Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, han som du har begynt å falle for, skal du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seresj, sin kone, og alle vennene sine alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, makter du ikke noe mot ham; du skal falle, ja, falle for ham.
Haman fortalte sin hustru Seresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og hans hustru Seresj til ham: «Om Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men du vil sannelig falle for ham.»
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og vennene sine alt som hadde skjedd. De kloke mennene hans og Zeresh sa til ham: «Hvis Mordekai, som du nå begynner å falle for, tilhører jødenes folk, kan du ikke overvinne ham; du vil helt sikkert bli beseiret av ham, for han har sterke beskyttere.»
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til Sin kone Seresj og alle sine venner. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: «Hvis Mordekai, foran hvem du har begynt å falle, er av den jødiske ætt, skal du ikke seire over ham, men du vil sikkert falle for ham.»
Og Haman fortalte Zeresh, sin kvinne, og alle vennene sine om alt som hadde hendt. Da sa hans vismenn og Zeresh, hans kvinne, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes avkom, og du allerede har begynt å miste makten over ham, vil du ikke kunne seire mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Seres, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans kloke menn og Seres, hans kone, sa til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å falle foran, er av jødisk ætt, kan du ikke vinne over ham, men vil helt sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk avstamning, vil du ikke kunne stå ham imot, men du vil helt sikkert falle for hans hånd."
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte alt som hadde hendt ham til sin kone Zeresh og til alle vennene sine. Da sa hans vise menn og Zeresh til ham: «Om Mordekai tilhører jødenes ætt, som du allerede har begynt å vise underkastelse, vil du ikke seire over ham – du vil uunngåelig falle for ham.»
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes ætt, som du har begynt å tape mot, vil du ikke overvinne ham, men du vil sikkert falle foran ham.
Haman fortalte sin kone Zeresh og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise og Zeresh, hans kone, sa til ham: "Er Mordekai, som du har begynt å falle foran, av jødenes ætt, vil du ikke kunne stå imot ham, men du vil sikkert falle for ham."
Haman recounted everything that had happened to him to Zeresh, his wife, and all his friends. His advisors and Zeresh, his wife, said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him. You will surely fall before him."
Haman fortalte sin kone Zeresj og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Hans vise menn og hans kone Zeresj sa til ham: 'Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk slekt, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.'
Og Haman fortalte Seres, sin Hustru, og alle sine Venner alt det, som ham var vederfaret; da sagde hans vise (Mænd) og Seres, hans Hustru, til ham: Dersom Mardochæus, for hvis Ansigt du haver begyndt at falde, er af Jødesæd, da formaaer du Intet imod ham, men maa aldeles falde for hans Ansigt.
And Haman told Zerh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zerh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman fortalte så alt som hadde hendt ham til Seresj, hans kone, og alle sine venner. Da sa hans vise menn og Seresj, hans kone, til ham: Hvis Mordekai er av jødenes slekt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne stå deg mot ham, men du vil helt sikkert falle for ham.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai is of the seed of the Jews, before whom you have begun to fall, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham, Dersom Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødenes ætt, skal du ikke få overtaket på ham, men sikkert falle for ham.
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham, og hans vise menn og Zeresh, hans kone, sa til ham: 'Hvis Mordekai er av jødisk ætt, som du har begynt å falle for, vil du ikke kunne motstå ham, men helt sikkert falle for ham.'
Haman fortalte Zeresh, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt med ham. Da sa hans vise menn og Zeresh, hans kone, til ham: «Hvis Mordekai, som du har begynt å falle for, er av jødisk ætt, vil du ikke lykkes mot ham, men du vil sikkert falle foran ham.»
Og Haman fortalte sin kone Seresj og alle vennene sine hva som hadde skjedd. Da sa hans vise menn og hans kone Seresj til ham: Hvis Mordekai, som begynner å få overtaket over deg, er av jødisk ætling, vil du ikke være i stand til å gjøre noe mot ham, men du vil helt sikkert gå under foran ham.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every thing that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai be of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
and tolde Seres his wyfe and all his frendes, euery thynge that had happened him. Then sayde his wise men and Seres his wyfe vnto him: Yf it be Mardocheus of the sede of the Iewes, before who thou hast begonne to fall, thou canst do nothynge vnto him, but shalt fall before him.
And Haman tolde Zeresh his wife, and all his friends all that had befallen him. Then sayd his wise men, & Zeresh his wife vnto him, If Mordecai be of the seede of the Iewes, before whom thou hast begunne to fall; thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And tolde Zares his wyfe and all his friendes euery thing that had befallen him. Then saide his wise men and Zares his wyfe vnto him: If it be Mardocheus of the seede of the Iewes, before who thou hast begun to fall, thou shalt not preuaile against him, but shalt surely fall before him.
And Haman told Zeresh his wife and all his friends every [thing] that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai [be] of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, If Mordecai, before whom you have begun to fall, be of the seed of the Jews, you shall not prevail against him, but shall surely fall before him.
and Haman recounteth to Zeresh his wife, and to all his friends, all that hath met him, and his wise men say to him, and Zeresh his wife, `If Mordecai `is' of the seed of the Jews, before whom thou hast begun to fall, thou art not able for him, but dost certainly fall before him.'
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman recounted unto Zeresh his wife and all his friends everything that had befallen him. Then said his wise men and Zeresh his wife unto him, If Mordecai, before whom thou hast begun to fall, be of the seed of the Jews, thou shalt not prevail against him, but shalt surely fall before him.
And Haman gave his wife Zeresh and all his friends an account of what had taken place. Then his wise men and his wife Zeresh said to him, If Mordecai, who is starting to get the better of you, is of the seed of the Jews, you will not be able to do anything against him, but you will certainly go down before him.
Haman recounted to Zeresh his wife and all his friends everything that had happened to him. Then his wise men and Zeresh his wife said to him, "If Mordecai, before whom you have begun to fall, is of Jewish descent, you will not prevail against him, but you will surely fall before him."
Haman then related to his wife Zeresh and to all his friends everything that had happened to him. These wise men, along with his wife Zeresh, said to him,“If indeed this Mordecai before whom you have begun to fall is Jewish, you will not prevail against him. No, you will surely fall before him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot vennene sine og sin kone Zeresj komme.
11Haman fortalte dem om glansen av sin rikdom og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans: La det reises en galge, femti alen høy. I morgen skal du si til kongen at de skal henge Mordekai på den. Så kan du gå med kongen til gjestebudet med glede. Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen bli reist.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
11Haman tok drakten og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre!»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, i sorg og med tildekket hode.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Xerxes Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han opphøyet ham og satte ham over alle stormennene som var hos ham.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og kastet seg ikke ned.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor bryter du kongens befaling?
4Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre på dem. Da meldte de fra til Haman for å se om Mordekais ord ville stå seg, for han hadde sagt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festen som Ester hadde gjort i stand.
6Ester sa: «En mann, en motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av skrekk for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, foran kongen: «Se, pålen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den!»
10Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva bør gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre?» Haman sa i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle stormennene og mot alle folkene i alle provinsene i kong Ahasverus’ rike.
17For dronningens opptreden vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn i egne øyne, når de sier: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens opptreden, si det samme til alle kongens stormenn, og det blir mer enn nok av forakt og harme.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen i Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og også Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din videre anmodning? Det skal bli gjort.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
2Det ble funnet skrevet at Mordekai hadde meldt fra om Bigtan og Teresj, to av kongens hoffmenn, dørvokterne, som hadde planlagt å legge hånd på kong Ahasverus.
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
20Når den beslutningen kongen fatter, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – da skal alle kvinner gi ære til sine menn, både store og små.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.