Esekiel 10:5
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som den allmektige Guds røst når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige når han taler.
Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige Gud når Han taler.
Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som stemmen til Gud den Allmektige.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytterste forgården, lik røsten av den allmektige Gud når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.
Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt ut til den ytre gården, som lyden fra Den Allmektiges røst når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som stemmen til Gud Den Allmektige når han taler.
The sound of the wings of the cherubim could be heard as far as the outer court, like the voice of God Almighty when He speaks.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som Guds Allmektiges stemme når han taler.
Og Cherubims Vingers Lyd hørtes indtil den yderste Forgaard, ligesom den almægtige Guds Røst, naar han taler.
And the sound of the cherubims' wings was heard even to the outer court, as the voice of the Almighty God when he speaketh.
Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt i den ytre gården, som stemmen til den Allmektige Gud når han taler.
And the sound of the cherubim's wings was heard even in the outer court, like the voice of Almighty God when He speaks.
And the sound of the cherubims' wings was heard even to the outer court, as the voice of the Almighty God when he speaketh.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som Guds Allmektiges røst når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gårdsplassen, som Guds stemme – Den Mektige – når Han taler.
Lyden av kjerubenes vinger hørtes til og med i den ytre forgården, som Guds Allmektiges røst når han taler.
Lyden av de bevingede vesener kunne høres helt ut i den ytre gårdsplassen, lik stemmen til Herskeren over alt.
Yee and the sounde of the Cherubins wynges was herde in to the forecourte, like as it had bene the voyce of the almightie God, when he speaketh.
And the sound of the Cherubims wings was heard into the vtter court, as the voyce of the Almightie God, when he speaketh.
Yea and the sounde of the Cherubims winges was hearde into the fore court, lyke as it had ben the voyce of the almightie God when he speaketh.)
And the sound of the cherubims' wings was heard [even] to the outer court, as the voice of the Almighty God when he speaketh.
The sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaks.
And a noise of the wings of the cherubs hath been heard unto the outer court, as the voice of God -- the Mighty One -- in His speaking.
And the sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaketh.
And the sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaketh.
And the sound of the wings of the winged ones was clear even in the outer square, like the voice of the Ruler of all.
The sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaks.
The sound of the wings of the cherubim could be heard from the outer court, like the sound of the Sovereign God when he speaks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, svingte ikke hjulene bort fra dem.
17Når de sto, sto også hjulene; og når de hevet seg, hevet hjulene seg med dem, for den levende skapningens ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20Dette var den levende skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger, og under vingene deres var det noe som lignet menneskehender.
22Over hodene på de levende skapningene var det en hvelving, som glansen av en fryktinngytende krystall, utspent over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres utstrakte og rørte ved hverandre. Hver av dem hadde to vinger som dekket dem, og to som dekket kroppene deres.
24Jeg hørte lyden av vingene deres, som bruset av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene.
25Det lød en røst ovenfra hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto stille, senket de vingene.
1Jeg så, og se: På hvelvingen som var over hodene på kjerubene, var det noe som lignet en safirstein, som synet av en trone, som viste seg over dem.
2Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.
3Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgården.
4Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben til terskelen i tempelet. Tempelet ble fylt av skyen, og forgården ble fylt av glansen fra Herrens herlighet.
22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
6Da han bød mannen som var kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene», gikk han bort og stilte seg ved hjulet.
7Da rakte en kjerub hånden sin ut fra mellom kjerubene mot ilden som var mellom kjerubene; han tok av den og la det i hendene på ham som var kledd i lin. Han tok det og gikk ut.
8Under kjerubenes vinger viste det seg noe som lignet menneskehender.
9Jeg så, og se: fire hjul ved siden av kjerubene – ett hjul ved siden av hver kjerub – og hjulene så ut som krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om det var et hjul inni et hjul.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
13Lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort bulder.
10I Det aller helligste laget han to kjeruber som skulpturarbeid og overtrakk dem med gull.
11Kjerubenes vinger var til sammen tjue alen. Den ene kjerubens ene vinge var fem alen og nådde bort til husets vegg; den andre vingen, fem alen, nådde bort til vingen på den andre kjeruben.
12Og den andre kjerubens ene vinge var fem alen og nådde bort til husets vegg; den andre vingen, fem alen, var festet til vingen på den andre kjeruben.
13Slik var kjerubenes vinger utspente, tjue alen. De sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover, mot huset.
24Fem alen var den ene kjerubens ene vinge, og fem alen den andre; det var ti alen fra spiss til spiss av vingene.
26Begge kjerubene var ti alen høye.
27Han satte kjerubene i det innerste rommet i huset. Kjerubenes vinger var utspente, så den enes vinge rørte ved den ene veggen, og den andre kjerubens vinge rørte ved den andre veggen. Midt i huset rørte vingene deres ved hverandre, vinge mot vinge.
11Han fór på kjeruben og fløy, han svevde på vindens vinger.
7Prestene brakte Herrens paktark inn på plass, inn i husets innerste rom, det aller helligste, under kjerubenes vinger.
8Kjerubene bredte vingene ut over stedet der arken sto, og dekket arken og stavene ovenfra.
10Han bøyde himmelen og steg ned, tykt mørke var under hans føtter.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene og vingene, og hjulene, var fulle av øyne rundt om – hos dem alle fire, på hjulene deres.
13I mine ører ble hjulene kalt «Virvel».
20Kjerubene skal ha vingene utspent oppover og dekke soningslokket med vingene. Ansiktene deres skal vende mot hverandre; kjerubenes ansikter skal vende mot soningslokket.
9Kjerubene holdt vingene utspente oppover; med vingene dekket de soningslokket, og ansiktene deres vendte mot hverandre. Mot soningslokket var kjerubenes ansikter vendt.
3Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjeruben, som den var over, til tempelets terskel. Han ropte på mannen som var kledd i lin, han som hadde skriverens blekkhus ved beltet.
6Prestene bar Herrens paktkiste inn på dens plass, inn i husets indre, det aller helligste, under kjerubenes vinger.
7For kjerubene bredte vingene ut over stedet for kisten; kjerubene dannet dekke over kisten og bærestengene ovenfra.
2Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
3De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren, Allhærs Gud! Hele jorden er full av hans herlighet.
4Dørstolpene ristet ved røsten av ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
11Slik var ansiktene; vingene deres var utspente oppover. Hver hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to som dekket kroppene deres.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
89Når Moses gikk inn i møteteltet for å tale med ham, hørte han stemmen som talte til ham fra nådestolen over paktkisten, mellom kjerubene. Og han talte til ham.
5Over den var herlighetens kjeruber som skygget over soningsstedet. Om dette kan vi nå ikke tale i detalj.
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.