Deretter gav kongen ordre, og de førte fram de mennene som hadde reist anklage mot Daniel. De kastet dem i løvehulen, både dem, barna og konene deres. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred bli dere til del i rikt mål!
Deretter befalte kongen at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes fram, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres barn og deres koner. Før de nådde bunnen av hulen, hadde løvene fått makt over dem og knust alle knoklene deres.
Da skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bodde på hele jorden: Fred være med dere i rikt mål!
På kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, brakt og kastet i løvehulen sammen med sine koner og barn. Og før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres bein.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk, som bor på hele jorden: Fred være med dere i overflod!
Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden; Ønsker dere fred.
Kongen beordret at de mennene som hadde anklaget Daniel skulle hentes og kastes i løvehulen, sammen med sine barn og koner. Før de nådde bunnen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
Kongen ga også befaling om at de menn som hadde anklaget Daniel, sammen med sine barn og koner, skulle kastes i løvehulen, og før de nådde bunnen av hulen, overveldet løvene dem og knuste alle deres ben.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Fred være mangfoldig hos dere.
Kong Darius skrev deretter til alle folkeslag, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Må freden bli økt for dere!'
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Fred være mangfoldig hos dere.
Deretter skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språkgrupper som bor på hele jorden: "Måtte deres fred bli stor!
Then King Darius wrote to all the nations, peoples, and languages who live throughout the earth: 'May your prosperity abound!
Deretter befalte kongen, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble brakt og kastet i løvehulen, de, deres barn og deres koner. Og før de nådde bunnen av hulen, grep løvene dem og knuste alle deres ben.
Da befoel Kongen, og de samme Mænd bleve fremførte, som havde udsagt Beskyldninger imod Daniel, og kastedes i Løvekulen, de, deres Børn og deres Hustruer; og de kom ikke til Bunden i Kulen, førend Løverne bleve mægtige over dem og knuste alle deres Been.
Then king rius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på jorden: Må fred bli mangfoldiggjort for dere.
Then king Darius wrote to all people, nations, and languages that dwell in all the earth; Peace be multiplied to you.
Then king Darius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og tungemål som bor på hele jorden: Fred være mangfoldig gjort mot dere.
Da skrev kong Darius til alle folkene, nasjonene og tungemålene som bodde i hele landet: 'Måtte deres fred bli stor!
Deretter skrev kong Dareios til alle folkene, nasjonene og språkene som bor over hele jorden: Fred være med dere i overflod.
Etter kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, kastet i løvehulen med sine koner og barn; før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
After this, wrote kynge Darius vnto all people, kynreddes and tunges, that dwelt in all londes: peace be multiplied with you:
Afterwarde King Darius wrote, Vnto all people, nations and languages, that dwel in all the world: Peace be multiplied vnto you.
After this, wrote king Darius vnto al people, nations, & tongues that dwelt in all landes: Peace be multiplied vnto you.
¶ Then king Darius wrote unto all people, nations, and languages, that dwell in all the earth; Peace be multiplied unto you.
Then king Darius wrote to all the peoples, nations, and languages, who dwell in all the earth: Peace be multiplied to you.
Then Darius the king hath written to all the peoples, nations, and languages, who are dwelling in all the land: `Your peace be great!
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
Then king Darius wrote unto all the peoples, nations, and languages, that dwell in all the earth: Peace be multiplied unto you.
And at the king's order, they took those men who had said evil against Daniel, and put them in the lions' hole, with their wives and their children; and they had not got to the floor of the hole before the lions overcame them and all their bones were broken.
Then king Darius wrote to all the peoples, nations, and languages, who dwell in all the earth: Peace be multiplied to you.
Then King Darius wrote to all the peoples, nations, and language groups who were living in all the land:“Peace and prosperity!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg, Nebukadnesar, var i ro i mitt hus og levde vel i mitt palass.
6Avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og hans kolleger, afarsekitterne som var bortenfor Eufrat, sendte til kong Dareios:
7De sendte ham en skrivelse, og slik sto det skrevet i den: Til kong Dareios: All fred!
5Da søkte forvalterne og satrapene å finne et påskudd mot Daniel i hans forvaltning av riket, men de klarte ikke å finne noen grunn til anklage eller noe som kunne lastes ham; han var trofast, og det fantes verken forsømmelse eller korrupsjon hos ham.
6Da sa disse mennene: «Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre vi finner noe hos ham i hans Guds lov.»
7Da trengte forvalterne og satrapene seg sammen fram for kongen og sa til ham: «Kongen, lev evig!»
