Esekiel 10:16
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, svingte ikke hjulene bort fra dem.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, svingte ikke hjulene bort fra dem.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, vek de samme hjulene ikke fra siden av dem.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, dreide hjulene ikke bort fra dem.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem. Og når kjerubene løftet sine vinger for å heve seg opp fra jorden, skilte heller ikke hjulene seg fra dem.
Når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene dem. Når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg.
Og når kjerubene beveget seg, gikk hjulene ved siden av dem: og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, holdt hjulene seg også ved siden av dem.
Og når kerubene gikk, gikk hjulene ved dem; og når kerubene hevet vingene for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke fra dem.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene med dem, og når kjerubene hevet vingene sine for å løfte seg fra jorden, vendte ikke hjulene seg bort fra å være med dem.
Når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, fulgte hjulene også med dem, de snudde seg ikke fra dem.
Og når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke vekk fra deres side.
Og når kerubene beveget seg, fulgte hjulene dem; og da kerubene løftet sine vinger for å stige opp fra jorden, forble hjulene ved deres side.
Og når kjerubene beveget seg, fulgte hjulene med dem, og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke vekk fra deres side.
Når kjerubene beveget seg, rullet hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, beveget hjulene seg ikke bort fra dem.
When the cherubim moved, the wheels would go beside them, and when the cherubim lifted their wings to rise from the ground, the wheels did not turn away but stayed close to them.
Når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem, og når kjerubene løftet vingene for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene fra deres sider.
Og naar Cherubim gik, gik Hjulene hos dem, og naar Cherubim hævede deres Vinger at opløfte sig fra Jorden, vendtes Hjulene heller ikke fra at være hos dem.
And when the cherubims went, the wheels went by them: and when the cherubims lifted up their wings to mount up from the earth, the same wheels also turned not from beside them.
Og når kjerubene gikk, fulgte hjulene dem; og når kjerubene løftet sine vinger for å stige opp fra jorden, snudde ikke disse hjulene fra deres side.
And when the cherubim went, the wheels went beside them: and when the cherubim lifted up their wings to rise from the earth, the same wheels also did not turn from beside them.
And when the cherubims went, the wheels went by them: and when the cherubims lifted up their wings to mount up from the earth, the same wheels also turned not from beside them.
Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene for å løfte seg fra jorden, vendte hjulene seg heller ikke fra siden av dem.
Når kjerubene beveget seg, beveget hjulene seg ved siden av dem; og når kjerubene hevet sine vinger for å løfte seg over jorden, snudde ikke hjulene, men var ved siden av dem.
Og når kjerubene beveget seg, gikk hjulene ved siden av dem; og når kjerubene løftet vingene sine for å stige opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg fra dem.
Når de bevingede vesener beveget seg, var hjulene ved deres side; når vingene deres løftet dem opp fra jorden, snudde ikke hjulene seg fra deres side.
Now when the Cherubins wente, the wheles wente with them: & when the Cherubins shoke their wynges to lift them selues vpwarde, the wheles remayned not behynde, but were with them also.
And when ye Cherubims went, the wheeles went by them: and when the Cherubims lift vp their wings to mount vp from the earth, the same wheeles also turned not from beside them.
Nowe when the Cherubims went, the wheeles went by them: and when the Cherubims lyft vp their wynges to mount vp from the earth, the same wheeles also turned not from besides them.
And when the cherubims went, the wheels went by them: and when the cherubims lifted up their wings to mount up from the earth, the same wheels also turned not from beside them.
When the cherubim went, the wheels went beside them; and when the cherubim lifted up their wings to mount up from the earth, the wheels also didn't turn from beside them.
And in the going of the cherubs, the wheels go beside them; and in the cherubs lifting up their wings to be high above the earth, the wheels turn not round, even they, from being beside them.
And when the cherubim went, the wheels went beside them; and when the cherubim lifted up their wings to mount up from the earth, the wheels also turned not from beside them.
And when the cherubim went, the wheels went beside them; and when the cherubim lifted up their wings to mount up from the earth, the wheels also turned not from beside them.
And when the winged ones went, the wheels went by their side: and when their wings were lifted to take them up from the earth, the wheels were not turned from their side.
