«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la påbudet tre i kraft og underskriv skrivelsen, så den ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Alle rikets forvaltere, prefekter og satraper, rådgivere og landshøvdinger, har rådført seg om å fastsette et kongelig påbud og gjøre en streng forordning: Hver den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller menneske, uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Stadfest nå forbudet, konge, og sett opp et skriv som ikke kan endres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Alle rikets embetsmenn, stattholdere, satraper, rådgivere og guvernører har blitt enige om at kongen bør utstede et dekret og sette opp et forbud mot at den som ber til noen gud eller menneske utenom deg, konge, innen tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, stadfest forordningen og skriv under skriftet, så det ikke forandres, i samsvar med medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.
Nå, konge, opprett dekretet og signer skriften, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lover, som ikke kan endres.
Alle forstanderne i riket, lederne og satrapene, rådgiverne og fyrstene har rådslått om å stadfeste en kongelig forordning og bekrefte et forbud, om at hvem som enn ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle riksrådene i riket, styresmennene og satrapene, rådgiverne og stattholderne, har rådet sammen om å stadfeste et kongelig dekret og sikre en forordning, om at enhver som ber en bønn til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, o konge, fastsett denne forskriften og underskriv dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes uforanderlige lov.
Nå, konge, la dekretet bli opprettet og skriv under på det, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Alle rikets ministre, prefekter, satraper, rådgivere og guvernører har rådført seg om å utstede et kongelig dekret og fastsette en lov som sier at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller menneske enn deg, konge, skal bli kastet i løvehulen.
All the governors of the kingdom, the prefects, satraps, advisors, and officials have agreed to establish a royal decree and enforce an edict: Anyone who petitions any god or human besides you, O king, for thirty days shall be thrown into the lions' den.
Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
Alle Landshøvdinger, Rigets Forstandere og Statholdere, Raadsherrer og Fyrster have raadslaget at stadfæste en kongelig Befaling og bekræfte et Forbud, at hver, som beder en Bøn af nogen Gud eller noget Menneske i tredive Dage, uden alene af dig, o Konge! skal kastes i Løvekulen.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, stadfest denne bestemmelsen, og skriv under på ordlyden, så det ikke kan forandres, etter loven hos mederne og perserne, som ikke kan endres.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it may not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be altered.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Nå, konge, fastsett forbudet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan forandres.
Nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven til Medien og Persia, som ikke kan oppheves.'
Så, konge, kunngjør bestemmelsen og underskriv orden, slik at den ikke kan endres, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
Alle rikets ledere, høvedsmenn, vise menn og styrere har enstemmig vedtatt å foreslå en kongelig lov og en streng befaling, at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, kongen, i tretti dager, skal kastes i løvehulen.
Wherfore, o kynge, confirme thou this statute, and make a writynge: that the thynge which the Medes and Perses haue ordened be not altered ner broken.
Nowe, O King, confirme the decree, and seale the writing, that it be not changed according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now O king confirme the decree, and seale the writing, that it be not chaunged according to the lawe of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now, O king, thou dost establish the interdict, and sign the writing, that it is not to be changed, as a law of Media and Persia, that doth not pass away.'
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
Now, O king, establish the interdict, and sign the writing, that it be not changed, according to the law of the Medes and Persians, which altereth not.
All the chief rulers of the kingdom, the chiefs and the captains, the wise men and the rulers, have made a common decision to put in force a law having the king's authority, and to give a strong order, that whoever makes any request to any god or man but you, O King, for thirty days, is to be put into the lions' hole.
Now, O king, establish the decree, and sign the writing, that it not be changed, according to the law of the Medes and Persians, which doesn't alter.
Now let the king issue a written interdict so that it cannot be altered, according to the law of the Medes and Persians, which cannot be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
14Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
11Og fra meg er det gitt befaling: Om noen endrer denne ordren, skal en bjelke rives ut av huset hans, han skal spiddes på den, og huset hans gjøres om til en møkkhaug for dette.
12Må den Gud som har latt sitt navn få bo der, styrte enhver konge og ethvert folk som rekker ut hånden for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt denne befaling; den skal utføres uten opphold.
13Da handlet Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om; de gjorde det uten opphold.
1Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon.
2I Ekbatana, borgen i provinsen Media, ble det funnet en bokrull, og i den sto det skrevet som en opptegnelse.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
25Deretter gav kongen ordre, og de førte fram de mennene som hadde reist anklage mot Daniel. De kastet dem i løvehulen, både dem, barna og konene deres. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
19Hvis det behager kongen, la et kongelig påbud gå ut fra ham og bli skrevet inn i persernes og medernes lover, så det ikke kan oppheves: at Vashti ikke lenger skal komme inn for kong Ahasverus. Og la kongen gi hennes dronningverd til en annen som er bedre enn henne.
20Når den beslutningen kongen fatter, blir kunngjort i hele hans rike – for det er stort – da skal alle kvinner gi ære til sine menn, både store og små.
21Forslaget behaget kongen og stormennene, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
13Da sa kongen til de vise som kjente tidene – for slik pleide kongens saker å bli lagt fram for alle som kjente lov og rett –
21Og fra meg, Artaxerxes, kongen, er det utstedt en befaling til alle skattemestrene i provinsen Vest-Eufrat: Alt som presten Esra, skriftlærd i loven til himmelens Gud, ber dere om, skal straks bli gjort,
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
9Hvis dere ikke lar meg få vite drømmen, blir dommen den samme for dere alle. Dere har avtalt å tale løgn og falskhet for meg inntil tiden forandrer seg. Derfor: Si meg drømmen, så skal jeg vite at dere også kan gi meg tydningen.»
32Esters påbud stadfestet bestemmelsene om disse Purimsdagene, og det ble skrevet inn i boken.
5Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ble ikke hindret før saken kunne legges fram for Dareios, og det kom et skriftlig svar tilbake om dette.
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og hans kolleger, afarsekitterne som var bortenfor Eufrat, sendte til kong Dareios:
2Jeg sier: Hold kongens befaling, på grunn av eden du har sverget ved Gud.
10Dronningen kom, på grunn av ordene fra kongen og hans stormenn, inn i festsalen. Dronningen sa: Må kongen leve evig! La ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt blekne.
26Og hver den som ikke gjør etter din Guds lov og kongens lov, skal dom straks fullbyrdes over ham, enten til døden, til landsforvisning, til beslagleggelse av eiendom eller til fengsling.
1I det første året til Dareios, sønn av Ahasveros, av medernes ætt, han som ble gjort til konge over kaldeernes rike,
15Han tok til orde og sa til Ariok, kongens øverste: «Hvorfor er kongens dekret så strengt?» Da forklarte Ariok saken for Daniel.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
5I det samme viste det seg fingre av en menneskehånd og skrev rett imot lysestaken på den kalkede veggen i kongens palass. Kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
24Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag: Bryt med dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved barmhjertighet mot de fattige; kanskje kan din ro vare lenger.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
21Gjør derfor et påbud om å stanse disse mennene, så denne byen ikke blir bygd før det blir gitt ordre fra meg.
22Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
1Jeg sto i det første året av Dareios, mederen, for å styrke og støtte ham.
13Dekretet ble sendt ut, og de vise skulle drepes. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
1Den natten fikk kongen ikke sove. Han sa at man skulle hente minneboken, krøniken, og det ble lest fra den for kongen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»