Esekiel 30:24
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og legge mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret for hans ansikt.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og legge mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret for hans ansikt.
Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg styrker armene til Babylons konge og legger mitt sverd i hans hånd. Jeg bryter armene til farao, og han skal stønne som en dødelig såret foran ham.
Og jeg vil styrke Babels konges armer og gi ham mitt sverd i hånden. Men faraos armer vil jeg bryte, og han skal stønne for hans ansikt som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til Babylons konge og legge mitt sverd i hans hånd; men Faraos armer skal falle, og han skal stønne som en død som er såret.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babel og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne for ham som en hardt såret mann.
Og jeg vil styrke armene til Babylons konge, og sette mitt sverd i hånden hans; men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne som en dødelig skadet mann.
Men jeg vil styrke kongen av Babels armer og legge mitt sverd i hans hånd, og bryte faraos armer, og han skal sukke foran ham som en dødssåret mann.
Jeg vil styrke armen til Babels konge og gi mitt sverd i hans hånd, men bryte armen til farao, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og plassere mitt sverd i hans hånd; men Faraos armer skal jeg knuse, og han skal støne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte Faraos armer, og han skal stønne foran ham som en dødelig såret mann.
Jeg skal styrke armene til kongen av Babylon og legge sverdet mitt i hans hånd, men bryte armene til Farao, og han skal stønne for ham som en dødelig såret.
I will strengthen the arms of the king of Babylon and place my sword in his hand. But I will break Pharaoh's arms, and he will groan before him like the mortally wounded.
Jeg skal styrke armene til Babylons konge og gi ham mitt sverd i hånden, men jeg skal brekke armene til farao, og han skal skrike av smerte som en dødssåret mann foran ham.
Men jeg vil styrke Kongen af Babels Arme, og give mit Sværd i hans Haand, og sønderbryde Pharaos Arme, og han skal sukke for hans Ansigt, som den sukker, der er (dødelig) saaret.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
Og jeg vil styrke armen til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd; men jeg vil bryte armene til farao, og han skal stønne for ham med stønningen av en dødelig såret mann.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he will groan before him with the groanings of a mortally wounded man.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon, og legge mitt sverd i hans hånd, men jeg vil bryte faraos armer, og han skal stønne foran ham med stønninger som en dødelig såret mann.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon, og gi mitt sverd i hans hånd. Jeg vil brekke Faraos armer, og han skal stønne som den sårede foran ham.
Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon og sette mitt sverd i hans hånd: men jeg vil bryte faraos armer, og han skal jamre foran ham med de skrekkslagne jammerropene til en dødelig såret mann.
Jeg vil gjøre hendene til kongen av Babylon sterke og legge mitt sverd i hans hånd: men Faraos hender vil være ødelagt, og han vil ropte av smerte foran ham som en mann såret til døden.
Agayne I will strength ye arme of the kinge of Babilo, & geue him my swearde in his hode: but I wil breake Pharaos arme, so yt he shal holde it before him piteously, like a wounded man.
And I will strengthen the arme of the King of Babel, and put my sworde in his hand, but I will breake Pharaohs armes, and he shall cast out sighings, as the sighings of him, that is wounded before him.
Againe, I will strengthen the arme of the king of Babylon, and geue hym my sword in his hande: but I will breake Pharaos armes, and he shall grone the grodinges of a deadly wounded man before hym:
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break Pharaoh's arms, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded [man].
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And strengthened the arms of the king of Babylon, And I have given My sword into his hand, And I have broken the arms of Pharaoh, And he hath groaned the groans of a pierced one -- before him.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
And I will make the arms of the king of Babylon strong, and will put my sword in his hand: but Pharaoh's arms will be broken, and he will give cries of pain before him like the cries of a man wounded to death.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and put my sword in his hand: but I will break the arms of Pharaoh, and he shall groan before him with the groanings of a deadly wounded man.
I will strengthen the arms of the king of Babylon, and I will place my sword in his hand, but I will break the arms of Pharaoh, and he will groan like the fatally wounded before the king of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Jeg vil styrke armene til kongen av Babylon, men faraos armer skal falle. Da skal de kjenne at jeg er Herren når jeg legger mitt sverd i hånden på kongen av Babylon, og han rekker det ut mot Egypts land.
26Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
18I Tafnes skal dagen mørknes når jeg bryter Egypts åk der. Stoltheten over hennes styrke tar slutt i henne. En sky skal dekke henne, og døtrene hennes skal føres i fangenskap.
19Så vil jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.
20I det ellevte året, i den første måneden, på den sjuende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg:
21Menneskesønn, jeg har brukket armen til farao, kongen av Egypt. Se, den er ikke blitt forbundet for å få legedom; det er ikke lagt bandasje på den for å binde den og gjøre den sterk, så han kan gripe sverdet.
22Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot farao, kongen av Egypt. Jeg vil bryte armene hans, den sterke og den som er brukket, og jeg lar sverdet falle ut av hånden hans.
23Jeg vil spre egypterne blant folkene og strø dem ut i landene.
10Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på folkemengden i Egypt ved Nebukadnesar, kongen av Babylon.
11Han og folket hans, de hensynsløse folkeslagene, blir ført inn for å ødelegge landet. De skal trekke sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
10Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
12Jeg feller din hær ved heltenes sverd, alle de nådeløse blant folkene. De skal plyndre Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utryddet.
31Farao skal se dem og trøste seg over hele sin mengde – farao og hele hans hær, de som er drept med sverd, sier Herren Gud.
32For jeg lot min redsel komme over de levendes land. Og han ble lagt midt blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd – farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
4Sverdet kommer over Egypt, og angst skal ta Kusj når de falne faller i Egypt; hennes mengde blir tatt bort, og hennes grunnvoller blir revet ned.
30Så sier Herren: Se, jeg overgir farao Hofra, kongen av Egypt, i hendene på fiendene hans og dem som står ham etter livet, slik jeg overgav Sidkia, kongen av Juda, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, hans fiende som sto ham etter livet.
19Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg gir Nebukadnesar, kongen av Babylon, landet Egypt. Han skal ta bort rikdommen hennes, plyndre hennes bytte og røve hennes gods; det skal være lønn for hæren hans.
20Som lønn for arbeidet han gjorde der, har jeg gitt ham landet Egypt; de har arbeidet for meg, sier Herren Gud.
4Jeg overgir Egypt i hendene på harde herrer, og en mektig konge skal herske over dem, sier Herren over hærskarene.
8Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypt, og alle hennes hjelpere blir knust.
17Farao skal ikke hjelpe ham med stor hær og stor styrke i krigen når det kastes opp en voll og bygges en beleiringsmur for å utrydde mange liv.
6Da skal alle som bor i Egypt kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en sivstav som støtte for Israels hus.
7Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen på dem; og når de støttet seg til deg, brast du og fikk alle hoftene deres til å skjelve.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg fører sverd over deg og utrydder mennesker og dyr fra deg.
15Jeg vil utøse min vrede over Sin, Egypts festning, og jeg vil utrydde folkemengden i No.
16Jeg setter ild på Egypt; Sin skal vri seg i smerte, No skal brytes opp, og Nof skal ha trengsler dag etter dag.
13Så sier Herren Gud: Jeg vil utrydde avgudene og få gudebildene til å opphøre i Nof. En fyrste fra Egypts land skal ikke mer finnes, og jeg skal legge frykt over Egypts land.
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
25Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg gjør opp med Amon fra No og med farao og Egypt, med deres guder og deres konger – ja, med farao og med dem som setter sin lit til ham.
2Jeg egger egypter mot egypter; de skal kjempe, mann mot bror og mann mot sin neste, by mot by og rike mot rike.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.
3Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, farao, konge av Egypt, du store krokodille som ligger midt i elvene dine og sier: «Nilen er min; det er jeg som har laget den.»
15Jeg har tuktet og styrket armene deres, men mot meg legger de onde planer.
6Så sier Herren: Egypternes støttespillere skal falle, og stoltheten over hennes styrke skal synke. Fra Migdol til Syene skal de falle i landet for sverdet, sier Herren Gud.
13Dette er ordet som Herren talte til profeten Jeremia om at Nebukadnesar, kongen av Babel, skulle komme for å slå landet Egypt.
14Forkynn i Egypt, la det høres i Migdol! La det høres i Nof og Tahpanhes! Si: Still deg opp og gjør deg klar, for sverdet fortærer omkring deg.
7Egypts hjelp er tomhet og intet. Derfor har jeg kalt henne: «Rahab som sitter stille.»
11Han skal komme og slå landet Egypt. Den som er bestemt for døden, til døden; den som til fangenskap, til fangenskap; den som til sverd, til sverdet.
4Farao skal ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt med store straffedommer.
5Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra dem.
15Når jeg gjør Egypts land til ødemark og landet blir lagt øde, ribbet for alt som fyller det, når jeg slår alle som bor der, da skal de kjenne at jeg er Herren.
2Menneske, løft en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du lignet en ungløve blant folkene, men du er som en krokodille i havet. Du brøt fram i elvene dine, gjorde vannet grumset med føttene dine og tråkket ned elvene deres.
6Se, du stoler på denne knekte rørstaven, Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
5Jeg selv vil stride mot dere med utstrakt hånd og sterk arm, i vrede, harme og stor forbitrelse.
13Jeg vil hjemsøke dem som bor i landet Egypt, slik jeg hjemsøkte Jerusalem – med sverd, med sult og med pest.
18«Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min herlighet på farao, på vognene hans og på rytterne hans.»
3Men faraos vern skal bli dere til skam, og lyet i Egypts skygge til vanære.
3For Egypt er mennesker og ikke Gud; hestene deres er kjøtt og ikke ånd. Når Herren strekker ut sin hånd, snubler hjelperen, den som blir hjulpet faller, og begge sammen går til grunne.
10Derfor, se, jeg er mot deg og mot elvene dine. Jeg gjør Egypts land til ruiner, en øde ørken, fra Migdol til Syene og helt til grensen mot Kusj.