When the cherubim went, the wheels went beside them; and when the cherubim lifted up their wings to mount up from the earth, the wheels also didn't turn from beside them.
When the cherubim moved, the wheels moved beside them; when the cherubim spread their wings to rise from the ground, the wheels did not move from their side.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.
9Vingene deres rørte ved hverandre. Når de gikk, vendte de ikke; hver gikk rett fram, i den retningen ansiktet vendte.
10Slik så ansiktene deres ut: Alle fire hadde menneskeansikt; på høyre side hadde de løveansikt, på venstre side okseansikt, og dessuten hadde de alle fire ørneansikt.
11Slik var ansiktene; vingene deres var utspente oppover. Hver hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to som dekket kroppene deres.
12Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk.
13Og de levende skapningenes skikkelse var som brennende kull, som fakkelflammens skinn. Ilden beveget seg mellom skapningene; det var en glans ved ilden, og fra ilden gikk det ut lyn.
14De levende skapningene fór fram og tilbake som lynet.
15Da jeg så på de levende skapningene, se: På jorden ved siden av de levende skapningene var det et hjul, ett ved siden av hver av dem ved deres fire sider.
16Hjulenes utseende og konstruksjon var som glimtet av krysolitt, og alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som om det var et hjul inne i et hjul.
17De gikk i alle fire retninger når de gikk; de vendte ikke når de gikk.
18Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene på alle fire var fulle av øyne rundt om.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk de; når de sto, sto de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på de levende skapningene var det en hvelving, som glansen av en fryktinngytende krystall, utspent over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres utstrakte og rørte ved hverandre. Hver av dem hadde to vinger som dekket dem, og to som dekket kroppene deres.
24Jeg hørte lyden av vingene deres, som bruset av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene.
25Det lød en røst ovenfra hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto stille, senket de vingene.
5Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
6Da han bød mannen som var kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene», gikk han bort og stilte seg ved hjulet.
7Da rakte en kjerub hånden sin ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
8Under kjerubenes vinger viste det seg noe som lignet menneskehender.
9Jeg så, og se: fire hjul ved siden av kjerubene – ett hjul ved siden av hver kjerub – og hjulene så ut som krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om det var et hjul inni et hjul.
11Når de gikk mot sine fire sider, svingte de ikke når de gikk. Dit hodet vendte, fulgte de; de svingte ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene og vingene, og hjulene, var fulle av øyne rundt om – hos dem alle fire, på hjulene deres.
13I mine ører ble hjulene kalt «Virvel».
14Hver hadde fire ansikter: det ene ansiktet var kjerubens ansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørneansikt.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
17Når de sto, sto også hjulene; og når de hevet seg, hevet hjulene seg med dem, for den levende skapningens ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20Dette var den levende skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger, og under vingene deres var det noe som lignet menneskehender.
22Ansiktene deres var de samme som de jeg hadde sett ved elven Kebar; både utseendet og hele skikkelsen var de samme. Hver gikk rett fram dit ansiktet vendte.
22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
2Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.
3Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
10Han bøyde himmelen og steg ned, tykt mørke var under hans føtter.
13Lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort bulder.
32De fire hjulene satt under panelene, og hjulakslene var festet til vognen. Hvert hjul var én og en halv alen høyt.
33Hjulene var laget som vognhjul: aksler, felger, eiker og nav – alt var støpt.
11Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.
13Slik var kjerubenes vinger utspente, tjue alen. De sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover, mot huset.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
27Han satte kjerubene i det innerste rommet i huset. Kjerubenes vinger var utspente, så den enes vinge rørte ved den ene veggen, og den andre kjerubens vinge rørte ved den andre veggen. Midt i huset rørte vingene deres ved hverandre, vinge mot vinge.
11Kjerubenes vinger var til sammen tjue alen. Den ene kjerubens ene vinge var fem alen og nådde bort til husets vegg; den andre vingen, fem alen, nådde bort til vingen på den andre kjeruben.
9Kjerubene holdt vingene utspente oppover; med vingene dekket de soningslokket, og ansiktene deres vendte mot hverandre. Mot soningslokket var kjerubenes ansikter vendt.