelens fire vinder.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
8Dyret du så, var, og er ikke; det skal stige opp fra avgrunnen og gå bort til fortapelse. Og de som bor på jorden – de som ikke har navnene sine skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse – skal undre seg når de ser dyret, at det var, og ikke er, og likevel er.
20Og dyret ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegnene i dets nærvær og ved dem hadde forført dem som tok dyrets merke og dem som tilba dets bilde. De to ble levende kastet i ildsjøen, som brenner med svovel.
21Og de andre ble drept med sverdet som gikk ut av munnen på ham som sitter på hesten, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.
11Det opphøyde seg helt opp mot hærens fyrste. Fra ham ble det daglige offeret tatt bort, og stedet for hans helligdom ble kastet ned.
6Og jeg så, og se: midt mellom tronen og de fire levende vesener, og midt blant de eldste, sto det et lam, som om det var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder, utsendt over hele jorden.
18Folkeslagene ble rasende, men din vrede kom, og tiden da de døde skal dømmes, og da du skal gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, både små og store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.
7Det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert språk og hvert folk.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
17Slik så jeg hestene i synet og dem som satt på dem: De hadde brystpanser som var ildrøde, mørkeblå og svovelgule. Hestenes hoder var som løvehoder, og av munnene deres kom det ild, røyk og svovel.
7Bare jeg, Daniel, så synet; mennene som var sammen med meg, så det ikke. Likevel falt en stor skrekk over dem, og de flyktet og gjemte seg.
7Og ett av de fire livsvesen ga de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn; det hadde sju hoder og ti horn.