1 Mosebok 46:30
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ditt ansikt, for du lever ennå.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
Then Israel said to Joseph, 'Now I am ready to die, since I have seen your face and know you are still alive.'
Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
Da sagde Israel til Joseph: Jeg vil nu (gjerne) døe, efterat jeg haver seet dit Ansigt, at du er endnu levende.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
And Israel said to Joseph, Now let me die, since I have seen your face, because you are still alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Og Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter å ha sett ditt ansikt, for du er fortsatt i live.'
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
And Israel sayd vnto Ioseph: Now I am cotet to dye in somoch I haue sene the that thou art yet alyue.
Then sayde Israel vnto Ioseph: Now am I content to dye, for so moch as I haue sene thy face, that thou art yet alyue.
And Israel sayde vnto Ioseph, Now let me die, since I haue seene thy face, and that thou art yet aliue.
And Israel sayd vnto Ioseph: nowe am I content to dye, insomuche as I haue seene thy face, and because thou art yet aliue.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou [art] yet alive.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
and Israel saith unto Joseph, `Let me die this time, after my seeing thy face, for thou `art' yet alive.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said to Joseph, Now that I have seen you living again, I am ready for death.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
Israel said to Joseph,“Now let me die since I have seen your face and know that you are still alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De fortalte ham: «Josef lever ennå! Han er hersker over hele landet Egypt.» Men hjertet hans stivnet, for han trodde dem ikke.
27Så fortalte de ham alle Josefs ord som han hadde talt til dem. Da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk Jakob, faren deres, nytt liv.
28Israel sa: «Det er nok! Josef, min sønn, lever ennå. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
8Israel så Josefs sønner og sa: «Hvem er disse?»
9Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
10Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
12Så tok Josef dem bort fra knærne hans, og han kastet seg til jorden med ansiktet mot jorden.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for at han skulle vise veien foran dem til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte Israel, sin far, i Gosen. Han kom fram for ham, falt ham om halsen og gråt lenge ved halsen hans.
29Da tiden kom da Israel skulle dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: Dersom jeg har funnet velvilje i dine øyne, legg, vær så snill, hånden din under låret mitt og vis meg godhet og trofasthet: Begraver meg ikke i Egypt!
30Når jeg legger meg til hvile hos fedrene mine, skal du føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav. Han svarte: Jeg skal gjøre som du sier.
24Josef sa til brødrene sine: Jeg er i ferd med å dø. Men Gud vil sannelig se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han med ed lovet Abraham, Isak og Jakob.
25Josef lot Israels sønner sverge og sa: Gud vil sannelig se til dere, og da skal dere føre knoklene mine opp herfra.
26Så døde Josef, hundre og ti år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1Josef kastet seg over sin far, gråt over ham og kysset ham.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
4Da sørgedagene var over, talte Josef til Faraos hoff og sa: Dersom jeg har funnet nåde i deres øyne, tal, vær så snill, til Farao og si:
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
1Etter dette ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Det ble sagt til Jakob: «Se, din sønn Josef kommer til deg.» Da samlet Israel krefter og satte seg opp i sengen.
3Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
4«Jeg går selv ned med deg til Egypt, og jeg skal også føre deg opp igjen. Josef skal legge hånden på øynene dine.»
16Så sendte de bud til Josef og sa: Din far ga dette påbudet før han døde:
22Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus. Josef levde hundre og ti år.
15Han velsignet Josef og sa: «Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret framfor, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
9Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: «Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!»
7Josef førte så sin far Jakob inn og stilte ham fram for farao, og Jakob velsignet farao.
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
27Han spurte dem hvordan de hadde det, og sa: Står det bra til med deres gamle far som dere fortalte om? Lever han ennå?
21Da sa du til dine tjenere: Før ham ned til meg, så jeg kan se ham.