8«Alle rikets forvaltere, prefekter og satrapper, rådgivere og landshøvdinger har rådslått om å fastsette et kongelig påbud og gjøre et forbud gjeldende: Den som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Sett nå, konge, forbudet og skriv dokumentet, så det ikke kan endres, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
10Derfor underskrev kong Dareios skrivelsen og forbudet.
11Da Daniel fikk vite at dokumentet var underskrevet, gikk han til huset sitt. I takkammeret hadde han vinduer som var åpne mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket sin Gud, slik han hadde gjort tidligere.
12Da kom disse mennene stormende og fant Daniel mens han ba og bønnfalt sin Gud.
13Så gikk de fram og sa til kongen angående forbudet: «Har ikke du underskrevet et forbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen gud eller noe menneske uten til deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Saken står fast, etter medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.»
26Deretter skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: Måtte freden være stor hos dere!
27Fra meg er det gitt dette påbud: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han står fast for evig. Hans rike skal ikke gå til grunne, og hans velde varer til enden.
28Han frelser og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han er den som reddet Daniel fra løvenes makt.
11Og fra meg er det gitt befaling: Om noen endrer denne ordren, skal en bjelke rives ut av huset hans, han skal spiddes på den, og huset hans gjøres om til en møkkhaug for dette.
12Må den Gud som har latt sitt navn få bo der, styrte enhver konge og ethvert folk som rekker ut hånden for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem. Jeg, Dareios, har gitt denne befaling; den skal utføres uten opphold.
13Da handlet Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres nøyaktig etter det kong Dareios hadde sendt bud om; de gjorde det uten opphold.
1Og Dareios, mederen, tok over riket; han var omkring sekstito år.
2Det behaget Dareios å sette over riket hundre og tjue satrapper, som skulle være i hele riket.
20Ved daggry, så snart det lysnet, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
15Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
16Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
17Så gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Din Gud, som du stadig tjener, han skal redde deg.»
1Da gav kong Dareios befaling, og det ble gjort søk i arkivhuset, der skattkamrene ble oppbevart, i Babylon.
23«Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke skadet meg, for jeg er funnet uskyldig for ham; heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle tas opp av hulen. Daniel ble hentet opp av hulen, og det fantes ingen skade på ham, for han hadde satt sin lit til sin Gud.
4Herolden ropte med høy røst: Til dere blir det sagt, folk, nasjoner og tungemål:
14Han fikk herredømme, ære og rike, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal forgå, og hans rike skal ikke bli ødelagt.
17Kongen sendte dette svaret til Rehum, stattholderen, til Shimshai, skriveren, og til de andre kollegene deres som bor i Samaria og i resten av provinsen bortenfor Eufrat: Fred! Og nå:
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.
12Artaxerxes, kongenes konge, til Esra presten, den skriftlærde i loven til himmelens Gud, kyndig. Nå:
29Fra meg kommer dette påbud: Hvilket som helst folk, hvilken som helst nasjon eller hvilket som helst tungemål som sier noe spottende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og huset hans skal gjøres til en møkkdynge. For det finnes ingen annen gud som kan frelse på denne måten.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i Xerxes’ rike med ord om fred og sannhet.
37Du, konge, kongenes konge – riket, makten, styrken og æren har himmelens Gud gitt deg.
6Dere skal si slik til ham: Må du leve! Fred over deg, fred over ditt hus og fred over alt du har.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold du dine gaver, og gi belønningene dine til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tolkningen.
18Du, konge: Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongedømmet, storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storhet han ga ham, skalv alle folk, nasjoner og tungemål og fryktet for ham. Han drepte hvem han ville, og lot hvem han ville leve. Han opphøyet hvem han ville, og han ydmyket hvem han ville.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
24Derfor ble det sendt en hånd fra ham, og denne skriften ble skrevet.
9De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
48Deretter gjorde kongen Daniel stor. Han ga ham mange og rike gaver, satte ham til å styre hele provinsen Babel og til øverste leder for alle de vise i Babel.
13Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
21Daniel ble der til det første året av kong Kyros.
31Ved slutten av dagene løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og forstanden kom tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, priste og æret ham som lever evig; hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike fra slekt til slekt.
16Daniel gikk inn og ba kongen om å få en frist, så skulle han gjøre tydningen kjent for kongen.
19Kongen samtalte med dem, og det ble ikke funnet noen blant dem alle som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; og de fikk stå i tjeneste for kongen.
18Han ba dem søke barmhjertighet fra himmelens Gud om denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle utryddes sammen med resten av de vise i Babel.