Esters bok 1:20
Når den beslutningen kongen fatter, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – da skal alle kvinner gi ære til sine menn, både store og små.
Når den beslutningen kongen fatter, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – da skal alle kvinner gi ære til sine menn, både store og små.
Når det dekretet kongen utsteder, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – skal alle hustruer vise sine menn ære, både de høye og de lave.
Når det påbudet kongen utsteder, blir hørt i hele hans rike – for det er stort – da vil alle kvinner, fra stor til liten, vise ære mot sine menn.
Når kongens forordning som han utsteder, blir kjent i hele hans rike – for det er stort – skal alle hustruer vise sine ektemenn ære, både store og små.»
Når kongens bestemmelse, som han utsteder, blir kjent i hele hans rike—og det er stort—vil alle kvinner gi ære til sine ektemenn, fra de største til de minste.
Når kongens befaling, som han skal gjøre, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), vil alle hustruer gi ære til sine ektemenn, både store og små.
Og når kongens påbud som han skal gi ut blir offentliggjort i hele hans rike, (for det er stort,) skal alle konene gi sine ektemenn ære, både store og små.
Når kongens befaling, som han gir, blir hørt over hele hans rike, selv om det er stort, vil alle kvinner vise respekt for sine menn, både store og små.
Når kongens påbud, som han skal gi, blir kunngjort over hele hans rike, som er stort, skal alle kvinner gi respekt til sine ektemenn, fra den største til den minste.
Og når kongens befaling, som han skal utstede, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), da skal alle konenes gi sine menn ære, både store og små.
«Og når kongens dekret er kunngjort i hele hans rike (for det er stort), skal alle hustruer vise sine ektemenn ære, både de store og de små.»
Og når kongens befaling, som han skal utstede, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), da skal alle konenes gi sine menn ære, både store og små.
Når kongens forordning som han vil sette i verk, høres i hele hans rike - for det er stort - da vil alle kvinnene gi aktelse til sine ektemenn, store og små.»
When the king's edict is proclaimed throughout his vast kingdom, all the women will give respect to their husbands, from the least to the greatest.
Når kongens befaling som han skal utstede, blir kjent i hele hans rike, som er stort, vil alle kvinner gi ære til sine ektemenn, både store og små.
Naar Kongens Befaling, som han skal gjøre, skal høres i hans ganske Rige, endskjøndt det er stort, da skulle alle Qvinderne holde deres Mænd i Ære, baade Store og Smaae.
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his empire, (for it is great,) all the wiv shall give to their husbands honour, both to great and small.
Og når kongens dekret som han skal kunngjøre, blir kunngjort gjennom hele hans rike, (for det er stort,) vil alle hustruer gi sine ektemenn ære, både store og små.
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his empire (for it is great), all the wives shall give to their husbands honor, both to great and small.
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his empire, (for it is great,) all the wives shall give to their husbands honour, both to great and small.
Når den påbudte kongebefaling blir gjort kjent i hele hans rike (for det er stort), vil alle kvinnene gi sine menn ære, både til de store og de små.
Når kongens beslutning blir kjent i hele hans rike – som er stort – vil alle kvinner gi respekt til sine ektemenn, både store og små.»
Og når kongens påbud, som han skal gi ut, blir kunngjort i hele hans rike (for det er stort), vil alle kvinnene gi ære til sine ektemenn, både de store og de små.
Når denne forordningen, som kongen befaler, blir kjent i hele hans rike (for det er stort), vil alle kvinnene gi respekt til sine menn, stor som liten.
And yt this wrytinge of the kynge which shalbe made, be published thorow out all his empyre (which is greate) that all wyues maye holde their hu?bandes in honoure, both amonge greate and smal.
And when the decree of the King which shalbe made, shalbe published throughout all his kingdome (though it be great) all the women shall giue their husbands honour, both great and small.
And when this commaundement of the king which shalbe made, is published throughout all his empire whiche is great, all women shall holde their husbandes in honour both among great and small.
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his empire, (for it is great,) all the wives shall give to their husbands honour, both to great and small.
When the king's decree which he shall make shall be published throughout all his kingdom (for it is great), all the wives will give to their husbands honor, both to great and small.
and the sentence of the king that he maketh hath been heard in all his kingdom -- for it `is' great -- and all the wives give honour to their husbands, from great even unto small.'
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his kingdom (for it is great), all the wives will give to their husbands honor, both to great and small.
And when the king's decree which he shall make shall be published throughout all his kingdom (for it is great), all the wives will give to their husbands honor, both to great and small.
And when this order, given by the king, is made public through all his kingdom (for it is great), all the wives will give honour to their husbands, great as well as small.
When the king's decree which he shall make is published throughout all his kingdom (for it is great), all the wives will give their husbands honor, both great and small."
And let the king’s decision which he will enact be disseminated throughout all his kingdom, vast though it is. Then all the women will give honor to their husbands, from the most prominent to the lowly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Drikkingen var ordnet etter forskriften: Ingen ble tvunget. For kongen hadde bestemt for alle tilsynsmennene i sitt hus at de skulle gjøre etter hver manns ønske.
9Også dronning Vashti holdt et gjestebud for kvinnene i kongepalasset som tilhørte kong Ahasverus.
10På den sjuende dagen, da kongens hjerte var blitt glad av vinen, sa han til Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju eunukkene som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,
11at de skulle føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise folkene og stormennene hennes skjønnhet; for hun var fager å se på.
