Esters bok 3:11
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Kongen sa til Haman: Sølvet gir jeg deg, og folket også, så du kan gjøre med dem som du finner for godt.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og folket likedan, til å gjøre med dem som du finner for godt.»
Kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, og folket også, og gjør med dem som det synes best i dine øyne.
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, og folket også, for å gjøre med dem som det synes godt for deg.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også; gjør med dem som det passer deg.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er ditt, folket også, gjør med dem som du finner best.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er gitt deg, og også folket, for å gjøre med dem som du finner det for godt.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Både sølvet og folket er gitt til deg; du skal gjøre med dem som du mener er riktig.»
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Kongen sa til Haman: «Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du finner godt.»
The king said to Haman, "The silver is given to you, as well as the people, to do with them as it seems good to you."
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, til å gjøre med det som virker godt for dine øyne.
Og Kongen sagde til Haman: Det Sølv skal være dig givet, Folket ogsaa, at gjøre dermed, saasom godt (synes) for dine Øine.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, til å gjøre med dem som du finner det godt.
And the king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
Kongen sa til Haman: Sølvet er gitt til deg, folket også, gjør med dem som du synes er best.
Kongen sa til Haman: "Sølvet er ditt, og folket også, gjør med dem som du synes er best."
Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også, for å gjøre med dem som du finner det godt.
Og kongen sa til Haman: Pengene er dine, og folket, gjør med dem som du synes er riktig.
And the kinge sayde vnto Aman: Let the siluer be geuen the, and that people also, to do withall what pleaseth the.
And the King sayde vnto Haman, Let the siluer be thine, and the people to doe with them as it pleaseth thee.
And the king saide vnto Haman: Let the siluer be thyne, & do with that people as it pleaseth thee.
And the king said unto Haman, The silver [is] given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
The king said to Haman, The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you.
and the king saith to Haman, `The silver is given to thee, and the people, to do with it as `it is' good in thine eyes.'
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said unto Haman, The silver is given to thee, the people also, to do with them as it seemeth good to thee.
And the king said to Haman, The money is yours, and the people, to do with them whatever seems right to you.
The king said to Haman, "The silver is given to you, the people also, to do with them as it seems good to you."
The king replied to Haman,“Keep your money, and do with those people whatever you wish.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Xerxes Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han opphøyet ham og satte ham over alle stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og kastet seg ikke ned.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Dersom det er godt i kongens øyne, la det bli skrevet at de skal utryddes. Så skal jeg veie opp ti tusen talenter sølv og overlevere det til dem som har ansvaret for arbeidet, så det blir brakt inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Overgi drakten og hesten til en av kongens fremste stormenn; la dem kle den mannen som kongen ønsker å hedre, la ham ri på hesten gjennom byens torg, og rop foran ham: ‘Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre!’»
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
11Haman tok drakten og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre!»
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva bør gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre?» Haman sa i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
11Den dagen ble tallet på de drepte i borgen i Susa lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen i Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og også Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din videre anmodning? Det skal bli gjort.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
14Kongen sa at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt opp.
11Haman fortalte dem om glansen av sin rikdom og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
3Kongen sa til henne: Hva er din bønn, dronning Ester, og hva er din anmodning? Inntil halve riket skal bli gitt deg.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Skynd dere å hente Haman, så Esters ord kan bli gjennomført. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
11I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har tatt mot til seg til å gjøre dette?»
6Ester sa: «En mann, en motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av skrekk for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, foran kongen: «Se, pålen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den!»
10Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
21Forslaget behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
18Og det som synes godt for deg og dine brødre å gjøre med resten av sølvet og gullet, skal dere gjøre etter deres Guds vilje.
1I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.