1 Mosebok 42:32
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i landet Kanaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en er borte, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; en finnes ikke lenger, og den yngste er i dag med vår far i Kanaan.
Vi var tolv brødre, sønner av vår far. En av oss er ikke mer, og den yngste er hos faren vår i Kanaan."
32 Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. En er ikke mer, og den yngste er denne dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
"We are twelve brothers, sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is now with our father in Canaan."'
Vi er tolv brødre, sønner av én far. Én er ikke mer, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
Vi vare tolv Brødre, vor Faders Sønner; den Ene er ikke til, og den Yngste er endnu hos vor Fader i Canaans Land.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the younst is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av én far. En er ikke lenger, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.'
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er død, og den yngste er nå hos vår far i Kanaans land.
We be.xij. bretren sones of oure father one is awaye and the yongest is now with oure father in the lande of Canaan.
but are twolue brethren the sonnes of oure father: one is awaye, and the yongest is yet this daye wt oure father in the lande of Canaan,
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is not, and the yongest is this day with our father in the land of Canaan.
We be twelue brethren, sonnes of our father: one is away, and the youngest is this day with our father in the lande of Chanaan.
We [be] twelve brethren, sons of our father; one [is] not, and the youngest [is] this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
we `are' twelve brethren, sons of our father, the one is not, and the young one `is' to-day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
we are twelve brethren, sons of our father; one is not, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is dead, and the youngest is now with our father in the land of Canaan.
We are twelve brothers, sons of our father; one is no more, and the youngest is this day with our father in the land of Canaan.'
We are from a family of twelve brothers; we are the sons of one father. One is no longer alive, and the youngest is with our father at this time in the land of Canaan.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De sa til ham: Nei, herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige. Dine tjenere har aldri vært spioner.
12Men han sa til dem: Nei! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
15Dette skal prøve dere: Så sant Farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send én av dere for å hente broren deres. Dere andre skal holdes i forvaring, så det kan bli prøvd om det dere sier, er sant. Men hvis ikke—så sant Farao lever—er dere spioner!
33Da sa mannen, herren over landet, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli igjen hos meg. Ta med dere korn for å bøte på hungersnøden i hjemmene deres, og dra av sted.
34Kom så med den yngste broren deres til meg. Da skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Jeg skal gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
23Da sa du til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke mer få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, min far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi svarte: Vi kan ikke dra ned. Bare hvis vår yngste bror er med oss, kan vi dra ned; for vi kan ikke komme fram for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en sønn han fikk i sin alderdom, en ung gutt. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen etter sin mor, og hans far elsker ham.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
4Hvis du sender broren vår med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
8Da sa Juda til sin far Israel: Send gutten med meg, så reiser vi av gårde, så vi kan leve og ikke dø—både vi og du og våre små.
19Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
2Han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Ti av Josefs brødre dro da ned for å kjøpe korn fra Egypt.
36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
37Da sa Ruben til sin far: Du kan ta livet av mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
12Brødrene hans gikk for å gjete farens småfe i Sikem.
32Mennene er gjetere – de har alltid drevet med buskap – og de har tatt med seg småfeet og storfeet og alt de eier.»
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
22Og andre penger har vi tatt med i hendene for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene våre i sekkene.
8Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?