Daniel 7:20
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
— og om de ti hornene på hodet, og om det andre som skjøt opp, så tre falt for det — dette hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
og om de ti hornene som var på hodet, og om det andre som skjøt opp og som tre falt for, det hornet som hadde øyne og en munn som talte svært store ord, og som så kraftigere ut enn de andre.
og om de ti hornene på hodet og om det andre hornet som skjøt opp, og foran hvilket tre falt; det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre som vokste opp, og foran hvilket tre horn falt -- det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
‘Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp før hvilket tre horn falt, det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting og som så ut større enn de andre.’
og om de ti hornene på hodet, og om det andre hornet som kom opp, og de tre som falt for det; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og hvis skikkelse var mektigere enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet dens, og om den andre som kom opp fra den første, foran hvilken tre falt; dette hornet hadde øyne, og en munn som talte store ord, sterkere enn de andre.
og om de ti hornene på hodet, og det nye hornet som vokste opp, for hvilke tre horn falt. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ting, og dets utseende var større enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp og tre falt for, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så mektigere ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Av de ti hornene på hodet og av det andre hornet som steg opp, foran hvem tre av de første ble revet bort, – av det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og hvis uttrykk var mer hovent enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre som kom opp, og foran hvilket tre falt; ja, om det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så mer stolt ut enn de andre.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, og tre av dem falt for det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other horn that came up, before which three fell—the horn that had eyes and a mouth speaking great things, and whose appearance was greater than the others.
Og om de ti hornene på dets hode, og om det andre hornet som steg opp, og foran det som tre falt - det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, som virket større enn de andre.
og om de ti Horn, som vare paa dets Hoved, og om det andet, som opkom, og for hvilke tre vare faldne; og dette var det Horn, som havde Øine og en Mund, som talede store Ting, og dets Udseende var større end de andres hos det.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som steg opp, foran hvilket tre falt; nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ord, og som så større ut enn de andre.
And about the ten horns that were on its head, and the other which came up, and before which three fell; even that horn that had eyes and a mouth that spoke very great things, whose appearance was greater than its companions.
And of the ten horns that were in his head, and of the other which came up, and before whom three fell; even of that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look was more stout than his fellows.
og om de ti horn som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, og foran hvilket tre falt, nemlig det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og som hadde et utseende som var mer robust enn alle de andre.
Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
Og om de ti hornene som var på hodet, og det andre hornet som kom opp, hvor tre falt, ja det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ting, som var mer mektig enn de andre.
Og om de ti hornene på hodet hans og det andre som kom opp, som forårsaket fallet av tre; det hornet som hadde øyne, og en munn som talte store ord, som syntes å være større enn de andre hornene.
I desyred also to knowe the treuth, as touchinge the ten hornes that he had vpon his heade, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe thre: which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
Also to know of the tenne hornes that were in his head, and of the other which came vp, before whome three fell, and of the horne that had eyes, and of the mouth that spake presumptuous thinges, whose looke was more stoute then his fellowes.
I desired also to knowe the trueth as touching the ten hornes that he had vpon his head, and this other which came vp afterwarde, before whose face there fell downe three, which horne had eyes and a mouth that spake presumptuous thinges, and loked with a grimmer visage then his felowes.
And of the ten horns that [were] in his head, and [of] the other which came up, and before whom three fell; even [of] that horn that had eyes, and a mouth that spake very great things, whose look [was] more stout than his fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that `are' in its heads, and of the other that came up, and before which three have fallen, even of that horn that hath eyes, and a mouth speaking great things, and whose appearance `is' great above its companions.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other `horn' which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spake great things, whose look was more stout than its fellows.
And about the ten horns on his head and the other which came up, causing the fall of three; that horn which had eyes, and a mouth saying great things, which seemed to be greater than the other horns.
and concerning the ten horns that were on its head, and the other [horn] which came up, and before which three fell, even that horn that had eyes, and a mouth that spoke great things, whose look was more stout than its fellows.
I also wanted to know the meaning of the ten horns on its head, and of that other horn which came up and before which three others fell. This was the horn that had eyes and a mouth speaking arrogant things, whose appearance was more formidable than the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Daniel tok til orde og sa: Jeg så i mitt syn om natten, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
3Fire store dyr steg opp av havet, hvert av dem forskjellig fra de andre.
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på, ble vingene revet av det; det ble løftet opp fra jorden og reist til å stå på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
5Deretter, se, et annet dyr, lik en bjørn. Det reiste seg på den ene siden, og tre ribbein hadde det i munnen mellom tennene. Det ble sagt til det: Reis deg, spis mye kjøtt!
6Deretter så jeg, og se: et annet, lik en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og dyret hadde fire hoder; og det fikk herredømme.
7Deretter så jeg i mine nattlige syner. Og se: et fjerde dyr, skremmende og forferdelig og overmåte sterkt. Det hadde store jerntenner; det åt og knuste, og det som var igjen, tråkket det ned med føttene. Det var annerledes enn alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
8Mens jeg betraktet hornene, skjøt det fram et annet horn, et lite, mellom dem; tre av de første hornene ble rykket opp for å gi plass for det. Og se, dette hornet hadde øyne som menneskeøyne og en munn som talte store ord.
