Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én lov: døden – med mindre kongen rekker gullsepteret ut mot vedkommende så han får leve. Og jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Dere skal ikke spise eller drikke på tre døgn, verken natt eller dag. Også jeg og tjenestepikene mine vil faste slik. Så går jeg inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt slik Ester hadde pålagt ham.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
9Hatak kom og fortalte Ester Mordekais ord.
10Da sa Ester til Hatak og ga ham dette bud til Mordekai:
10Ester fortalte ikke om sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si det.
11Hver dag gikk Mordekai fram og tilbake foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.
12Når tiden kom for hver ung kvinne til å gå inn til kong Ahasveros, etter at det hadde gått tolv måneder i henhold til kvinnenes forskrift – for slik ble dagene for deres skjønnhetsbehandling fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og andre skjønnhetsmidler for kvinnene.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens palass.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til kvinnenes andre hus, i varetekt hos Sjasjgaz, kongens evnukk, som hadde tilsyn med medhustruene. Hun kom ikke igjen inn til kongen, med mindre kongen hadde behag i henne og hun ble kalt ved navn.
15Da tiden kom for Ester, Abihajils datter – han var onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til seg som datter – til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
16Ester ble tatt inn til kong Ahasveros, til hans kongelige palass, i den tiende måneden, det er måneden Tebet, i det sjuende året av hans regjering.
1Den tredje dagen kledde Ester seg i sine kongelige klær og stilte seg i den indre forgården i kongens palass, rett foran kongesalen. Kongen satt på sin kongetrone i palasset, vendt mot inngangen til salen.
2Da kongen fikk øye på dronning Ester der i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut mot Ester gullsepteret han hadde i hånden. Da gikk Ester fram og rørte ved spissen av septeret.
15Hva bør etter lov gjøres med dronning Vashti fordi hun ikke gjorde etter kong Ahasverus’ befaling, som ble gitt gjennom eunukkene?
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle stormennene og mot alle folkene i alle provinsene i kong Ahasverus’ rike.
17For dronningens opptreden vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn i egne øyne, når de sier: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens opptreden, si det samme til alle kongens stormenn, og det blir mer enn nok av forakt og harme.
19Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.
4Esters tjenestepiker og hennes evnukker kom og fortalte henne det, og dronningen ble sterkt opprørt. Hun sendte klær for å kle Mordekai og få sekkeklærne hans tatt av ham, men han ville ikke ta imot.
5Da kalte Ester til seg Hatak, en av kongens evnukker som var satt til tjeneste hos henne, og hun påla ham å gå til Mordekai for å få vite hva dette var og hvorfor.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester. Ester reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
12Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Skynd dere å hente Haman, så Esters ord kan bli gjennomført. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har tatt mot til seg til å gjøre dette?»
10På den sjuende dagen, da kongens hjerte var blitt glad av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju eunukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,
11at de skulle føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var fager å se på.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling, som var formidlet gjennom eunukkene. Da ble kongen meget vred, og hans harme brant i ham.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festen som Ester hadde gjort i stand.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
8Da kongens ord og lov ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under tilsyn av Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens palass og satt under Hegais varetekt, han som var vokter for kvinnene.
3Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
21I de dagene, mens Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet inngangen, rasende og søkte å legge hånd på kong Ahasveros.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
15«Og nå er det at jeg har kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, for folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg få tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre tjenestekvinnens bønn.»
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.