Esters bok 7:6
Ester sa: «En mann, en motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av skrekk for kongen og dronningen.
Ester sa: «En mann, en motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av skrekk for kongen og dronningen.
Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman forferdet foran kongen og dronningen.
Ester sa: «En motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman forferdet for kongen og dronningen.
Ester sa: «En motstander og fiende – denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av redsel for kongen og dronningen.
Ester sa: 'En fiende og motstander! Denne onde Haman!' Haman ble skremt av frykt foran kongen og dronningen.
Og Ester sa: «Fienden og motstanderen er denne onde Haman.» Da ble Haman grepet av frykt i nærvær av kongen og dronningen.
Og Esther sa, Min fiende er denne ondskapsfulle Haman.
Ester svarte: Den skyldige mannen, motstanderen og fienden, er denne onde Haman. Da ble Haman skremt foran kongen og dronningen.
Ester sa: Den mannen, vår motstander og fiende, er denne onde Haman. Haman ble da fylt av skrekk foran kongen og dronningen.
Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
Esther svarte: 'Vår motstander og fiende er denne onde Haman.' Og da ble Haman redd i kongens og dronningens nærvær.
Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
Ester svarte: "En fiende og uvenn, denne onde Haman." Haman ble redselsslagen foran kongen og dronningen.
Esther said, "The adversary and enemy is this vile Haman." Then Haman was terrified before the king and queen.
Ester svarte: «Den onde fienden er Haman, denne onde mannen.» Da ble Haman grepet av skrekk foran kongen og dronningen.
Og Esther sagde: Den Mand, den Modstander og Fjende, er denne onde Haman; og Haman blev forfærdet for Kongens og Dronningens Ansigt.
And ther said, The adversary and enemy is this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
Og Ester sa: Motstanderen og fienden er denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
And Esther said, The adversary and enemy is this wicked Haman. Then Haman was terrified before the king and the queen.
And Esther said, The adversary and enemy is this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
Ester svarte: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
Ester svarte: "Mannen, motstander og fiende, er denne onde Haman." Og Haman ble redd i tilstedeværelsen av kongen og dronningen.
Og Ester sa: En fiende og en motstander, denne onde Haman. Da ble Haman redd for kongen og dronningen.
Og Ester sa: Vår fiende og motstander er denne onde Haman. Da ble Haman fylt av frykt for kongen og dronningen.
Hester sayde: The enemye and aduersary is this wicked Aman. As for Ama, he was exceadingly afraied before ye kynge & ye quene.
And Ester said, The aduersarie and enemie is this wicked Haman. Then Haman was afrayde before the King and the Queene.
And Esther saide: the enemie and aduersarie is this wicked Haman. Then Haman was exceedingly afrayde before the king and the queene.
And Esther said, The adversary and enemy [is] this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
Esther said, An adversary and an enemy, even this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
And Esther saith, `The man -- adversary and enemy -- `is' this wicked Haman;' and Haman hath been afraid at the presence of the king and of the queen.
And Esther said, An adversary and an enemy, even this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
And Esther said, An adversary and an enemy, even this wicked Haman. Then Haman was afraid before the king and the queen.
And Esther said, Our hater and attacker is this evil Haman. Then Haman was full of fear before the king and the queen.
Esther said, "An adversary and an enemy, even this wicked Haman!" Then Haman was afraid before the king and the queen.
Esther replied,“The oppressor and enemy is this evil Haman!”Then Haman became terrified in the presence of the king and queen.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, foran kongen: «Se, pålen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den!»
10Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har tatt mot til seg til å gjøre dette?»
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester. Ester reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
1Kongen og Haman kom for å drikke sammen med dronning Ester.
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva bør gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre?» Haman sa i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
11Haman tok drakten og hesten, kledde Mordekai og lot ham ri gjennom byens torg. Han ropte foran ham: «Slik skal det gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre!»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, i sorg og med tildekket hode.
13Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
14Mens de ennå talte med ham, kom kongens hoffmenn og skyndte seg å føre Haman til festen som Ester hadde gjort i stand.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot vennene sine og sin kone Zeresj komme.
11Haman fortalte dem om glansen av sin rikdom og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans: La det reises en galge, femti alen høy. I morgen skal du si til kongen at de skal henge Mordekai på den. Så kan du gå med kongen til gjestebudet med glede. Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen bli reist.
1Etter disse hendelsene forfremmet kong Xerxes Haman, sønn av Hammedata, agagitten. Han opphøyet ham og satte ham over alle stormennene som var hos ham.
5Da Haman så at Mordekai ikke knelte og ikke kastet seg ned for ham, ble Haman fylt av raseri.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
5Da sa kongen: Skynd dere å hente Haman, så Esters ord kan bli gjennomført. Så kom kongen og Haman til gjestebudet som Ester hadde forberedt.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen i Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og også Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din videre anmodning? Det skal bli gjort.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
14Kongen sa at det skulle gjøres slik, og det ble utstedt en lov i Susa. Hamans ti sønner ble hengt opp.
7Da svarte Ester og sa: Dette er min bønn og min anmodning:
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
22Saken ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til dronning Ester. Ester sa det videre til kongen i Mordekais navn.
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
3Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»