9Jeg så til troner ble satt fram, og Den gamle av dager satte seg. Klærne hans var hvite som snø, og håret på hodet hans som ren ull. Tronen hans var flammer av ild, og hjulene på den var brennende ild.
10En strøm av ild fløt og gikk ut fra ham. Tusen på tusen tjente ham, og ti tusen på ti tusen sto foran ham. Retten satte seg, og bøkene ble åpnet.
11Jeg fortsatte å se på, på grunn av røsten av de store ordene som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept og kroppen ødelagt og gitt til å brennes i ild.
12Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme, men de fikk forlenget livet for en tid og en stund.
13Jeg så i mine nattlige syner, og se: med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han kom bort til Den gamle av dager og ble ført fram for ham.
21Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,
22inntil Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til fordel for Den høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret er et fjerde rike på jorden, som skal være annerledes enn alle de andre rikene. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
24De ti hornene betyr at ti konger skal oppstå av dette riket; etter dem skal en annen stå fram. Han skal være annerledes enn de første og skal felle tre konger.
25Han skal tale ord mot Den høyeste, og Den høyestes hellige skal han slite ut. Han vil sette seg fore å forandre tider og lov, og de skal bli gitt i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Men retten skal settes, og hans herredømme skal tas fra ham og bli ødelagt og tilintetgjort til slutt.
19Deretter ønsket jeg å få sikker kunnskap om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte skremmende, med tenner av jern og klør av bronse, som åt, knuste og tråkket resten ned med føttene.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og jeg spurte ham om sikker opplysning om alt dette. Han fortalte meg og gav meg tydningen av ordene.
17Disse store dyrene, de som er fire, er fire konger som skal stå fram på jorden.
20Væren du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.
21Geitebukken er kongen av Hellas, og det store hornet mellom øynene er den første kongen.
22At hornet ble brukket og fire sto fram i stedet, betyr at fire kongedømmer skal oppstå av dette riket, men ikke med hans kraft.
23I slutten av deres kongedømme, når overtredere har nådd sin fulle mål, skal det stå fram en konge, hensynsløs og kyndig i gåter.
24Hans makt skal bli stor, men ikke ved egen kraft. Han skal gjøre uhyrlige ødeleggelser, ha framgang og lykkes i det han gjør. Han skal ødelegge mektige menn og de helliges folk.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde sju hoder og ti horn, og på hornene ti diademer, og på hodene et gudsbespottelig navn.
2Dyret jeg så, lignet en leopard; føttene var som en bjørns, og munnen var som en løves munn. Og dragen gav det sin kraft, sin trone og stor myndighet.
3Jeg så at ett av hodene var som om det var dødelig såret, men dødssåret ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
3Jeg løftet blikket og så: En vær sto foran elven. Den hadde to horn. Hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste vokste fram sist.
4Jeg så væren stånge mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det var ingen som kunne redde fra hans hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
5Mens jeg forsøkte å forstå dette, kom det en geitebukk fra vest over hele jorden uten å røre ved bakken. Geitebukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene.
6Den kom bort til væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå foran elven, og den sprang mot den i raseri og med all sin kraft.
7Jeg så den komme helt bort til væren. Den ble fylt av raseri mot den, slo til mot væren og brakk begge hornene. Væren hadde ikke kraft til å stå seg mot den. Den kastet den til jorden og tråkket den ned, og det var ingen som kunne redde væren fra hans hånd.
8Geitebukken ble overmåte stor. Men da den var på sitt sterkeste, ble det store hornet brukket, og i stedet vokste det fram fire iøynefallende horn mot himmelens fire vinder.
9Fra ett av dem skjøt det ut et lite horn, og det vokste seg svært stort mot sør og mot øst og mot det herlige landet.
10Det vokste helt opp mot himmelens hær. Noen av hæren og av stjernene kastet det til jorden og tråkket dem ned.
10Fem er falt, én er nå, den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han være en kort tid.
11Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende og hører til de sju, og det går bort til fortapelse.
12De ti hornene som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort tid sammen med dyret.
13Disse har ett og samme sinn, og de gir sin kraft og sin myndighet til dyret.
11Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.
7Men engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal si deg mysteriet om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har de sju hodene og de ti hornene.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
16Og de ti hornene som du så, og dyret – de skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken. De skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
17For Gud har lagt det i hjertene deres å gjøre hans vilje, å være av ett og samme sinn og å gi sin kongemakt til dyret, inntil Guds ord blir fullført.
23At de sa at stubben med treets røtter skulle stå igjen, betyr at ditt kongedømme skal stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen råder.
3Et annet tegn viste seg på himmelen: Se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sine sju diademer.
7Det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert språk og hvert folk.
5Det ble gitt det en munn som talte store ord og blasfemier, og det ble gitt det myndighet til å handle i førtito måneder.