12Men dronning Vashti nektet å komme etter kongens befaling, som var formidlet gjennom eunukkene. Da ble kongen meget vred, og hans harme brant i ham.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
14de som sto ham nærmest: Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsjisj, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrster av Persia og Media som hadde adgang til kongen og hadde første rang i riket.
15Hva bør etter lov gjøres med dronning Vashti fordi hun ikke gjorde etter kong Ahasverus’ befaling, som ble gitt gjennom eunukkene?
16Da sa Memukan for kongen og stormennene: Dronning Vashti har ikke bare forbrutt seg mot kongen, men også mot alle stormennene og mot alle folkene i alle provinsene i kong Ahasverus’ rike.
17For dronningens opptreden vil bli kjent for alle kvinner og få dem til å forakte sine menn i egne øyne, når de sier: Kong Ahasverus bød at dronning Vashti skulle føres inn for ham, men hun kom ikke.
18I dag vil Persias og Medias fyrstinner, som har hørt om dronningens opptreden, si det samme til alle kongens stormenn, og det blir mer enn nok av forakt og harme.
19Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.
21Forslaget behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.
1Etter disse hendelsene, da kong Ahasveros’ vrede hadde lagt seg, husket han Vasjti og det hun hadde gjort, og det som var blitt bestemt om henne.
2Da sa kongens tjenere som betjente ham: La det søkes for kongen etter unge, vakre jomfruer.
3La kongen oppnevne tjenestemenn i alle provinsene i riket sitt, og la dem samle alle unge, vakre jomfruer til borgen i Susa, til kvinnenes hus, under tilsyn av Hegai, kongens evnukk, som var vokter for kvinnene, og gi dem deres skjønnhetsmidler.
4Den unge kvinnen som behager kongen, skal bli dronning i stedet for Vasjti. Forslaget behaget kongen, og han gjorde slik.
12Når tiden kom for hver ung kvinne til å gå inn til kong Ahasveros, etter at det hadde gått tolv måneder i henhold til kvinnenes forskrift – for slik ble dagene for deres skjønnhetsbehandling fullført: seks måneder med myrraolje og seks måneder med parfymer og andre skjønnhetsmidler for kvinnene.
13Slik gikk den unge kvinnen inn til kongen: Alt hun ba om, ble gitt henne å ta med seg fra kvinnenes hus til kongens palass.
17Kongen elsket Ester mer enn alle de andre kvinnene, og hun vant velvilje og gunst hos ham mer enn noen av jomfruene. Han satte den kongelige kronen på hodet hennes og gjorde henne til dronning i stedet for Vasjti.
18Så holdt kongen en stor fest for alle sine stormenn og tjenere – Esters fest. Han ga provinsene skattelette og delte ut gaver med kongelig gavmildhet.
8Da kongens ord og lov ble kunngjort, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under tilsyn av Hegai, ble også Ester tatt inn i kongens palass og satt under Hegais varetekt, han som var vokter for kvinnene.
9Jenta behaget ham og vant hans velvilje. Han skyndte seg å gi henne hennes skjønnhetsmidler og hennes rasjoner, og de sju unge kvinnene som skulle gis henne fra kongens hus. Han flyttet henne og tjenestejentene hennes til den beste plassen i kvinnenes hus.
1Det skjedde i Ahasverus’ dager – den Ahasverus som regjerte fra India til Kusj, over hundre og tjuesju provinser.
2I de dagene da kong Ahasverus satt på kongetronen i borgen i Susa,
3holdt han i det tredje året av sin regjering et gjestebud for alle sine stormenn og tjenere, for Persias og Medias hær, for satrapene og provinsenes fyrster, som var samlet foran ham.
4Han viste fram rikdommen i sin konges herlighet og glansen av sin store prakt i mange dager, hundre og åtti dager.
5Da disse dagene var omme, holdt kongen et gjestebud i sju dager for hele folket som fantes i borgen i Susa, fra den største til den minste, i gården i hagen ved kongens palass.
3Kongen sa til henne: Hva er din bønn, dronning Ester, og hva er din anmodning? Inntil halve riket skal bli gitt deg.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
15Da tiden kom for Ester, Abihajils datter – han var onkel til Mordekai, som hadde tatt henne til seg som datter – til å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk, vokteren for kvinnene, sa. Ester vant velvilje i øynene på alle som så henne.
1Kong Ahasverus la skatt på fastlandet og øyene i havet.
2Alt det han gjorde, hans makt og velde, og beretningen om Mordekais storhet, som kongen hadde opphøyd, er det ikke skrevet i krønikeboken for kongene i Media og Persia?
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
8«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
13Haman fortalte Zeresj, sin kone, og alle sine venner alt som hadde hendt ham. Da sa hans vise menn og Zeresj, hans kone, til ham: «Er Mordekai av jødisk ætt, han som du har begynt å falle for, kan du ikke makte ham; du skal sannelig falle for ham.»
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort,
11Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
3La oss nå inngå en pakt med vår Gud om å sende bort alle kvinnene og de barna som er født av dem, etter råd fra Herren og fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det skje etter loven.
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, knelte og kastet seg ned for Haman, for slik hadde kongen befalt. Men Mordekai knelte ikke og kastet seg ikke ned.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har tatt mot til seg til å gjøre dette?»
7Haman svarte kongen: «For den mannen som kongen ønsker å hedre,
6Mens de drakk vin, sa kongen til Ester: Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din anmodning? Inntil halve riket – den skal bli oppfylt.