1 Mosebok 30:37

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jakob tok friske stenger av poppel, mandeltre og platan. Han skar striper i dem og avdekket det hvite som var på stengene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 31:9-9 : 9 «Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.» 10 «Det skjedde da flokken var i brunst: Jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, bukkene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og spettet.» 11 «Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’» 12 «Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’» 13 «Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
  • Esek 31:8 : 8 Ingen sedre i Guds hage kunne måle seg med det; sypresser kunne ikke lignes med dets grener, og platantrær var ikke som dets skudd. Intet tre i Guds hage kunne sammenlignes med det i skjønnhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38De stengene han hadde strøket striper i, satte han i vanntrauene, i rennekene med vann, der småfeet kom for å drikke, rett foran dyrene. De gikk i brunst når de kom for å drikke.

    39Dyrene parret seg foran stengene, og flokken fødte stripete, flekkete og spraglete unger.

    40Jakob skilte lammene ut og vendte flokkens ansikt mot de stripete og mot alt det mørke i Labans flokk. Han skaffet seg egne flokker og satte dem ikke sammen med Labans flokk.

    41Hver gang de sterke dyrene gikk i brunst, la Jakob stengene i rennekene foran øynene på flokken, for å få dem til å pare seg ved stengene.

    42Men når dyrene var svake, la han dem ikke der. De svake ble Labans, og de sterke ble Jakobs.

  • 78%

    32I dag vil jeg gå gjennom hele flokken din og skille ut derfra alle flekkete og spraglete dyr, alle mørke blant sauene og de spraglete og flekkete blant geitene. Det skal være min lønn.

    33Min rettskaffenhet skal vitne for meg i morgen når du kommer for å se over lønnen min hos deg: Hvert dyr som ikke er flekkete eller spraglete blant geitene og mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet hos meg.»

    34Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»

    35Samme dag skilte han ut bukkene som var stripete og spraglete, og alle geitene som var flekkete og spraglete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alt det mørke blant sauene. Han ga dem i hendene på sønnene sine.

    36Han satte en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette de gjenværende flokkene til Laban.

  • 12«Han sa: ‘Løft nå blikket og se: Alle bukkene som parer seg med flokken, er stripete, flekkete og spettet. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.’»

  • 73%

    8«Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken flekkete unger; og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din,’ så fikk hele flokken stripete unger.»

    9«Slik tok Gud buskapen fra faren deres og ga den til meg.»

    10«Det skjedde da flokken var i brunst: Jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, bukkene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og spettet.»

  • 69%

    18Han drev av sted all buskapen sin og all eiendommen han hadde vunnet, buskapen han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i landet Kanaan.

    19Mens Laban var borte for å klippe flokken sin, stjal Rakel husgudene som tilhørte faren hennes.

    20Jakob lurte Laban arameeren ved ikke å fortelle ham at han flyktet.

  • 69%

    9Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med flokken som tilhørte faren hennes, for hun var gjeter.

    10Da Jakob så Rakel, datter av Laban, hans mors bror, og så Labans småfe, gikk Jakob bort og rullet steinen fra brønnens åpning og vannet flokken til Laban, hans mors bror.

  • 4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ut på marken, der flokken hans var.

  • 68%

    32«Den hos hvem du finner dine guder, skal ikke få leve. Se selv, i våre slektningers nærvær: Finn ut hva jeg har hos meg, og ta det.» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i teltene til de to trellkvinnene, men fant ingenting. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

    34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsadelen og satt seg oppå dem. Laban gjennomsøkte hele teltet uten å finne dem.

  • 25Da nådde Laban Jakob. Jakob hadde slått opp teltet sitt i fjellet, og Laban lot sine slektninger slå leir på Gilead-fjellet.

  • 51Laban sa til Jakob: «Se varden her, og se støtten som jeg har reist mellom meg og deg.

  • 67%

    36Da ble Jakob harm og tok til rette med Laban. Han sa: «Hva er min forseelse, hva er min synd, siden du har jaget meg slik?

    37Du har ransaket alle eiendelene mine. Hva har du funnet av ting fra ditt hus? Legg det fram her for mine og dine slektninger, så får de dømme mellom oss to!

  • 67%

    1Han hørte Labans sønners ord: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han skaffet seg all denne rikdommen.»

    2Jakob la merke til hvordan Laban så ut mot ham; se, han var ikke lenger mot ham som før.

  • 7værskinn som er rødfarget, fint lær og akasietre,

  • 4Han laget bærestenger av akasietre og kledde dem med gull.

  • 67%

    7Da forsamlingen samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot møteteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.

    8Moses og Aron kom fram foran møteteltet.

    9Herren talte til Moses og sa:

  • 31Han laget tverrstenger av akasietre: fem til plankene på den ene siden av tabernaklet.

  • 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

  • 28Han laget bærestengene av akasietre og kledde dem med gull.

  • 4De ga Jakob alle de fremmede gudene som de hadde, og øreringene som de hadde i ørene. Jakob gravde dem ned under eika ved Sikem.

  • 2Han fikk øye på en brønn ute på marken, og se: Der lå tre saueflokker ved den. For fra denne brønnen vannet de flokkene, og steinen over brønnens åpning var stor.